Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Bør du bruke vanedannende stoffer?

Bør du bruke vanedannende stoffer?

Kapittel 15

Bør du bruke vanedannende stoffer?

1, 2. a) I hvilken utstrekning bruker de du kjenner, medikamenter? b) Hvorfor bruker ungdommer narkotika?

DU VIL sannsynligvis kunne finne noen medikamenter — beroligende og stimulerende legemidler — hjemme hos dere, for vi lever i et samfunn med et stort medikamentforbruk. I De forente stater er for eksempel salget av medikamenter blitt fordoblet over 30 ganger siden den annen verdenskrig. Dr. Mitchell S. Rosenthal sa at i et av de senere år foreskrev legene så store mengder sinnsstemningsendrende stoffer at det ville være nok til «å få hver mann, hver kvinne og hvert barn i [USA] til å være enten oppstemt, nedstemt eller likeglad en hel måned».

2 De fleste medikamenter blir foreskrevet for voksne. Men i noen land bruker ungdommer en stor del av dem «for fornøyelsens skyld». De bruker også andre stoffer som vanligvis ikke blir framstilt i medisinsk øyemed, deriblant heroin, LSD, hasjisj og marihuana. Noen unge tenker kanskje som så: «Når de voksne tar piller, bruker tobakk og drikker seg fulle, hvorfor skulle så ikke jeg kunne røyke hasj eller bruke andre narkotiske stoffer?» Hva mener du? Mener du at du vil få mer ut av livet ved å bruke narkotika?

STOFFER SOM MANGE PRØVER

3—9. a) Hvilke narkotiske stoffer blir brukt for spenningens eller for nytelsens skyld? Hvilken virkning har de på dem som bruker dem? b) Vet du om noen opplevelser som folk har hatt under innflytelse av narkotika, og som bekrefter at disse stoffene har slike virkninger?

3 Det er en lang rekke stoffer som mange prøver for spenningens eller for nytelsens skyld. Du har kanskje allerede hørt mye om dem. Men la oss ganske kort se på hvilke stoffer det er.

4 Vi har for det første barbituratene. De er beroligende midler, som legene ofte foreskriver som sovemedisin. Det finnes over 25 typer av dem, og det produseres over 475 tonn av dem hvert år bare i De forente stater. En stor del av denne produksjonen blir omsatt gjennom illegale kanaler.

5 Det finnes også mange stimulerende midler. Amfetaminpreparatene er de viktigste. Noen leger foreskriver dem for å svekke appetitten eller for å motvirke tretthet eller depresjon. Men det er blitt anslått at halvparten av de lovlig framstilte amfetaminpreparatene blir omsatt gjennom illegale kanaler.

6 LSD * er det sterkeste av de mange stoffer som framkaller hallusinasjoner. I de senere år har mange illegale laboratorier begynt å framstille dette stoffet. Det har en uhyggelig virkning på dem som bruker det. Spesielt synet blir fordreid. Illusjoner og hallusinasjoner kan til og med forekomme mange måneder etter at en har tatt den siste dosen. Det en ser under en «bad trip», kan være svært skremmende.

7 Cannabisstoffene, hasjisj og marihuana, er de narkotiske stoffer som blir mest brukt. Vet du om noen som har røykt et av disse stoffene? De har en mildere virkning enn LSD, men de forstyrrer også sansene. Når en røyker marihuana, kan fem minutter virke som en time. Lyder og farger kan bli mer intense.

8 Heroin lages av morfin, som utvinnes av opiumvalmuen. Det er et særlig farlig stoff. En kan bli avhengig av det etter bare noen få innsprøytninger og vil oppleve fryktelige abstinenssymptomer hvis en ikke får mer stoff. Når noen blir avhengig av heroin, kan dette stoffet ødelegge deres viljekraft og evne til å lære. De blir slaver av en last som langsomt ødelegger dem. En kongressmann fra New York skrev: «Heroinen har ødelagt vårt skolesystems funksjon.»

9 Det finnes også andre stoffer som mange mener hjelper dem til å få mer ut av livet. Kokain er et av dem. Nikotinen i tobakk er et annet. Bør du bruke slike stoffer? Som vi så i det forrige kapitlet, fordømmer ikke Bibelen en moderat bruk av alkoholholdige drikker, som kan få en person til å slappe av og komme i godt humør. Er det da på sin plass eller forstandig å bruke noen av disse stoffene for at livet skal bli mer gledebringende?

EN BERETTIGET BRUK AV DEM?

10—12. a) Hvordan kan en lege bruke et medikament for å hjelpe et menneske? b) Men hvilke skadelige virkninger har misbruk av medikamenter?

10 Medikamenter kan naturligvis brukes på en rett måte, og det kan være at en lege foreskriver et medikament for deg på grunn av et helsemessig problem. Hvis du har uutholdelige smerter, kan det være at en lege gir deg en morfininnsprøytning for å stille smertene. Barbiturater og amfetaminpreparater har uten tvil hjulpet enkelte pasienter. Heroin blir noen steder brukt for å hindre smertene hos pasienter som har en fremskreden kreftsykdom.

11 Medikamenter har på den annen side vært til stor skade for millioner av mennesker. Omkring en million mennesker i De forente stater er avhengig av barbiturater, og over 3000 dør hvert år av overdoser. Avhengigheten av heroin fører ikke bare til mange dødsfall hver dag på grunn av overdoser, men har også gjort tusener til farlige forbrytere. For å kunne pleie sine dyre vaner stjeler narkomane gjennomsnittlig hver dag eiendeler for tre millioner dollar i New York!

12 Hva betyr dette? Bør en sky medikamenter? Nei, ikke nødvendigvis, for mange medikamenter kan tjene en god hensikt. Men det som skaper problemer, er den utbredte misbruk av slike stoffer. Millioner bruker dem uten at det dreier seg om behandling av en sykdom, og de bruker dem i langt større doser enn tilfelle er ved medisinsk bruk. Mange bruker dem bare for å oppnå en drømmelignende følelse eller komme i en eller annen form for trance. Kan en slik bruk av medikamenter forsvares?

VIRKNINGEN PÅ KROPPEN

13—17. a) Hva er egentlig alle medikamenter ifølge boken Drugs? b) Hvorfor er det en viss risiko forbundet med å bruke medikamenter selv når en er syk? c) Redegjør for hva følgende skriftsteder viser om Guds syn på bruken av narkotiske stoffer for nytelsens skyld eller for å komme i en oppløftet stemning: 2 Korintierne 7: 1; Romerne 13: 13; 12: 1.

13 Du er sannsynligvis klar over at mange medikamenter bare kan fås på resept, og at noen slike stoffer til og med er forbudt i mange land. Spør deg selv: Hvorfor er det slik? Hensikten er å beskytte oss alle. Medikamenter kan være farlige, ja, til og med dødbringende. De er i virkeligheten som et tveegget sverd. I noen tilfelle kan de helbrede, men i andre tilfelle kan de skade og til og med drepe. Drugs, en bok som en professor i farmakologi var med på å redigere, sier:

14 «Alle legemidler er gifter, og alle gifter er legemidler. Det er ingen tilfeldighet . . . at det greske ordet farmakon, som slike ord som ’farmasi’ og ’farmakologi’ kommer fra, opprinnelig betydde både en helbredende drikk og en dødelig drikk.»

15 Når du er syk og tar et medikament, tar du derfor alltid en viss risiko. Men fordi du setter pris på livet, er du villig til å løpe en slik risiko. Du tar medikamentet for å stille smerten eller for å bli frisk igjen. Men vil det være riktig av deg å svelge, injisere, røyke eller sniffe et stoff for å komme i en oppløftet stemning, glemme virkeligheten og trenge inn i en drømmeverden? Vil en slik bruk av kroppen, som er en storslått gave fra Gud, være i samsvar med Skaperens hensikt?

16 Tenk over dette: Hvis du hadde anledning til å gi noen en flott gave, for eksempel en helt ny bil, hvordan ville du da føle det hvis han med overlegg misbrukte den? La oss si at han forsøkte å kjøre med den uten noen gang å fylle olje på den eller skifte oljen, og at han brukte den til å transportere møkk med? Du ville bli harm eller opprørt over at han brukte den gaven du hadde gitt ham, på en så uforstandig måte, ikke sant? Hvordan tror du da at Jehova Gud føler det hvis vi misbruker kroppen vår ved unødig å tilføre den gift i et forsøk på å oppleve noe spennende? Hans Ord viser hvordan han ville se på det, for det inneholder denne oppfordringen: «La oss rense oss fra all urenhet på legeme og ånd, og i gudsfrykt fullføre vår helliggjørelse.» (2 Korintierne 7: 1NTM) Vi lever derfor ikke i samsvar med Guds vilje hvis vi tilfører kroppen vår et forurensende stoff bare for spenningens skyld.

17 Tenk også over dette: Vi har tidligere drøftet hva Skaperen har sagt om drukkenskap. I sitt Ord har han tydelig vist at en som mister herredømmet over seg selv fordi han drikker for mye, ødelegger seg selv og ofte blir uren og dåraktig og sjenerer andre. Det er ikke tvil om at Gud med rette fordømmer drukkenskap. Vil da Gud se annerledes på en som mister herredømmet over seg selv fordi han bruker heroin, hasjisj, marihuana eller andre narkotiske stoffer? Selv om ikke narkotiske stoffer virker på nøyaktig den samme måte som alkohol, kan de som bruker disse stoffene, miste herredømmet over seg selv i samme grad eller til og med i høyere grad enn dem som blir beruset av alkohol. Når vi undersøker den vise og forstandige veiledning Bibelen inneholder, forstår vi derfor hvor viktig det er ikke å bruke narkotika for å få seg en rus.

HVA MED TOBAKK?

18—21. a) Hvorfor er det så mange som røyker tobakk, til tross for at det er velkjent at tobakksrøyking er skadelig for helsen? b) Oppgi minst to grunner for at det er galt av en kristen å røyke.

18 Du vil kanskje spørre: «Hva da med tobakk, som inneholder det skadelige stoffet nikotin? Millioner av voksne røyker for ’nytelsens skyld’, som de sier. Er det riktig å gjøre det?» Nei, det er det ikke. Dette framgår av den advarselen som står på sigarettpakkene her i landet: «Daglig sigarettrøyking er helsefarlig.» Dette er en kjensgjerning uansett hvilket land en bor i. Hvorfor setter da så mange voksne med vitende og vilje et dårlig eksempel for de unge, samtidig som de ødelegger sin egen helse ved å røyke? Først og fremst fordi de er blitt avhengige av tobakken. En rapport i Science World forklarer det slik:

19 «Det stoffet . . . som forårsaker avhengighet, er nikotin. . . . Når kroppen ikke blir tilført nikotin, ’hungrer’ den etter stoffet, og det i en slik grad at den noen ganger blir ’syk’ uten det. Abstinenssymptomene — en følelse av å være syk — begynner. . . . Noen av disse symptomene er døsighet, hodepine, magebesvær, svetting og uregelmessige hjerteslag.»

20 Det er tydelig at en skader kroppen ved å røyke. Det er en av de ’urenheter på legemet’ som Skaperen oppfordrer de kristne til å rense seg fra. Du mener kanskje derfor at voksne som røyker, står svakt når de kritiserer ungdommer som skader seg selv ved å bruke narkotika. Og det er sant. Hvis foreldre skader kroppen sin ved å inhalere nikotin, hvordan kan de da vente at barna deres skal ta dem alvorlig når de sier til dem at de ikke må bruke narkotika? Men uansett hva andre sier eller gjør, holder Gud oss alle ansvarlig for våre handlinger. Og Guds Ord, Bibelen, sier også noe annet som viser at det er galt av en kristen å røyke.

21 Bibelen inneholder dette budet: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Matteus 22: 39) Men hvordan kan du røyke mens andre er til stede, og likevel elske din neste? Vi stiller dette spørsmålet på bakgrunn av det som sto i Medical Tribune: «Sigarettrøykingen er ikke bare skadelig for røykerens helse — den kan også være skadelig for den uskyldige som befinner seg i nærheten av ham.» Et kjent legetidsskrift sa også: «Når luftsirkulasjonen er dårlig, vil røykere utsette ikkerøykere for en betydelig helsemessig fare.» Når røykingen også skader dem som oppholder seg i nærheten av røykeren, er det ikke da innlysende at du ikke kan røyke og samtidig vise sann nestekjærlighet?

ER DET NOE ANNET MED MARIHUANA?

22—25. a) Hvordan er virkningen av selv en moderat bruk av marihuana forskjellig fra virkningen av alkohol? b) Hvordan hjelper Gud oss til å oppnå et rikere liv ved å advare oss mot skadelige vaner? (Esaias 48: 17; Salme 16: 11; Ordspråkene 3: 1—7)

22 Noen unge sammenligner gjerne det å røyke marihuana med å drikke alkoholholdige drikker. De ser kanskje at deres foreldre eller andre voksne kommer i en oppløftet stemning ved å nyte alkohol, og trekker den slutning at det ikke er noen forskjell på det og den virkning marihuana har. Er dette en riktig slutning?

23 Husk at Bibelen godkjenner en moderat bruk av alkoholholdige drikker, men fordømmer en overdreven bruk av alkohol, for den sier at «drankere . . . [ikke] skal arve Guds rike». (1 Korintierne 6: 9, 10) Men mange unge sier kanskje at de er svært moderate i sin bruk av marihuana, og at de aldri bruker dette stoffet i en slik utstrekning at det vil frambringe en virkning som kan sammenlignes med drukkenskap. Marihuana er imidlertid annerledes enn alkohol. Kroppen kan omdanne alkohol til «brensel» som kan «forbrenne» i vevene. Alkohol er en form for næring. Men kroppen kan ikke bruke marihuana. Alkoholen blir dessuten ikke lagret i lengre tid i kroppen eller i hjernecellene. Den blir utskilt av kroppen i løpet av noen timer. Giftstoffet i marihuana blir imidlertid ikke så raskt utskilt, og det har en skadelig virkning på kroppen. Seks leger ved Columbia universitets kollegium av leger og kirurger sa i et brev til redaktøren av New York Times:

«Marihuana inneholder giftstoffer . . . som bare er løselige i fett, og som lagres i kroppens vev, hjernen innbefattet, i uker og måneder i likhet med DDT. Vevenes lagringskapasitet når det gjelder disse giftstoffene, er enorm — noe som forklarer de langsomt nedbrytende virkninger de har på vanemessige røykere. Alle som får i seg disse stoffene oftere enn én gang i uken, kan ikke bli narkotikafri.»

24 Dr. Robert Heath ved Tulane universitet stempler sammenligningen mellom alkohol og marihuana som «meningsløs». Han sier at alkohol har «en midlertidig virkning. Marihuana er kompleks og har en vedvarende virkning». Til og med en moderat, regelmessig bruk av marihuana kan ha skadelige virkninger. Dette blir påpekt i Detroit-avisen Free Press: «Medisinske forskere rapporterer nye oppdagelser som viser at marihuana og dette stoffets storebror [hasjisj] virkelig er farlige for den fysiske og den mentale helse når de blir brukt regelmessig, selv om det bare er én eller to ganger i uken.»

25 Vi kan virkelig være takknemlige for de rettledende prinsipper som vår Skaper har gitt oss. Han elsker oss, og av den grunn oppfordrer han oss til å unngå det som vil besmitte kroppen vår og derved skade oss og berøve oss våre muligheter til å oppnå varig lykke og en god helse. Visse narkotiske stoffer kan være gagnlige for en som er syk, men de vil bare skade dem som bruker dem for nytelsens skyld. De kan ikke bidra til at vi får mer ut av livet.

[Fotnote]

^ avsn. 6 Lysergsyredietylamid.

[Studiespørsmål]

[Helsides bilde på side 108]

[Bilde på side 112]

Er det noen grunn til at du skal røyke bare fordi millioner av voksne gjør det?