Sang nr. 36

Lykkelige er de milde

(Matteus 5: 5)

1. De milde blir av Gud velsignet;

de vil i sannhet lykke få.

Selv motgang gjør dem ikke bitre;

tålmodig Gud de venter på.

De milde aldri harme blir

på dem som ondt og urett gjør.

De vet at liv får ingen onde;

som gress de visner bort og dør.

2. «Jeg har vært ung og er blitt gammel,»

slik et av Davids utsagn lød,

«men aldri så jeg en rettferdig

forlatt, hans avkom uten brød.»

Så vandre rettvist, stol på Gud

og mot din neste trofast vær!

Hvis du deg gleder i Jehova,

han deg velsigner og er nær.

3. Snart skal de onde helt forsvinne;

Gud levner ikke plass for dem.

De milde skal få arve jorden;

den blir for evig deres hjem.

Vi inntil da forsvare må

Guds Ord, hans sannhet, som er klar,

og ved vårt liv bestandig vise

at vi en ydmyk holdning har.