Synd

Definisjon: Bokstavelig: «Forfeiling av målet», ifølge den hebraiske og den greske tekst. Gud bestemmer selv hvilket ’mål’ hans fornuftutstyrte skapninger skal nå. Å forfeile det målet er synd. Synd kan også defineres som urettferdighet og som lovbrudd. (Rom. 3: 23; 1. Joh. 5: 17, EN; 3: 4) Synd er alt som ikke er i overensstemmelse med Guds personlighet og hans normer, hans veier og hans vilje. Alt dette er noe hellig. Synd kan innebære en gal handling, at en unnlater å gjøre noe som skulle ha vært gjort, ugudelig tale, urene tanker eller selviske lyster eller motiver. Bibelen skiller mellom nedarvet synd og forsettlig synd og mellom det å begå en syndig handling som en angrer, og det å praktisere synd.

Hvordan kunne Adam synde hvis han var fullkommen?

Vi forstår at Adam var fullkommen, ut fra det vi leser i 1. Mosebok 1: 27, 31 og 5. Mosebok 32: 4. Jehova Gud  erklærte at det han hadde skapt på jorden, mannen og kvinnen innbefattet, var «overmåte godt». Hva betydde det? Ettersom Guds verk er fullkomment og han sa at det han hadde gjort, var «overmåte godt», må det ha holdt mål med hensyn til hans fullkomne normer.

Er det riktig å si at Adam og Eva var fullkomne? Måtte de ikke da ha vært ute av stand til å handle galt? En som lager en robot, venter at den skal gjøre nøyaktig det han har programmert den til å gjøre. Men en fullkommen robot ville ikke være et fullkomment menneske. Det er ikke de samme egenskaper som betraktes som vesentlige. Adam og Eva var mennesker, ikke roboter. Gud gav menneskene evnen til å velge mellom rett og galt, mellom lydighet og ulydighet, evnen til å treffe avgjørelser i moralske spørsmål. Ettersom det var Guds hensikt at menneskene skulle ha denne evnen, ville det at de manglet den (og ikke en ufornuftig avgjørelse), ha vært et tegn på at de var skapt ufullkomne. — Jevnfør 5. Mosebok 30: 19, 20; Josva 24: 15.

Måtte alle Adams og Evas avgjørelser være rette for at det ville være riktig å si at de var skapt fullkomne? Det ville være det samme som å si at de ikke hadde noe valg. Men Gud skapte dem ikke slik at de automatisk viste lydighet. Gud gav dem evnen til å velge, slik at de kunne adlyde ham fordi de elsket ham. Hvis de på den annen side lot sitt hjerte bli selvisk, ville de bli ulydige. Hva betyr mest for deg — at noen gjør noe for deg fordi han er nødt til det, eller at han gjør det fordi han ønsker det? — Jevnfør 5. Mosebok 11: 1; 1. Johannes 5: 3.

Hvordan kunne disse fullkomne menneskene bli selviske, med den følge at de syndet? Selv om de ble skapt fullkomne, ville ikke deres fysiske kropp fortsette å funksjonere fullkomment hvis den ikke fikk riktig næring. Dette kan overføres på sinnet. Hvis de lot sitt sinn få nære seg på urette tanker, ville det føre til moralsk forringelse, til urenhet. Jakob 1: 14, 15 forklarer: «Den som blir fristet, lokkes og dras av sitt eget begjær. Når begjæret er blitt svangert, føder det synd, og når synden er moden, føder den død.» I Evas tilfelle begynte det urette begjæret å utvikle seg da hun hørte interessert på Satan, som brukte  en slange som sitt talerør. Adam fulgte sin kones oppfordring og sluttet seg til henne ved å spise av den forbudte frukt. I stedet for å forkaste de urette tankene gav begge to næring til sitt selviske begjær. Det førte til syndige handlinger. — 1. Mos. 3: 1—6.

Var det en del av «Guds plan» at Adam skulle synde?

Se side 29, under overskriften «Adam og Eva», og side 357, under overskriften «Skjebnen».

Er det ikke avleggs å snakke om «synd» i dag?

Illustrasjoner: Sett at en syk mann knuser termometret. Vil det bevise at han ikke har feber? Sett at en tyv sier at han ikke godtar det som står i lovbøkene. Ville det frikjenne ham for hans forbrytelser? Nei. Og det at mange ikke tror at det er nødvendig å leve i samsvar med Bibelens normer, fjerner ikke synden. — Se 1. Johannes 1: 8.

Noen velger å gjøre det som Guds Ord forbyr. Men det er ikke noe bevis for at Bibelen tar feil. Galaterne 6: 7, 8 advarer: «Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sin syndige natur, skal høste undergang av den.» Det epidemiske omfanget av seksuelt overførte sykdommer, oppløste hjem og så videre bekrefter at det Bibelen sier, er sant. Det var Gud som skapte menneskene. Han vet hva som vil bringe varig lykke. Det forteller han i Bibelen. Vil det ikke være fornuftig å høre på ham? (Se beviser for Guds eksistens under overskriften «Gud».)

Er ikke mye av det som blir kalt synd, handlinger som rett og slett er naturlige for mennesker?

Er kjønnslivet noe syndig? Syndet Adam og Eva ved å ha kjønnslig omgang med hverandre? Det er ikke det Bibelen sier. Første Mosebok 1: 28 sier at Gud selv påla Adam og Eva å ’være fruktbare og bli mange og fylle jorden’. Det måtte bety at de skulle ha kjønnslig omgang med hverandre,  ikke sant? Og Salme 127: 3 sier at «barn er en gave fra [Jehova]», «en lønn». Vi bør merke oss at Eva spiste først av den forbudte frukt, og at hun gjorde det mens hun var alene. Først senere gav hun noe av den til Adam. (1. Mos. 3: 6) Det treet som den forbudte frukt vokste på, var åpenbart et bokstavelig tre. Det Bibelen forbyr, er ikke normal kjønnslig omgang mellom mann og kone, men slike ting som utukt, ekteskapsbrudd, homoseksuelle handlinger og omgang med dyr. De dårlige fruktene av slike handlinger viser at forbudet mot dem er et uttrykk for at Han som vet hvordan vi er skapt, har kjærlig omsorg for oss.

1. Mos. 1: 27: «Gud skapte mennesket [Adam] i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det.» (Det normale ville derfor være at Adam gjenspeilte Guds hellige egenskaper, at han rettet seg etter Guds veiledning med verdsettelse. Hvis han ikke nådde opp til denne normen, ville det bety at han forfeilet målet, at han syndet. Se Romerne 3: 23, EN; 1. Peter 1: 14—16.)

Ef. 2: 1—3: «Dere [de kristne] var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder. Dere levde på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i luftens rike, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Ja, vi levde en gang alle som de. Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. Slik var vi av naturen under Guds vrede, likesom de andre.» (Som etterkommere av synderen Adam er vi alle født i synd. Fra fødselen av har vi tilbøyeligheten til å gjøre onde ting i vårt hjerte. Hvis vi ikke tøyler disse gale tendensene, kan vi med tiden bli vant til en slik levemåte. Den kan til og med virke «normal», fordi andre omkring oss gjør lignende ting. Men Bibelen peker på hva som er rett og hva som er galt fra Guds synspunkt. Den tar i betraktning hvordan Gud skapte mennesket, og hva som er hans hensikt med menneskeheten. Hvis vi lytter til vår Skaper og adlyder ham i kjærlighet, vil vårt liv bli langt rikere og få en helt annen mening enn tidligere, og vi vil få en evig framtid. Skaperen oppfordrer oss innstendig til å smake og se hvor godt et slikt liv er. — Sal. 34: 9.)

 Hvordan berører synd vårt forhold til Gud?

1. Joh. 3: 4, 8, NV: «Enhver som praktiserer synd, praktiserer også lovløshet, og synd er altså lovløshet. Den som øver synd, er av Djevelen.» (Kraftige ord, ikke sant? De som med overlegg velger en syndig livsførsel, som praktiserer synd, betraktes av Gud som lovbrytere, som kriminelle. De har valgt den samme kurs som den Satan først slo inn på.)

Rom. 5: 8, 10: «Kristus døde for oss da vi ennå var syndere. Da vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død.» (Legg merke til at syndere omtales som Guds fiender. Hvor forstandig er det ikke da å benytte seg av den foranstaltning som Gud har truffet for at vi skal kunne bli forlikt med ham!)

1. Tim. 1: 13: «Han var barmhjertig mot meg [sier apostelen Paulus], for i min vantro visste jeg ikke hva jeg gjorde.» (Men da Herren viste ham den rette vei, nølte han ikke med å følge den.)

2. Kor. 6: 1, 2, NV: «Idet vi samarbeider med ham, ber vi dere også inntrengende om ikke å ta imot Guds ufortjente godhet og overse hensikten med den. For han sier: ’I en antagelig tid hørte jeg deg, og på en frelsens dag hjalp jeg deg.’ Se, nå er den spesielt antagelige tid. Se, nå er frelsens dag.» (Det er nå muligheten for frelse er til stede. Gud vil ikke vise syndige mennesker denne ufortjente godhet for evig. Vi må derfor passe på at vi ikke overser hensikten med Guds ufortjente godhet.)

Hvordan kan vi bli befridd for synden?

Se overskriften «Gjenløsningen».