Søken etter det ukjente ved hjelp av magi og spiritisme
Kapittel 4
Søken etter det ukjente ved hjelp av magi og spiritisme
1. Hva sa Paulus til atenerne på Areopagos? Hvorfor?
«ATENSKE menn, jeg ser at dere i alle ting synes å være mer hengitt til frykten for guddommene enn andre.» (Apostlenes gjerninger 17: 22, NW) Dette sa den kristne apostelen Paulus til en folkemengde som var samlet på Areopagos eller Mars-høyden i oldtidens Aten. Paulus sa dette fordi han tidligere hadde lagt merke til at «byen var full av avgudsbilder». — Apostlenes gjerninger 17: 16.
2. Hva var det som viste at atenerne hadde stor frykt for gudene?
2 Paulus hadde uten tvil sett fremstillinger av en rekke greske og romerske guder i denne verdensbyen, og det var tydelig at folk var sterkt engasjert i tilbedelsen av gudene. Av frykt for at de kunne komme til å forsømme å dyrke en eller annen viktig eller mektig gud som dermed kunne bli vred, tilbad atenerne til og med «en ukjent Gud». (Apostlenes gjerninger 17: 23) Det var et tydelig vitnesbyrd om deres frykt for gudene.
3. Var frykt for gudene noe som var særegent for atenerne?
3 Atenerne i det første århundre er naturligvis ikke de eneste som har næret frykt for gudene, særlig for ukjente guder. En slik frykt har i tusener av år behersket nær sagt hele menneskeheten. Mange steder i verden er nesten hvert eneste trekk ved folks liv enten direkte eller indirekte knyttet til guder eller ånder. Som vi har sett i det foregående kapitlet, var mytene til egypterne, grekerne, romerne, kineserne og andre i oldtiden fulle av beretninger om guder og ånder, som spilte en viktig rolle både for den enkelte og for hele folket. I middelalderen verserte det mange historier i kristenheten om alkymister, trollmenn og hekser. Og situasjonen er ikke stort annerledes i dag.
Riter og overtro i dag
4. Nevn noen populære skikker som tydeligvis har tilknytning til guder eller ånder.
4 Enten folk er klar over det eller ikke, er det mye av det de foretar seg, som har forbindelse med overtroiske skikker eller oppfatninger, og noe er også knyttet til guder eller ånder. Visste du for eksempel at fødselsdagsfeiring har sin opprinnelse i astrologi, som legger stor vekt på det nøyaktige tidspunkt for fødselen? Hva med fødselsdagskaken? Den ser ut til å ha forbindelse med den greske gudinnen Artemis. Hennes fødselsdag ble feiret med måneformede honningkaker med lys på. Eller visste du at det å kle seg i svart i begravelser opprinnelig var et knep man tydde til for å unngå de onde ånders oppmerksomhet, ettersom de etter sigende lå på lur ved slike anledninger? Noen negrer i Afrika maler seg hvite, og sørgende i andre land kler seg i uvanlige farger for at åndene ikke skal kjenne dem igjen.
5. Nevn noen utbredte overtroiske oppfatninger som du kjenner til.
5 Folks overtro og frykt kommer også til uttrykk på mange andre måter. I den vestlige verden mener mange at det betyr ulykke å knuse et speil, å se en svart katt eller å gå under en stige, og den samme betydning blir tillagt torsdag eller fredag den 13., alt etter hvor man bor. Når japanerne tar på seg sin kimono, legger de den venstre siden over den høyre, for det å legge den høyre siden over den venstre er forbeholdt lik. Husene deres har ingen vinduer eller dører som vender mot nordøst, og det er for at demonene, som sies å komme fra den retningen, ikke skal finne inngangen. På Filippinene tar folk skoene av de døde og setter dem ved siden av bena deres før begravelsen, slik at «Sankt» Peter skal ta imot dem. Når de gamle vil ha de unge til å oppføre seg skikkelig, peker de på «mannen i månen» og sier at det er «Sankt» Mikael, som følger med og skriver ned hvordan de oppfører seg.
6. I hvilken grad er folk opptatt av spiritisme i vår tid?
6 Troen på ånder og guder gir seg imidlertid ikke bare utslag i tilsynelatende harmløse skikker og overtroiske oppfatninger. Både i primitive og i moderne samfunn har folk tydd til ulike midler for å få herredømme over eller blidgjøre skremmende ånder og oppnå de godgjørende åndenes gunst. Det er kanskje mest nærliggende å tenke på folk i fjerne jungler eller fjellstrøk som rådfører seg med spiritistiske medier, medisinmenn og sjamaner (magiprester) når de er syke eller på annen måte trenger hjelp. Men også folk i store og små byer henvender seg til astrologer, synske personer, spåkoner og sannsigere for å høre hva framtiden vil bringe, eller for å få hjelp til å treffe viktige avgjørelser. Noen beskjeftiger seg med den slags med stor entusiasme, trass i at de i hvert fall i navnet tilhører et religionssamfunn. Mange andre har gjort spiritisme, svart magi og det okkulte til sin religion.
7. Hvilke spørsmål skal vi nå undersøke?
7 Hva er kilden eller opprinnelsen til alt dette? Er det bare andre måter å nærme seg Gud på? Og det viktigste spørsmålet: Hva oppnår de som beskjeftiger seg med slike ting? For å finne svarene på disse spørsmålene må vi gå bakover i menneskenes historie og skaffe oss et lite innblikk i deres første former for gudsdyrkelse.
En dragning mot det ukjente
8. Hvilken enestående egenskap skiller menneskene fra dyrene?
8 Stikk i strid med hva evolusjonistene kanskje vil påstå, har mennesket en åndelig dimensjon som skiller det helt ut fra dyrene og hever det over dem. Det er født med trangen til å utforske det ukjente. Mennesket har alltid grublet over spørsmål som: Hva er meningen med livet? Hva skjer når vi dør? Hva er menneskets forhold til den materielle verden og til universet? Det blir også drevet av en higen mot noe som er høyere eller mektigere enn det selv, for å få et visst herredømme over sitt liv og sine omgivelser. — Salme 8: 4, 5; Forkynneren 3: 11; Apostlenes gjerninger 17: 26—28.
9. Hvordan beskriver en forfatter «åndelighet»?
9 Ivar Lissner uttrykte det på denne måten: «Vi kan bare undre oss over den iherdighet menneskene opp gjennom historien har lagt for dagen i sine bestrebelser for å nå noe som ligger utenfor dem selv. De har aldri brukt sine krefter utelukkende på å skaffe seg de nødvendige ting i livet. De har alltid vært på leting, famlet seg framover, traktet etter det uoppnåelige. Denne underlige og iboende trang hos menneskene er deres åndelighet.» — Man, God and Magic.
10. Hva er det som viser at mennesket har en naturlig trang til å søke Gud?
10 De som ikke tror på Gud, har naturligvis en noe annen oppfatning. De setter gjerne denne menneskelige tilbøyeligheten i forbindelse med menneskenes behov, psykologiske og andre, som vi så i kapittel 2. Men er det ikke en kjensgjerning at folks første reaksjon når de er i fare eller i en fortvilt situasjon, som oftest er at de vender seg til Gud eller en eller annen høyere makt og ber om hjelp? Slik var det før, og slik er det i dag. Ivar Lissner sa derfor videre: «Ingen som har drevet forskning blant de eldste primitive folkeslag, kan unngå å se at de alle har et gudsbegrep, at de har en klar og levende forestilling om et høyeste vesen.»
11. Hva har menneskenes forsøk på å komme i kontakt med det ukjente ført til? (Jevnfør Romerne 1: 19—23.)
11 Noe helt annet er hvordan menneskene har gått fram for å tilfredsstille sin medfødte trang til å nå fram til det ukjente. Jegere og gjetere blant nomadefolkene skalv av redsel for villdyrene. Bøndene var særlig berørt av værforandringene og de skiftende årstidene. De som bodde i junglene, reagerte helt annerledes enn de som bodde i ørkenene eller i fjellområdene. Alt etter hva folk fryktet for, og hvilke behov de hadde, utviklet de en sann variasjon av religiøse skikker som de håpet skulle hjelpe dem til å appellere til de velvillige gudene og blidgjøre de skremmende.
12. Hvilke trekk går igjen i folks religiøse skikker overalt?
12 Til tross for dette religiøse mangfoldet kan vi imidlertid se visse felles trekk i disse skikkene. Vi ser ærbødighet og ærefrykt for hellige ånder og overnaturlige krefter, bruken av magi, forutsigelser av framtiden ved hjelp av tegn og varsler, astrologi og en rekke metoder for spådomskunst. Når vi gransker disse trekkene, vil vi se at de har spilt en viktig rolle for utformingen av folks religiøse tenkesett over hele verden og opp gjennom tidene, også i dag.
Hellige ånder og overnaturlige krefter
13. Hva må ha forundret folk før i tiden?
13 Folks liv i de tidligste tider var tilsynelatende fylt av mysterier. Det skjedde så mye som de syntes var uforklarlig og forunderlig. De kunne for eksempel ikke forstå hvordan et sunt og friskt menneske plutselig kunne bli sykt, hvorfor himmelen ikke gav regn til vanlig tid, eller hvorfor et bart og tilsynelatende livløst tre ble grønt og fullt av liv en bestemt tid på året. Selv deres egen skygge, hjerteslagene og åndedrettet var mysterier.
14, 15. Hvordan prøvde menneskene sannsynligvis å forklare det uforklarlige, ettersom de manglet forståelse og veiledning? (Jevnfør 1. Samuelsbok 28: 3—7.)
14 Det var bare naturlig at menneskene med deres medfødte dragning mot det åndelige tilskrev disse gåtefulle tingene og hendelsene en overnaturlig makt. Men fordi de manglet den rette veiledning og forståelse, ble deres verden snart fylt av sjeler, ånder, gjenferd og demoner. Algonquian-indianerne i Nord-Amerika kaller for eksempel et menneskes sjel otahchuk, som betyr «hans skygge», og malayene i Sørøst-Asia tror at når et menneske dør, forlater sjelen legemet gjennom neseborene. I dag er troen på ånder og de dødes sjeler — og forsøkene på å kommunisere med dem på en eller annen måte — utbredt nær sagt over hele verden.
15 Også andre ting i naturen — solen, månen, stjernene, havene, elvene og fjellene — så ut til å være levende og øve direkte innflytelse på menneskenes virksomhet. Ettersom disse tilsynelatende hadde sin egen verden, ble de personifisert som ånder og guddommer, noen godgjørende og hjelpsomme, andre onde og farlige. Tilbedelsen av skapte ting kom til å få en fremtredende plass i nesten alle religioner.
16. Hvordan kom tilbedelsen av ånder, guder og hellige gjenstander til uttrykk?
16 Vi kan finne trosoppfatninger av denne typen i religionene til praktisk talt hver eneste sivilisasjon i oldtiden. Babylonerne og egypterne tilbad sine sol-, måne- og stjernebildeguder. Husdyr og ville dyr ble også dyrket. Hinduene er kjent for sitt panteon av guder, som omfatter millioner. Kineserne har alltid hatt sine hellige fjell og sine elveguder, og de dyrker sine forfedre. Druidene på De britiske øyer regnet eiketrærne som hellige, og de viste mistelteiner som vokste på eiketrær, spesiell ærbødighet. Senere kom grekerne og romerne med sine bidrag. Troen på ånder, gudeskikkelser, sjeler, demoner og hellige gjenstander av alle slag ble solid grunnfestet.
17. Hvordan blir det skapte tilbedt også i vår tid?
17 Noen vil kanskje betrakte alle slike oppfatninger som overtro, men vi finner fremdeles disse oppfatningene i de religiøse skikkene som blir fulgt av mange rundt om i verden. Noen tror fremdeles at visse fjell, elver, steiner med underlig form, gamle trær og en rekke andre ting er hellige, og de tilber dem og bygger altere, helligdommer og templer ved dem. Elven Ganges er for eksempel hellig for hinduene, og hinduenes høyeste ønske er å få et bad i elven mens de lever, og å få sin aske strødd ut over den når de dør. For buddhistene er det en helt spesiell opplevelse å tilbe ved valfartsstedet Bodh Gaya i India, hvor Buddha skal ha oppnådd «oppvåkning» under et bodhitre. I Mexico krabber katolikker på knærne til den basilikaen som er viet Vår Frue av Guadalupe, eller bader i det «hellige» vannet ved valfartsstedet Lourdes i Frankrike for å bli mirakuløst helbredet. Det er fremdeles mange som ærer og dyrker det skapte i stedet for Skaperen. — Romerne 1: 25.
Hvordan magien oppstod
18. Hva førte troen på ånder og guder til?
18 Så snart den oppfatning at den livløse verden var full av gode og dårlige ånder, var blitt rotfestet, var det neste skritt nærliggende — å forsøke å komme i forbindelse med de gode åndene for å få veiledning og velsignelse og å blidgjøre de onde åndene. Resultatet var magi, som har vært svært utbredt blant praktisk talt hvert eneste folk både før og nå. — 1. Mosebok 41: 8; 2. Mosebok 7: 11, 12; 5. Mosebok 18: 9—11, 14; Jesaja 47: 12—15; Apostlenes gjerninger 8: 5, 9—13; 13: 6—11; 19: 18, 19. *
19. a) Hva er magi? b) Hvorfor tror mange på magi?
19 I den mest grunnleggende forstand er magi et forsøk fra menneskers side på å få herredømme over eller undertvinge naturkreftene eller overnaturlige krefter. Ettersom folk i tidligere samfunn ikke kjente den egentlige årsaken til mange dagligdagse hendelser, trodde de at de kunne frembringe visse ønskede virkninger ved å gjenta visse magiske ord eller trylleformularer eller ved å utføre visse symbolske handlinger. Det som fikk folk til å tro på denne formen for magi, var at noe av det de gjorde, faktisk virket. Det fortelles for eksempel at medisinmennene — som i virkeligheten var magikere eller trollmenn — på Mentawaiøyene vest for Sumatra oppnådde overraskende gode resultater når det gjaldt å kurere folk for diaré. De syke ble bedt om å legge seg på magen ved kanten av en klippe og fra tid til annen slikke på bakken. Hva var grunnen til at dette virket? Jorden på klippen inneholdt kaolin, en hvit leire som er en vanlig bestanddel i noen av vår tids legemidler mot diaré.
20. Hvordan gikk det til at magien kom til å beherske folks liv?
20 Etter noen slike suksesser var folk snare til å glemme alle de gangene man ikke hadde oppnådd resultater, og magikernes anseelse økte. Folk så opp til dem og aktet dem høyt — prester, høvdinger, sjamaner, medisinmenn, heksedoktorer og medier. Folk gikk til dem med sine problemer, for eksempel for å bli helbredet eller for å forebygge sykdom, for å finne tapte gjenstander, for å få utpekt tyver, for å avverge ond innflytelse og for å få hevn over sine fiender. Til slutt hadde det oppstått en lang rekke overtroiske skikker og seremonier som ble fulgt i slike og andre situasjoner i livet, for eksempel i forbindelse med fødsler, inntreden i de voksnes rekker, forlovelse, inngåelse av ekteskap, død og begravelse. Magien med dens makt og mysterier kom snart til å dominere alle sider av folks liv.
Regndans og trolldom
21, 22. Hva menes med «likhetsmagi»? Nevn eksempler.
21 Trass i at de forskjellige folkeslags skikker med hensyn til magi er preget av stor variasjon, er de grunnleggende ideene bak dem bemerkelsesverdig like. Man har for eksempel den tanken at likt frembringer likt, at man kan fremkalle en virkning ved å etterligne det man ønsker skal skje. Det blir av og til kalt imitativ magi, likhetsmagi. Når avlingen til omaha-indianerne i Nord-Amerika var truet på grunn av regnmangel, danset de rundt et kar med vann. En av dem tok så en munnfull av vannet og spyttet det ut i luften for å etterligne en regnskur. I et annet tilfelle kunne en mann rulle rundt på bakken som en såret bjørn for å sikre seg at han ville ha hell med seg under bjørnejakten.
22 Andre folkeslag hadde mer detaljerte seremonier, som omfattet messing og ofringer. Kineserne pleide å lage en stor drake av papir eller tre som skulle forestille regnguden, og marsjerte rundt med den. Noen ganger tok de bildet av guden ut av templet og satte det i solen for at det skulle føle varmen og kanskje sende regn. Ngoni-folket i Øst-Afrika har en seremoni som går ut på at de heller øl i en kanne som de graver ned i et regntempel, og så ber de: «Herre Chauta, du har forherdet ditt hjerte mot oss; hva vil du vi skal gjøre? Vi kommer til å omkomme. Gi dine barn regn; der er ølet vi har gitt deg.» Så drikker de det ølet som er igjen. Deretter synger og danser de og rister grener som er dyppet i vann.
23. Hvordan oppstod hekseri og trolldom? (Jevnfør 3. Mosebok 19: 31; 20: 6, 27; 5. Mosebok 18: 10—13.)
23 En annen tanke som ligger til grunn for magiske handlinger, er at gjenstander som har tilhørt en person, fortsetter å virke på ham selv etter at han ikke har dem lenger. Dette førte til den form for trolldom hvor folk benytter noe som en gang har tilhørt en bestemt person. Så sent som på 1500- og 1600-tallet trodde folk i England og ellers i Europa at hekser og trollmenn kunne skade folk på denne måten. Man laget blant annet en voksdukke som forestilte en person, og stakk nåler i den, skrev navnet hans på et stykke papir og brente det, begravde en bit av klærne hans eller gjorde andre ting med noe av håret, biter av neglene, svette eller til og med ekskrementer. Hvor utbredt disse og lignende skikker var, fremgår av at Parlamentet i England vedtok lover i 1542, 1563 og 1604 som fastsatte dødsstraff for hekseri. Denne formen for magi er på en eller annen måte blitt utøvd av befolkningen i nesten hvert eneste land opp gjennom tidene.
Forutsigelser ved hjelp av tegn og varsler
24. a) Hva er spådomskunst? b) Hvordan utøvde babylonerne spådomskunst?
24 Magi blir ofte benyttet for å avdekke skjulte opplysninger eller for å se inn i framtiden ved hjelp av tegn og varsler. Dette kalles spådomskunst. Babylonerne var kjent for å utøve denne formen for magi. De var «mestere i spådomskunst; de forutsa framtiden på grunnlag av slaktede dyrs lever og innvoller, på grunnlag av ild og røyk og på grunnlag av edelsteners glans; de forutsa begivenheter på grunnlag av klukkingen i kilder og plantenes form. . . . Atmosfæriske tegn, regn, skyer, vind og lyn ble tolket som varsler; når møbler og trepaneler gikk i stykker, var det et varsel om framtidige begivenheter. . . . Fluer og andre insekter foruten hunder brakte okkulte budskaper». — Magic, Supernaturalism, and Religion.
25. Hvordan omtalte Esekiel og Daniel bruken av spådomskunst i det gamle Babylon?
25 Esekiels bok i Bibelen forteller hva babylonerkongen gjorde under et felttog: «Ved veiskillet, der de to veiene begynner, har babylonerkongen stilt seg opp for å ta varsler. Han kaster lodd med piler, søker råd hos husgudene og ser på leveren av offerdyr.» (Esekiel 21: 21) Ved det babylonske hoff var det alltid spåmenn, trollmenn og magipraktiserende prester. — Daniel 2: 1—3, 27, 28.
26. Hvilken form for spådomskunst var populær blant grekerne?
26 Også i andre land, både i øst og i vest, har folk drevet med mange forskjellige former for spådomskunst. Grekerne rådspurte sine orakler om så vel store politiske begivenheter som hverdagslige og private anliggender som ekteskap, reiser og barn. Det mest kjente oraklet var oraklet i Delfi. Svarene, som etter sigende kom fra guden Apollon, ble gitt gjennom prestinnen, Pythia, som kom med usammenhengende lyder som ble tolket av prestene og satt sammen til tvetydige vers. Et klassisk eksempel er det svaret som ble gitt til den lydiske kongen Kroisos. Det lød: «Når Kroisos går over Halys, vil et stort rike gå til grunne.» Det store riket som gikk til grunne, viste seg å være hans eget. Da Kroisos gikk over elven Halys for å innta Kappadokia, ble han slått av perseren Kyros.
27. I hvilken utstrekning befattet romerne seg med spådomskunst?
27 I den vestlige verden nådde spådomskunsten et høydepunkt blant romerne, som søkte tegn og varsler i nesten alt de foretok seg. Folk fra alle samfunnslag trodde på astrologi, hekseri, talismaner, sannsiging og andre former for spådomskunst. Og historikeren Edward Gibbon sier at «de forskjellige former for gudsdyrkelse som var rådende i den romerske verden, alle ble betraktet som like sanne av folket». Den berømte statsmannen og taleren Cicero var ekspert på å ta varsler av fuglenes flukt. Den romerske historikeren Petronius skrev at hvis man skulle dømme etter hvor mange religioner og kultuser det var i enkelte romerske byer, må det ha vært flere guder enn mennesker i dem.
28. Hvordan utøvde kineserne spådomskunst i gammel tid?
28 I Kina har man funnet over 100 000 fragmenter av orakelknokler som skriver seg fra det andre årtusen før Kristus (Shang-dynastiet). Shang-prestene brukte orakelknoklene, som var dyreknokler og skall, når de søkte guddommelig veiledning om alt fra været til troppebevegelser. De skrev sine spørsmål med gamle skrifttegn på knoklene, varmet dem opp og undersøkte så de sprekkene som oppstod, og skrev svarene ned på de samme knoklene. Noen forskere mener at de kinesiske skrifttegnene som blir brukt i dag, har utviklet seg fra denne gamle skriften.
29. Hvilket prinsipp for spådomskunst blir framholdt i I Ching?
29 Den mest kjente gamle kinesiske avhandling om spådomskunst er I Ching (Forvandlingenes bok), som skal ha blitt skrevet av de to første Chou-keiserne, Wen Wang og Chou Kung, i det 12. århundre før Kristus. Den inneholder detaljerte forklaringer av samspillet mellom de to motsatte kreftene yin og yang (mørk-lys, negativ-positiv, kvinnelig-mannlig, måne-sol, jord-himmel og så videre), som mange kinesere fremdeles tror er de prinsipper som styrer alle livets anliggender. Boken framholder at alt er i stadig forandring, og at ingenting er permanent. For å kunne lykkes i noe man setter seg fore, må man være oppmerksom på alle de forandringer som skjer i øyeblikket, og handle i samsvar med dem. Folk stiller derfor spørsmål og kaster lodd og søker svarene i I Ching. Opp gjennom århundrene har I Ching dannet grunnlaget for alle former for sannsiging, geomantikk og andre former for spådomskunst i Kina.
Fra astronomi til astrologi
30. Forklar hvordan astronomien oppstod.
30 Menneskene på jorden har i lang tid vært fascinert av den orden som preger solen, månen, stjernene og planetene. I Mesopotamia har man funnet stjernekataloger helt fra år 1800 f.Kr. På bakgrunn av opplysningene i dem kunne babylonerne forutsi mange astronomiske begivenheter, for eksempel måneformørkelser, stjernebilders oppgang og nedgang og visse planeters bevegelser. Også egypterne, assyrerne, kineserne, inderne, grekerne, romerne og andre folk i oldtiden iakttok himmelen og førte detaljerte opptegnelser over astronomiske begivenheter. På grunnlag av disse opptegnelsene utarbeidet de kalendere og planla årvisse gjøremål.
31. Hvordan ble astronomien opphav til astrologien?
31 Når folk gjorde astronomiske iakttagelser, la de merke til at visse begivenheter på jorden så ut til å falle sammen med visse fenomener på himmelhvelvingen. Årstidenes veksling fulgte for eksempel nøye solens gang på himmelen. Tidevannet steg og sank i takt med månens faser. Nilens årlige oversvømmelser inntraff alltid etter at Sirius, den klareste stjernen, hadde vist seg. Den naturlige konklusjon var at himmellegemene spilte en viktig rolle i forbindelse med disse og andre begivenheter på jorden. Ja, egypterne kalte Sirius for Nilbringeren. Den oppfatning at stjernene hadde innflytelse på begivenheter på jorden, førte snart til den oppfatning at man kunne forutsi framtiden ved hjelp av himmellegemene. Astronomien ble på denne måten opphav til astrologien. Før det hadde gått lang tid, hadde konger og keisere sine offisielle hoffastrologer som skulle rådspørre stjernene i viktige nasjonale anliggender. Men også det jevne lag av folket så hen til stjernene for å få vite hva framtiden ville bringe.
32. På hvilke måter beskjeftiget babylonerne seg med astrologi?
32 Også her kommer babylonerne inn i bildet. De betraktet stjernene som gudenes himmelske boliger, akkurat som templene var gudenes jordiske boliger. Det fikk dem til å gruppere stjernene i stjernebilder og til å tro at forstyrrelser på himmelen, for eksempel formørkelser eller det at det dukket opp klare stjerner eller kometer, varslet krig og ulykke på jorden. Blant de kulturgjenstander som arkeologene har funnet i Mesopotamia, er det hundrevis av rapporter fra astrologer til konger. I noen av dem stod det for eksempel at en forestående måneformørkelse var et tegn på at en viss fiende ville lide nederlag, og at en bestemt planets tilsynekomst i et bestemt stjernebilde ville bety «stor vrede» på jorden.
33. Hva sa Jesaja om de babylonerne som ’kikket på stjernene’?
33 I hvor stor grad babylonerne stolte på denne formen for spådomskunst, fremgår også av de spottende ordene profeten Jesaja rettet til dem da han forutsa Babylons ødeleggelse: «Kom nå med dine trolldomsord og all din svartekunst, som du har drevet med fra ungdommen av. . . . La dem nå komme og hjelpe deg, de som gransker himmelen og kikker på stjernene, de som måned for måned varsler det som skal hende deg.» — Jesaja 47: 12, 13.
34. Hvem var de ’vismennene’ som kom for å hylle barnet Jesus?
34 Fra Babylon kom astrologien til Egypt, Assyria, Persia, Hellas, Roma og Arabia. Hinduene og kineserne i øst hadde også sine innviklede astrologiske systemer. De ’vismennene’ som ifølge evangelisten Matteus kom for å hylle Jesus da han var født, var «stjernetydere» (Lyder Bruns oversettelse) eller «astrologer fra østlige områder» (NW). (Matteus 2: 1, 2) Noen forskere mener at disse astrologene kan ha tilhørt den kaldeiske og medopersiske skole av astrologer fra Partia, som hadde vært en persisk provins og senere ble et uavhengig partisk rike.
35. Hvordan utviklet astrologien seg fra grekernes tid?
35 Det var imidlertid grekerne som utviklet astrologien til den fikk den form den har i dag. I det andre århundre etter Kristus samlet Klaudios Ptolemaios, en gresk astronom i Alexandria i Egypt, alle de astrologiske opplysninger som da forelå, i fire bøker. Denne samlingen ble kalt Tetrabiblos og har siden tjent som astrologiens grunnbok helt fram til i dag. Herfra ble den alminnelig anvendte astrologi utviklet — et system hvor man prøver å forutsi en persons framtid ved å studere hans fødselshoroskop. Et slikt horoskop er et kart som viser solens, månens og forskjellige planeters stilling i stjernebildene i det øyeblikk en person blir født, sett fra fødestedet.
36. Hva er det som viser at astrologien vant anseelse?
36 På 1300- og 1400-tallet hadde astrologien vunnet stor utbredelse i den vestlige verden. Universiteter opptok astrologi som en disiplin som krevde praktisk kjennskap til språk og matematikk. Astrologer ble regnet som lærde menn. Shakespeares verker er fulle av allusjoner til himmellegemenes innvirkning på menneskers anliggender. Hvert eneste kongelig hoff og mange adelsmenn hadde egne astrologer som de kunne rådføre seg med til enhver tid. Det fantes neppe noe — det være seg krig, byggeprosjekter, forretninger eller reiser — som folk gav seg i kast med uten først å ha rådført seg med stjernene. Astrologien hadde vunnet anseelse.
37. Hvordan har den vitenskapelige forskning berørt astrologien?
37 Selv om astronomer som Copernicus og Galilei og den vitenskapelige forskning har brakt astrologien i alvorlig miskreditt som vitenskap, blomstrer den stadig. (Se rammen på side 85.) Ja, denne mystiske kunsten, som ble innført av babylonerne, utviklet av grekerne og videreutviklet av araberne, øver fremdeles stor innflytelse, både på statsoverhoder og på mannen i gata, både i teknologisk utviklede land og i avsidesliggende landsbyer i utviklingsland.
Skjebnen skrevet i ansiktet og i håndflaten
38. Hva var foranledningen til at folk begynte å spå på grunnlag av ansiktstrekkene og håndflatens utseende?
38 Det å se etter tegn og varsler om framtiden på himmelhvelvingen virker kanskje fjernt og uhåndgripelig. Men de som beskjeftiger seg med spådomskunst, har andre metoder som er mer nærliggende og lettere tilgjengelige. I en jødisk mysterietekst fra det 13. århundre, Sohar eller Sefer ha-zohar (hebraisk: Glansens bok), heter det: «På den hvelvingen som omgir universet, ser vi mange figurer som er formet av stjernene og planetene. De åpenbarer skjulte ting og dype mysterier. På lignende måte er det på huden, som omslutter mennesket, linjer og trekk som er vårt legemes stjerner.» Denne filosofien førte til at det oppstod nye måter å spå eller forutsi framtiden på. Man kunne se etter profetiske tegn i ansiktet og håndflaten. Disse formene for spådomskunst er fremdeles svært utbredt både i øst og i vest. Men det er helt klart at de har sin opprinnelse i astrologi og magi.
39. Hva er fysiognomikk, og hvordan er det blitt anvendt?
39 Å spå ved å undersøke ansiktstrekkene kalles fysiognomikk. I 1531 utgav en viss Joannes de Indagine i Strasbourg en bok om emnet med noen livaktige stikk som forestilte personer med forskjellig form på øynene, nesen, ørene og så videre, sammen med sine fortolkninger. Det er interessant å se at han siterte Jesu Kristi ord i Matteus 6: 22: «Hvis derfor ditt øye er klart, vil hele ditt legeme være lyst» (NW) og brukte disse ordene som grunnlag for å hevde at store, klare og runde øyne vitner om rettskaffenhet og god helse, mens innsunkne og små øyne vitner om misunnelse, mistenksomhet og ondsinnethet. Men i en lignende bok (Compendium of Physiognomy), som ble utgitt i 1533, hevdet forfatteren, Bartolommeo Cocle, at store og runde øyne var et tegn på upålitelighet og dovenskap.
40. a) Hva er kiromanti? b) Hvilke skriftsteder er blitt brukt til støtte for kiromanti?
40 Nest etter hodet blir hånden regnet for å være den del av kroppen som best avspeiler krefter ovenfra. En annen populær form for spådomskunst er derfor å lese håndens linjer for å bestemme et menneskes karakter og skjebne. Dette kalles kiromanti. De som beskjeftiget seg med kiromanti i middelalderen, prøvde å finne støtte for dette i Bibelen. De henviste til slike skriftsteder som disse: «Han forsegler hvert menneskes hånd, så alle mennesker kan kjenne hans verk», og: «I sin høyre hånd har den langt liv, i sin venstre rikdom og ære.» (Job 37: 7, King James Version; Ordspråkene 3: 16) Håndens forhøyninger eller «berg» ble også tatt i betraktning, for man mente at de representerte planetene og følgelig fortalte noe om håndens eier og hans framtid.
41. Hvordan blir spådomskunst utøvd i Østen?
41 I Østen er det uhyre populært å bli spådd på grunnlag av ansiktstrekkene eller håndflatens utseende. I tillegg til profesjonelle utøvere som tilbyr sine tjenester, finnes det en mengde amatører og hobbyutøvere, for det foreligger et utall av bøker og publikasjoner som redegjør for emnet på ethvert trinn. Folk spår ofte i hånden for moro skyld, men mange tar det også helt alvorlig. Og som oftest er folk sjelden tilfreds med å bli spådd på bare én måte. Når de har alvorlige problemer eller skal treffe viktige avgjørelser, går de ofte til templet — det være seg et buddhistisk, taoistisk, shintoistisk eller annet tempel — for å rådføre seg med gudene. Deretter går de til en astrolog for å rådspørre stjernene, og til en som kan spå, for at han skal lese i hånden deres og tyde ansiktstrekkene. Etter alt dette går de hjem og forhører seg hos sine døde forfedre. De håper at de et eller annet sted vil få et svar som de synes passer for dem.
Bare uskyldig moro?
42. Hva har folks naturlige ønske om å kjenne framtiden ført til?
42 Det er bare naturlig at folk gjerne vil vite hva framtiden vil bringe. Det er også naturlig at de vil sikre seg fremgang og avverge det som kan skade dem. Det er grunnen til at folk opp gjennom tidene har vendt seg til ånder og guder for å få veiledning. Det har ført til at de er blitt innblandet i spiritisme, magi, astrologi og andre former for overtro. Før i tiden gikk folk med amuletter og talismaner for å beskytte seg, og de gikk til medisinmenn og sjamaner for å bli friske. Den dag i dag går folk med «Sankt» Kristoffer-medaljer og lykkebringende amuletter eller «charms», og de har sine seanser, ouija-bord, krystallkuler, horoskoper og tarot-kort. Når det gjelder spiritisme og overtro, har menneskene øyensynlig ikke forandret seg særlig.
43. a) Hvilket syn har mange på spiritisme, magi og spådomskunst? b) Hvilke spørsmål om overtro trenger vi å få besvart?
43 Mange er naturligvis klar over at alt dette bygger på overtro, og at det ikke er noe virkelig grunnlag for det. Og de legger kanskje til at de beskjeftiger seg med slike ting bare for moro skyld. Andre hevder at magi og spådomskunst i virkeligheten er til en viss nytte, ettersom det gir folk en psykologisk trygghet i situasjoner hvor de ellers ville ha følt seg skremt. Men er alt dette bare uskyldig moro eller en psykologisk støtte? Hva ligger egentlig bak alle de spiritistiske og magiske handlingene som vi har vært inne på i dette kapitlet, foruten alle dem vi ikke har nevnt?
44. Hva kan vi si om grunnlaget for alle overtroiske handlinger?
44 Når vi nå har undersøkt forskjellige former for spiritisme, magi og spådomskunst, har vi merket oss at de er nøye knyttet til troen på døde menneskers sjeler og på gode og onde ånder. Troen på ånder, magi og spådomskunst er derfor i bunn og grunn basert på en form for polyteisme som har sin rot i læren om menneskesjelens udødelighet. Er det et sunt grunnlag å bygge sin religion på? Synes du at en gudsdyrkelse som bygger på et slikt grunnlag, er akseptabel?
45. Hvilket spørsmål angående mat som var blitt ofret til avgudene, måtte de første kristne ta stilling til?
45 De kristne i det første århundre stod overfor de samme spørsmålene. De levde blant grekere og romere med alle deres guder og gudinner og overtroiske religiøse handlinger. Det var for eksempel vanlig at man ofret mat til avgudene og deretter spiste maten sammen. Kunne noen som elsket den sanne Gud og ønsket å behage ham, delta i slike handlinger? Legg merke til hvordan apostelen Paulus besvarte det spørsmålet.
46. Hvordan betraktet Paulus og de første kristne Gud?
46 «Når det gjelder spørsmålet om å spise kjøtt som har vært ofret til avgudene, vet vi at det ikke finnes noen avgud i verden og ingen Gud uten én. Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange ’guder’ og mange ’herrer’. Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham.» (1. Korinter 8: 4—6) For Paulus og de andre kristne i det første århundre bestod ikke den sanne religion i å tilbe mange guder. Den sanne religion var ikke polyteisme, men hengivenhet for «bare én Gud, Faderen». Bibelen åpenbarer hans navn når den sier: «Så folk kan vite at du, hvis navn er Jehova, du alene er den Høyeste over hele jorden.» — Salme 83: 19, NW.
47. Hvordan viste Paulus hvem ’gudene og herrene i himmelen og på jorden’ egentlig var?
47 Vi bør imidlertid merke oss at selv om apostelen Paulus sa at «det ikke finnes noen avgud», sa han ikke at de «guder» og «herrer» som folk vendte seg til med sin magi, sine spådomskunster og sine ofringer, ikke eksisterte. Hva var det da han mente? Paulus gjorde det klart senere i det samme brevet, da han skrev: «Men det hedningene ofrer, ofrer de til onde ånder og ikke til Gud.» (1. Korinter 10: 20) Ja, gjennom sine guder og herrer tilbad nasjonene i virkeligheten de onde ånder eller demonene — engler eller åndeskapninger som hadde gjort opprør mot den sanne Gud og sluttet seg til Satan Djevelen, deres leder. — 2. Peter 2: 4; Judas 6; Åpenbaringen 12: 7—9.
48. Hvilken fare er fremdeles forbundet med det okkulte, og hvordan kan vi unngå denne faren?
48 Folk sier ofte at de synes synd på de såkalte primitive folkeslag før i tiden som var i trelldom under sin overtro og frykt. De blir frastøtt av deres blodige ofringer og deres grusomme riter. Og det med rette. Men også i dag hører vi om voodoo, satandyrkelse og til og med menneskeofringer. Selv om dette kanskje er ekstreme tilfelle, viser det ikke desto mindre at interessen for det okkulte fremdeles i høy grad er levende. Det kan begynne som «uskyldig moro» og som et utslag av nysgjerrighet, men det ender ofte med tragedie og død. Bibelen kommer med denne advarselen: «Vær nøkterne og våk! Deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.» — 1. Peter 5: 8; Jesaja 8: 19, 20, EN.
49. Hva vil bli tatt opp i de neste kapitlene i denne boken?
49 Etter at vi har sett hvordan religionen oppstod, og undersøkt en rekke av de gamle mytene og de ulike formene for spiritisme, magi og overtro, skal vi nå rette oppmerksomheten mot verdens store religioner — hinduismen, buddhismen, taoismen, konfusianismen, shintoismen, jødedommen, kristenhetens kirkesamfunn og islam. Hvordan oppstod disse religionene? Hva går deres lære ut på? Hvilken innflytelse øver de på de troende? Disse og andre spørsmål vil bli tatt opp i de neste kapitlene.
[Fotnote]
^ avsn. 18 I disse skriftstedene bruker New World Translation uttrykkene «magipraktiserende prester», «magiske kunster» og lignende.
[Studiespørsmål]
[Uthevet tekst på side 76]
Noen former for magi så ut til å virke
[Ramme på side 85]
Er astrologien vitenskapelig?
Astrologene hevder at solen, månen, stjernene og planetene kan øve innflytelse på det som skjer på jorden, og at disse himmellegemenes stilling i det øyeblikk en person blir født, vil berøre vedkommendes liv. Men de vitenskapelige oppdagelser som er blitt gjort, har stilt astrologien overfor enorme utfordringer:
▪ Astronomer som Copernicus, Galilei og Kepler har ved sitt arbeid tydelig vist at jorden ikke er universets sentrum. Man vet også nå at stjerner som ser ut til å utgjøre et stjernebilde, i mange tilfelle slett ikke utgjør en gruppe. Noen av dem befinner seg langt ute i verdensrommet, mens andre er forholdsvis nær jorden. De egenskapene som forskjellige stjernebilder i Dyrekretsen blir tillagt, er derfor fri fantasi.
▪ Astrologene før i tiden visste ikke om planetene Uranus, Neptun og Pluto, for de ble ikke oppdaget før teleskopet ble oppfunnet. Hvordan ble så deres «innflytelse» tatt i betraktning i de horoskopene som ble stilt flere hundre år tidligere? Og hvordan kunne én planet øve «god innflytelse» og en annen «ond innflytelse», når vitenskapen vet at alle planetene stort sett er masser som består av livløse steiner eller gasser som farer omkring i rommet?
▪ Arvelighetsforskningen forteller oss at grunnlaget for vår personlighet ikke formes ved fødselen, men ved befruktningen, når en av de mange millioner sædceller fra faren blir forent med en enkelt eggcelle fra moren. Likevel tar astrologene utgangspunkt i fødselsøyeblikket når de stiller folks horoskoper. Denne forskjellen på cirka ni måneder skulle astrologisk sett gi et helt annet personlighetsmønster.
▪ I forhold til situasjonen for 2000 år siden, da astrologenes kart og tabeller ble utarbeidet, har solen nå kommet omkring en måned på etterskudd i sin gang blant stjernebildene, slik den fortoner seg for en iakttager på jorden. Ifølge astrologene vil derfor en person som er født i slutten av juni eller i begynnelsen av juli, være kreps (svært følsom, lunefull, reservert). Men i virkeligheten befinner solen seg i stjernebildet Tvillingene, noe som skulle gjøre at personen er åpen, vittig og pratsom.
Det er tydelig at astrologien savner ethvert rasjonelt og vitenskapelig grunnlag.
[Bilder på side 71]
Knuste speil, svarte katter og visse tall er knyttet til overtroiske oppfatninger. Det kinesiske skrifttegnet for «fire» uttales omtrent på samme måte som ordet «døden» på kinesisk og japansk
[Bilder på side 74]
Til venstre den basilikaen som er viet Vår Frue av Guadalupe i Mexico, hvor katolikker ber om mirakuløs helbredelse.
Til høyre Stonehenge i England, hvor man mener at druidene tilbad solen
[Bilde på side 80]
Noen mennesker rådfører seg med sjamaner og heksedoktorer
[Bilder på side 81]
Andre har sine seanser, ouija-bord, krystallkuler, tarot-kort og spåkyndige
[Bilder på side 82]
Østens spådomskunst, med bruken av innskrifter på skilpaddeskall og yin-yang-symbolet, har en lang historie
[Bilde på side 87]
Mange rådfører seg med horoskoper i den tro at solens, månens, planetenes og stjernenes stilling i fødselsøyeblikket påvirker deres liv
[Bilder på side 90]
Ved å riste en lykkepinne ut av beholderen får man et budskap og en fortolkning
