Blod

Definisjon: En virkelig enestående væske som flyter i kretsløpssystemet hos mennesker og de fleste flercellete dyr. Blodet forsyner cellene med næringsstoffer og oksygen, frakter vekk avfallsstoffer og spiller en viktig rolle i kroppens forsvar mot infeksjoner. Blodet er så vesentlig for livsprosessene at Bibelen sier at «en skapnings liv er i blodet». (3. Mos. 17: 11) Som livets Kilde har Jehova gitt oss bestemte regler for bruk av blod.

De kristne har fått påbud om å ’holde seg borte fra blod’

Apg. 15: 28, 29: «Den Hellige Ånd og vi [den kristne menighets styrende råd] har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn de helt nødvendige ting, at dere holder dere borte fra hedensk offerkjøtt, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr [det vil si dyr som er drept uten at blodet er blitt tappet ut] og fra hor. Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel.» (Det å spise blod blir stilt i klasse med avgudsdyrkelse og hor, noe vi bør ønske å holde oss unna.)

Kjøtt av dyr kan spises, men ikke blod

1. Mos. 9: 3, 4: «Alt som lever og rører seg, skal være til føde for dere. Likesom jeg gav dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt dette. Men kjøtt med blod i, det som livet er knyttet til, skal dere ikke spise.»

Et dyr som skal brukes til mat, må tappes for blod på rette måte. Et dyr som er kvalt, som dør i en snare, eller som blir funnet etter at det har dødd, skal ikke spises. (Apg. 15: 19, 20; jevnfør 3. Mosebok 17: 13—16.) I tråd med dette må vi ikke spise mat som er iblandet helblod eller en blodbestanddel.

Gud har godkjent bruk av blod som offer; ingen annen anvendelse er godkjent av ham

3. Mos. 17: 11, 12: «For en skapnings liv er i blodet, og  jeg har gitt dere blodet på alteret til soning for dere. Blodet soner fordi livet er i det. Derfor har jeg sagt til israelittene: Ingen av dere må spise blod; heller ikke innflytterne som bor iblant dere, må spise blod.» (Alle dyreofrene som ble frembåret i henhold til Moseloven, var et bilde på Jesu Kristi offer.)

Hebr. 9: 11—14, 22: «Kristus er kommet som øversteprest . . . Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og således vant han en evig forløsning. Riktignok er det slik at blodet av bukker og okser gjør hellig og ren i det ytre, likeså vann med asken av en kvige, når det blir stenket på dem som er blitt urene. Hvor mye mer skal da ikke Kristi blod rense vår samvittighet fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. . . . synd blir ikke tilgitt uten at blod blir utøst.»

Ef. 1: 7: «I ham [Jesus Kristus] har vi forløsningen som ble vunnet ved hans blod, tilgivelse for syndene. Så stor og rik er hans nåde.»

Hvordan ble Bibelens påbud angående blod forstått av de kristne i de første århundrer evt.?

Tertullianus (ca. 160—230 evt.): «Dere opptrer på en umenneskelig måte overfor de kristne. Vi bruker ikke engang dyreblod ved våre måltider, for disse består av vanlig mat. . . . Når dere prøver de kristne, tilbyr dere dem blodpølser. Dere er naturligvis klar over at nettopp det dere benytter for å forsøke å få dem til å avvike fra den rette vei, er ulovlig for dem. Hvordan kan dere tro at de tørster etter menneskeblod, når dere er klar over at de grøsser ved tanken på dyreblod?» — Tertullian, Apologetical Works, and Minucius Felix, Octavius (New York 1950), oversatt til engelsk av Emily Daly, s. 33.

Minucius Felix (det tredje århundre evt.): «Vi holder oss langt borte fra menneskeblod, og vi bruker ikke engang blodet av spiselige dyr i maten vår.» — The Ante-Ni⁠ce⁠ne Fathers (Grand Rapids, Michigan, 1956), redigert av A. Roberts og J. Donaldson, bd. IV, s. 192.

 Blodoverføringer

Innbefatter Bibelens forbud menneskeblod?

Ja. Apostlenes gjerninger 15: 29 sier at en skal ’holde seg borte fra blod’. Det sies ikke at en bare skal holde seg borte fra dyreblod. (Jevnfør 3. Mosebok 17: 10 [NV], som gav forbud mot å spise «et hvilket som helst slags blod».)

Er en blodoverføring i virkeligheten det samme som å spise blod?

En sykehuspasient som ikke kan få i seg mat på vanlig måte, blir gitt næring intravenøst. Hvis en person som aldri hadde ført blod inn i munnen, godtok å få tilført blod ved en blodoverføring, ville han da egentlig adlyde påbudet om å ’holde seg borte fra blod’? (Apg. 15: 29) Vi kan illustrere dette ved en sammenligning: Tenk på en mann som får beskjed av legen om å holde seg borte fra alkohol. Ville han være lydig mot dette pålegget hvis han sluttet å drikke alkohol, men fikk det ført direkte inn i blodårene?

Finnes det noen alternative behandlingsmåter når en pasient ikke vil ha blodoverføring?

En kan ofte bruke alminnelig saltoppløsning, Ringers løsning og dekstran som plasmaekspandere, og disse væskene er tilgjengelige på nesten alle moderne sykehus. En unngår faktisk den risiko som er forbundet med blodoverføring, ved å bruke disse substansene. Tidsskriftet Canadian Anaesthetists’ Society Journal (jan. 1975, s. 12) sier: «Det som utgjør faremomenter ved blodoverføring, er det som er fordelene ved plasmaerstatninger: En unngår bakterie- eller virusinfeksjon, transfusjonsreaksjoner og Rh-sensibilisering.» Jehovas vitner har ingen religiøse innvendinger mot bruk av slike plasmaekspandere.

 Jehovas vitner får faktisk bedre legebehandling fordi de ikke vil ta imot blodoverføring. En lege som skrev i tidsskriftet American Journal of Obstetrics and Gynecology (1. juni 1968, s. 395), sa: «Det er ikke tvil om at når en opererer uten å ha anledning til å gjøre bruk av blodoverføring, vil en måtte forbedre sin teknikk. En blir litt mer nøye med å underbinde alle blodkar som blør.»

Det er mulig å gjennomføre alle slags operasjoner uten blodoverføring med godt resultat. Dette innbefatter operasjoner på åpent hjerte, hjernekirurgi, amputasjoner og fjerning av hele organer som er angrepet av kreft. Dr. Philip Roen skrev i New York State Journal of Medicine (15. okt. 1972, s. 2527): «Vi har ikke nølt med å gjøre bruk av noen kirurgiske behandlingsformer når vi ikke har hatt tillatelse til å bruke blod.» Dr. Denton Cooley ved Texas hjerteinstitutt sa: «Vi ble så imponert over resultatene i forbindelse med [bruk av plasmaekspandere på] Jehovas vitner at vi begynte å bruke denne fremgangsmåten på alle våre hjertepasienter.» (San Diego-avisen Union, 27. des. 1970, s. A-10) «Operasjoner på åpent hjerte uten bruk av blod er en teknikk som opprinnelig ble utviklet med tanke på voksne medlemmer av sekten Jehovas vitner fordi deres religion forbyr blodoverføringer. Denne teknikken er nå blitt tilpasset slik at den trygt kan brukes i forbindelse med vanskelige hjerteoperasjoner på barn og spedbarn.» — Cardiovascular News, feb. 1984, s. 5.

Noen sier . . .

Dere lar barna deres dø fordi dere nekter blodtransfusjoner. Jeg synes det er helt grusomt

Du kan svare: Men vi lar dem få transfusjoner — av det sikrere slaget. Vi godtar transfusjoner som ikke er forbundet med risikoen for slike sykdommer som aids, hepatitt og malaria. Vi ønsker at våre barn skal få den beste behandling, akkurat som alle andre kjærlige foreldre. Så kan du kanskje si: 1) Ved et stort blodtap er det aller viktigst å gjenopprette væskevolumet. Du er sikkert klar over at blodet består av over 50 prosent vann, og at det  dessuten inneholder blant annet røde og hvite blodlegemer. Når en person mister mye blod, sender kroppen store reserver av blodlegemer inn i systemet og øker produksjonen av nye blodlegemer. Men det er viktig å opprettholde væskevolumet. For å klare det kan man bruke plasmaekspandere som ikke inneholder blod, og disse godtar vi. 2) Plasmaekspandere er blitt brukt på tusenvis av mennesker, med utmerkede resultater. 3) Noe som er enda viktigere for oss, er det Bibelen sier i Apostlenes gjerninger 15: 28, 29.

Eller du kan si: Jeg forstår hvordan du ser det. Jeg går ut ifra at du forestiller deg at ditt eget barn var i den situasjonen. Som foreldre vil vi gjøre alt vi kan for at barna våre skal ha det godt, ikke sant? Hvis folk som du og jeg skulle si nei til en bestemt legebehandling av sitt barn, måtte det derfor være en tvingende grunn til det. Så kan du kanskje si: 1) Tror du at det Guds Ord sier her i Apostlenes gjerninger 15: 28, 29, kan være av betydning for noen foreldre? 2) Spørsmålet er derfor: Har vi sterk nok tro til å følge Guds påbud?

Dere tror ikke på blodoverføring

Du kan svare: Avisene har trykt historier om noen tilfelle hvor de har hevdet at noen Jehovas vitner ville dø hvis de ikke tok imot blod. Er det dette du tenker på? . . . Hvorfor inntar vi dette standpunktet? Så kan du kanskje si: 1) Er du så glad i din kone (mann) at du ville være villig til å risikere livet ditt for henne (ham)? . . . Det finnes også mennesker som setter livet på spill for sitt land, og de blir betraktet som helter, ikke sant? Men det finnes én som er større enn noen eller noe her på jorden, og det er Gud. Ville du sette livet på spill på grunn av kjærlighet til ham og lojalitet overfor hans styre? 2) Det denne saken egentlig gjelder, er lojaliteten overfor Gud. Det er Guds Ord som sier at vi skal holde oss borte fra blod. — Apg. 15: 28, 29.

Eller du kan si: Jehovas vitner tar avstand fra mye som er ganske vanlig i dag — for eksempel å lyve, å bryte ekteskapet, å stjele, å røke og, som du nevnte, å bruke blod.  Hvorfor? Fordi vi lar Guds Ord lede vårt liv. Så kan du kanskje si: 1) Visste du at Bibelen sier at vi skal ’holde oss borte fra blod’? Jeg vil gjerne vise deg det. (Apg. 15: 28, 29) 2) Du husker kanskje at Gud sa til våre første foreldre, Adam og Eva, at de kunne spise av alle trærne i Eden, bortsett fra ett. De var ulydige, spiste av den forbudte frukt og mistet alt. Det var virkelig uforstandig. I dag finnes det naturligvis ikke noe tre med en forbudt frukt. Men etter vannflommen på Noahs tid fastsatte Gud igjen et forbud for menneskeheten. Denne gangen gjaldt det blod. (1. Mos. 9: 3, 4) 3) Spørsmålet er derfor i virkeligheten: Tror vi på Gud? Hvis vi adlyder ham, kan vi oppnå evig liv i fullkommenhet under hans rike. Og hvis vi skulle dø, vil vi få en oppstandelse. Det har han forsikret oss om.

Hva om en lege sier: «Du kommer til å dø hvis du ikke får blodoverføring»?

Du kan svare: Hvis situasjonen virkelig er så alvorlig, kan da legen garantere at pasienten ikke vil dø hvis han får blod? Så kan du kanskje si: Men det finnes en som kan gi et menneske liv igjen, og det er Gud. Er du ikke enig i at det ville være uforstandig å vende Gud ryggen ved å bryte hans lov når en står ansikt til ansikt med døden? Jeg tror virkelig på Gud. Gjør du? Hans Ord gir løfte om at de som tror på hans Sønn, vil bli oppreist. Tror du på det? — Joh. 11: 25.

Eller du kan si: Det kan bety at han personlig ikke vet hvordan han skal behandle tilfellet uten å bruke blod. Hvis det er mulig, prøver vi å sette ham i forbindelse med en lege som har den nødvendige erfaring, eller vi ber om å bli behandlet av en annen lege.