Kapittel sju

Hva vi kan lære av at Gud har tillatt det onde

1, 2. a) Hva ville det ha betydd for oss at Jehova straks hadde tilintetgjort opprørerne i Eden? b) Hvilke kjærlige foranstaltninger har Jehova gjort det mulig for oss å høste gagn av?

«FÅ OG fulle av trengsler har mine leveårs dager vist seg å være,» sa patriarken Jakob. (1. Mosebok 47: 9) Job sa at mennesket «lever en kort tid og mettes med uro». (Job 14: 1) I likhet med dem har de fleste av oss opplevd vanskeligheter, urettferdigheter og til og med tragedier. Men vi kan ikke si at det var urettferdig av Gud å la oss bli født. Vi har riktignok ikke et fullkomment sinn, en fullkommen kropp og et paradisisk hjem, slik Adam og Eva opprinnelig hadde. Men hva om Jehova straks hadde tilintetgjort dem etter at de hadde gjort opprør? Da hadde sykdom, sorg og død ikke eksistert, men det hadde ikke eksistert noen menneskeslekt heller. Vi ville ikke ha vært født. I sin barmhjertighet lot Gud Adam og Eva få tid til å sette barn til verden, selv om disse fikk ufullkommenhet i arv. Og gjennom Kristus gjorde han det mulig for oss å få tilbake det Adam hadde forspilt — evig liv på en paradisisk jord. — Johannes 10: 10; Romerne 5: 12.

² Så oppmuntrende det er å kunne se fram til å leve evig i den nye verden under paradisiske forhold, der vi vil være befridd for sykdom, sorg, smerte og død, og der det ikke vil finnes onde mennesker! (Ordspråkene  2: 21, 22; Åpenbaringen 21: 4, 5) Men ut fra Bibelens beretning lærer vi at selv om vår personlige frelse er svært viktig for oss og for Jehova, er det noe enda mer betydningsfullt inne i bildet.

For hans store navns skyld

3. Hva har gjennomføringen av Jehovas hensikt med jorden og menneskene tilknytning til?

³ Gjennomføringen av Guds hensikt med jorden og menneskene har tilknytning til hans navn. Dette navnet, Jehova, betyr «han lar (eller: får til å) bli». Hans navn er derfor forbundet med hans anseelse som den universelle Overherre, som den Gud som har en hensikt og alltid gjennomfører den, og som sannhetens Gud. På grunn av Jehovas stilling er freden i universet og alle skapningers ve og vel avhengig av at Jehovas navn og det det står for, blir vist den respekt det fortjener, og at alle adlyder ham.

4. Hva gikk Jehovas hensikt med jorden ut på?

⁴ Etter at Jehova hadde skapt Adam og Eva, gav han dem et oppdrag å utføre. Han gjorde det klart at det ikke bare var hans hensikt at de skulle underlegge seg hele jorden og utvide paradisets grenser, men at de også skulle befolke jorden med sine etterkommere. (1. Mosebok 1: 28) Skulle denne hensikten slå feil på grunn av deres synd? For en vanære det ville være for den allmektige Jehovas navn hvis han ikke kunne gjennomføre sin hensikt med jorden og menneskene!

5. a) Når skulle de første menneskene dø hvis de spiste av treet til kunnskap om godt og ondt? b) Hvordan sørget Jehova for at det gikk slik som han hadde sagt ifølge 1. Mosebok 2: 17, samtidig som han tok hensyn til sin hensikt med jorden?

⁵ Jehova hadde advart Adam og Eva om at hvis de  var ulydige og spiste av treet til kunnskap om godt og ondt, skulle de dø «på den dag» de spiste av det. (1. Mosebok 2: 17) I samsvar med sitt ord krevde Jehova dem til regnskap og uttalte dødsdommen over dem samme dag som de syndet. Fra Guds synspunkt døde Adam og Eva den dagen. Men for å gjennomføre sin hensikt med jorden lot han dem få sette barn til verden før de døde i fysisk forstand. I betraktning av at 1000 år er som én dag i Guds øyne, kan det også sies at Adam døde i løpet av én «dag», selv om han levde i 930 år. (2. Peter 3: 8; 1. Mosebok 5: 3—5) På denne måten viste Jehova seg å være sannferdig med hensyn til når straffen skulle fullbyrdes, samtidig som hans hensikt med jorden ikke ble forpurret ved Adam og Evas død. Men det har betydd at ufullkomne mennesker, også de onde, har fått lov til å leve for en tid.

6, 7. a) Hvorfor tillater Jehova ifølge 2. Mosebok 9: 15, 16 de onde å eksistere for en tid? b) Hvordan viste Jehova sin makt overfor farao, og hvordan ble hans navn gjort kjent? c) Hva vil resultatet bli når den nåværende onde ordning får sin ende?

⁶ Det Jehova sa til Egypts hersker på Moses’ tid, viser også hvorfor han har tillatt de onde å eksistere for en tid. Da farao forbød Israels sønner å dra ut av Egypt, utslettet ikke Jehova ham med det samme. Han lot landet bli hjemsøkt av ti plager og viste derved sin makt på en forbausende måte. Da Jehova advarte farao om den sjuende plagen, sa han at han lett kunne ha utslettet farao og hans folk fra jorden. Men han tilføyde: «Nettopp av denne grunn har jeg latt deg bli i live: for å vise deg min makt og for å la mitt navn bli forkynt på hele jorden.» — 2. Mosebok 9: 15, 16.

⁷ Da Jehova utfridde israelittene, ble hans navn gjort  kjent vidt og bredt. (Josva 2: 1, 9—11) I dag, nesten 3500 år senere, er det han gjorde den gangen, ennå ikke blitt glemt. Denne begivenheten førte ikke bare til at det personlige navnet Jehova ble kunngjort, men også til at sannheten om ham som bærer dette navnet, ble gjort kjent. Jehova ble kjent som en Gud som holder sine løfter, og som går til handling til beste for sine tjenere. (Josva 23: 14) Det ble vist at på grunn av hans allmakt er det ikke noe som kan forhindre at hans hensikt blir gjennomført. (Jesaja 14: 24, 27) Vi kan derfor ha tillit til at han snart vil gå til handling til beste for sine trofaste tjenere ved å ødelegge hele Satans onde ordning. Denne demonstrasjonen av Guds allmakt og den ære den vil bringe Jehovas navn, vil aldri bli glemt. De gagnlige virkningene av den vil være uten ende! — Esekiel 38: 23; Åpenbaringen 19: 1, 2.

’Å dyp av Guds visdom!’

8. Hvilke faktorer oppfordrer Paulus oss til å ta i betraktning?

⁸ I sitt brev til romerne stiller Paulus spørsmålet: «Er det urettferdighet hos Gud?» Han svarer med ettertrykk: «Måtte det aldri bli slik!» Så framhever han Guds barmhjertighet og henviser til det Jehova sa om å la farao leve en stund til. Han peker også på at vi mennesker er som leire i en pottemakers hånd. Så sier han: «Om nå Gud, enda det er hans vilje å vise sin vrede og å gjøre sin makt kjent, med stor langmodighet har tolerert vredens kar, som var gjort egnet til tilintetgjørelse, for at han kunne gjøre kjent sin herlighets rikdom over barmhjertighetens kar, som han på forhånd har beredt til herlighet, nemlig oss, som han kalte, ikke bare fra  jødene, men også fra nasjonene, hva så?» — Romerne 9: 14⁠—24.

9. a) Hvem er ’vredens kar, som er gjort egnet til tilintetgjørelse’? b) Hvorfor har Jehova vist stor langmodighet overfor sine motstandere, og hvordan vil det endelige resultatet være til gagn for dem som elsker ham?

⁹ Helt siden opprøret i Eden har alle som har motarbeidet Jehova, vært ’vredens kar, som er gjort egnet til tilintetgjørelse’. I løpet av hele denne tiden har Jehova vist langmodighet. De onde har spottet hans veier, de har forfulgt hans tjenere, og de drepte til og med hans Sønn. Men Jehova har vist stor selvbeherskelse og har gitt hele skapningen full anledning til å se hvilke skjebnesvangre følger det får å gjøre opprør mot ham og styre uavhengig av ham. Samtidig førte Jesu død til at lydige mennesker kunne bli utfridd, og til at det kunne bli ’gjort ende på Djevelens gjerninger’. — 1. Johannes 3: 8; Hebreerne 2: 14, 15.

10. Hvorfor har Jehova tolerert de onde i de siste 1900 årene?

¹⁰ I de over 1900 årene som har gått siden Jesu oppstandelse, har Jehova tolerert «vredens kar». Han har utsatt deres tilintetgjørelse. Hvorfor? Én grunn er at han har vært opptatt med å samle inn dem som skal være sammen med Jesus Kristus i hans himmelske rike. De teller 144 000, og det er disse som er de «barmhjertighetens kar» som apostelen Paulus omtaler. Først fikk enkeltpersoner blant jødene anledning til å utgjøre denne himmelske klassen. Senere ble denne muligheten holdt fram for mennesker av de ikke-jødiske nasjonene. Jehova har ikke tvunget noen av disse til å tjene ham. Men noen av dem som har reagert positivt på hans kjærlige foranstaltninger, har han gitt  det privilegium å være medregenter med hans Sønn i det himmelske rike. Arbeidet med å berede denne himmelske klassen er nå bortimot fullført. — Lukas 22: 29; Åpenbaringen 14: 1—4.

11. a) Hvilken gruppe høster nå gagn av Jehovas langmodighet? b) Hvilket håp er det for de døde?

¹¹ Men hva med innbyggere på jorden? Jehovas langmodighet har også gjort det mulig å samle inn «en stor skare» av alle nasjoner. De teller nå flere millioner. Jehova har lovt at denne jordiske klassen skal overleve enden for denne ordning og ha utsikter til å leve evig på en paradisisk jord. (Åpenbaringen 7: 9, 10; Salme 37: 29; Johannes 10: 16) Når Guds tid er inne til det, skal skarer av døde bli oppreist og få mulighet til å være jordiske undersåtter av det himmelske rike. Guds Ord forutsier i Apostlenes gjerninger 24: 15: «Det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» — Johannes 5: 28, 29.

12. a) Hva har vi lært om Jehova som følge av at han har tolerert det onde? b) Hva synes du om den måten Jehova har håndtert denne saken på?

¹² Har det vært noe urettferdig ved alt dette? Nei. Når Gud venter med å tilintetgjøre de onde, «vredens kar», er det for å vise barmhjertighet mot andre, i samsvar med sin hensikt. Dette viser hvor medlidende og kjærlig han er. Når vi legger merke til hvordan Jehovas hensikt gradvis blir gjennomført, lærer vi dessuten mye om Jehova selv. Vi blir slått av forundring over de forskjellige sidene ved hans personlighet som blir åpenbart — hans rettferdighet, hans barmhjertighet, hans langmodighet og hans mangfoldige visdom. Jehovas vise håndtering av stridsspørsmålet om det universelle  overherredømmet — hans rett til å herske — vil i all evighet stå som et vitnesbyrd om den kjensgjerning at hans måte å styre på er den aller beste. Vi sier med apostelen Paulus: «Å dyp av Guds rikdom og visdom og kunnskap! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!» — Romerne 11: 33.

En anledning til å vise vår hengivenhet

13. Hvilken anledning har vi når vi blir utsatt for lidelser, og hva vil hjelpe oss til å reagere på en forstandig måte?

¹³ Mange av Guds tjenere befinner seg i situasjoner der de blir utsatt for lidelser. Deres lidelser fortsetter fordi Gud ennå ikke har tilintetgjort de onde, og fordi menneskene ennå ikke er blitt løftet opp til fullkommenhet. Bør dette gjøre oss bitre? Eller kan vi betrakte slike situasjoner som en anledning til å være med på å bevise at Djevelen er en løgner? Vi kan bli styrket til å gjøre det ved å ha denne oppfordringen i tankene: «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg.» (Ordspråkene 27: 11) Satan, den som håner Jehova, har hevdet at hvis mennesker lider materielle tap eller blir utsatt for fysiske lidelser, vil de klandre Gud, ja til og med forbanne ham. (Job 1: 9—11; 2: 4, 5) Vi gleder Jehovas hjerte når vi er lojale mot ham trass i vanskeligheter og derved viser at dette ikke er sant i vårt tilfelle.

14. Hvilke velsignelser kan bli oss til del hvis vi stoler på Jehova under prøvelser?

¹⁴ Hvis vi stoler på Jehova når vi blir utsatt for prøvelser, kan vi utvikle verdifulle egenskaper. Som følge av det Jesus led, «lærte han lydighet» på en helt annen måte enn tidligere. Vi kan også lære noe av våre prøvelser  ved å framelske langmodighet, utholdenhet og større verdsettelse av Jehovas rettferdige veier. — Hebreerne 5: 8, 9; 12: 11; Jakob 1: 2—4.

15. Hvordan kan andre høste gagn av at vi tålmodig utholder lidelser?

¹⁵ Andre legger merke til hva vi gjør. Som følge av det vi gjennomgår på grunn av vår kjærlighet til rettferdigheten, kan noen av dem med tiden komme til å forstå hvem som virkelig er sanne kristne i dag. Og ved å slutte seg til oss i tilbedelsen kan de ha håp om å oppnå det evige livs velsignelser. (Matteus 25: 34—36,  40, 46) Jehova og hans Sønn ønsker at de skal få anledning til det.

16. Hvordan er vårt syn på personlige vanskeligheter knyttet til spørsmålet om enhet?

¹⁶ Hvor fint er det ikke når vi på den måten betrakter selv vanskelige situasjoner som en anledning til å vise vår hengivenhet overfor Jehova og bidra til at hans vilje blir gjennomført! Når vi gjør det, viser vi at vi virkelig er i ferd med å bli forent med Gud og Kristus. Til beste for alle sanne kristne sa Jesus i bønn til Jehova: «Jeg kommer med en anmodning, ikke bare angående disse [hans nærmeste disipler], men også angående dem som ved deres ord kommer til tro på meg; for at de alle skal være ett, liksom du, Far, er i forening med meg og jeg i forening med deg, at også de skal være i forening med oss.» — Johannes 17: 20, 21.

17. Hva kan vi ha tillit til hvis vi er lojale mot Jehova?

¹⁷ Hvis vi er lojale mot Jehova, vil han lønne oss rikt. Hans Ord sier: «Bli standhaftige, urokkelige, idet dere alltid har rikelig å gjøre i Herrens gjerning, og idet dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i forbindelse med Herren.» (1. Korinter 15: 58) Det sier også: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme deres arbeid og den kjærlighet dere har vist mot hans navn.» (Hebreerne 6: 10) Jakob 5: 11 framholder: «Se, vi priser dem lykkelige som har holdt ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet og har sett hvordan Jehova lot det ende, at Jehova er full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig.» Hvordan gikk det med Job? «Jehova velsignet den ende Job siden fikk, mer enn hans begynnelse.» (Job 42: 10—16) Ja, Jehova ’lønner dem som  oppriktig søker ham’. (Hebreerne 11: 6) Og for en storslått lønn vi kan se fram til — evig liv på en paradisisk jord!

18. Hva vil med tiden skje med de smertefulle minnene vi måtte ha?

¹⁸ Guds rikes styre skal råde bot på all den skade menneskeslekten er blitt rammet av i de forløpne årtusener. De gledene vi får del i da, vil mer enn oppveie de lidelsene vi måtte erfare nå. Vi vil ikke bli plaget av vonde minner om tidligere lidelser. De oppbyggende tankene og gjøremålene som vil fylle folks dagligliv i den nye verden, vil gradvis fortrenge de smertefulle minnene. Jehova erklærer: «Jeg skaper nye himler [en ny himmelsk regjering over menneskene] og en ny jord [et rettferdig menneskesamfunn]; og de tidligere ting skal ikke minnes, og de skal ikke stige opp i hjertet. Men dere skal juble og glede dere for evig over det jeg skaper.» Ja, i Jehovas nye verden vil de rettferdige kunne si: «Hele jorden har fått hvile, den har fått ro. Folk har i glede brutt ut i fryderop.» — Jesaja 14: 7; 65: 17, 18.

Repetisjonsspørsmål

• Hvordan har Jehova vist den rette respekt for sitt eget navn når han har tillatt det onde?

• Hvordan har det at Gud har tolerert «vredens kar», gjort det mulig for oss å få nyte godt av hans barmhjertighet?

• Hvordan bør vi prøve å betrakte situasjoner der vi blir utsatt for lidelser?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 67]

Jehova «velsignet den ende Job siden fikk, mer enn hans begynnelse»