Kapittel 17

De former for musikk og dans som du velger

1—3. a) Hvordan kan det sies at Skaperen har frambrakt musikk i våre naturlige omgivelser? b) Trekk fram eksempler som viser at Bibelen taler fordelaktig om dans.

SKAPEREN har frambrakt musikk i menneskenes omgivelser. Ikke bare de klare fløytetonene som kommer fra fuglenes struper, men også den rislende lyden fra bekken, susingen i trekronene, gresshoppenes sang, froskenes kvekking og mange andre lyder i naturen minner om musikk. Det er derfor ikke overraskende at menneskene på et tidlig tidspunkt i historien begynte å lage musikkinstrumenter.

² Dansen har også en gammel historie. I Israel ledet Moses’ søster, Mirjam, kvinnene «med trommer og dans». Og da Gud hadde hjulpet kong David til å slå den fordervede fienden, gikk «kvinnene . . . ut fra alle Israels byer . . . med sang og dans». Jesus Kristus godkjente  tydeligvis også dans, for han omtalte dans da han beskrev en passende velkomstfest i lignelsen om den bortkomne sønnen. Han sa at det lød «musikk og dans» da denne sønnen var kommet hjem igjen. Bibelen viser at dansen ble utført av enkeltpersoner eller av grupper av menn eller grupper av kvinner. — 2 Mosebok 15: 20; 1 Samuel 18: 6; Lukas 15: 25, NTN.

³ Betyr dette at all musikk og dans nødvendigvis er bra? Eller må du foreta et skjønnsomt utvalg når det gjelder den musikk du vil lytte til, og de danser du vil danse? Hva kan hjelpe oss til å foreta et riktig utvalg? Hvor stor betydning har det egentlig å gjøre det?

VALG AV DANSER

4—6. a) Hva kan gjøre noen danser upassende for kristne? (Kolossenserne 3: 5, 6) b) Hvorfor er noen moderne danser blitt sammenlignet med gamle fruktbarhetsdanser?

⁴ Det finnes en lang rekke forskjellige danser — fra den grasiøse valsen til den livlige polkaen. Vi har de latinamerikanske dansene conga, rumba og samba, foruten merengue, beguine og bossa nova, hvorav mange har en afrikansk bakgrunn. Vi har også rock and roll og nyere danser. Er det noen grunn til at du skulle ha noe imot enkelte av disse dansene?

⁵ Ja, det er det hvis disse dansene vekker seksuelle følelser hos deg og frister deg til å begå umoralske handlinger. Det kunne skape mange problemer for deg.

⁶ Hensikten med de gamle fruktbarhetsdansene var for eksempel å vekke seksuelle følelser, og noen moderne danser minner om dem. For noen år siden ble dette påpekt i bladet Time:

«Til å begynne med var twist en ganske uskyldig dans. . . . Men de ungdommene som besøker [en bestemt nattklubb i New York], har fornyet twisten og parodiert den slik at den ligner en gammel pubertetsseremoni blant innfødte stammer.»

7—10. a) Hvis en person var med på å danse slike danser, på hvilket grunnlag ville han da virke tiltrekkende på andre? ønsker du å virke tiltrekkende på det annet kjønn på dette grunnlag? b) Hvorfor må en også utvise forsiktighet når en deltar i selskapsdans hvor partnerne holder rundt hverandre?

 ⁷ Mange danser i de senere år har vært varianter av twist. De som danser sammen, berører ikke hverandre, men hoftene og skuldrene beveges på en erotisk måte. De unges lidenskapelige følelser kan lett bli vakt når de ser disse bevegelsene. Det kan være at en pike ikke tenker noe på det, men bare gir seg hen til rytmen. Men hun bør ikke ignorere den virkning bevegelsene har på dem som ser på, og hva de tror om henne. I et brev til redaktøren av Times Magazine, som kommer ut i New York, ble det sagt: «La oss håpe at kroppen til våre unge (og ikke så helt unge) twist-entusiaster lyver, at deres sinn ikke er slik som deres bevegelser med hoftene og overkroppen gir inntrykk av.»

⁸ Du har kanskje ikke et urett motiv når du danser, men hvis du danser slike danser, er det bra å tenke over hvilken tiltrekning du kan øve på andre ungdommer. Kan det være at de føler seg tiltrukket av deg på grunn av de sanselige følelser du vekker hos dem, de samme følelser som vekkes når de ser andre gå med tettsittende klær, vrikke med hoftene og gjøre forskjellige erotiske bevegelser? Ønsker du å virke tiltrekkende utelukkende på dette grunnlag? Eller foretrekker du en som liker deg på grunn av det du er, det du mener er av stor betydning i livet, eller det du snakker om? Er du interessert i en som liker å gjøre noe for deg, eller i en som bare tenker på hva han kan få av deg?

⁹ Også selskapsdanser hvor det blir lagt vekt på trinn som ledsages av grasiøse bevegelser med kroppen, og hvor partnerne holder rundt hverandre, kan av og til vekke seksuelle følelser på grunn av den nære, fysiske kontakt. Hvis du er med på å danse slike danser, bør du  derfor ta i betraktning den muligheten at du kan vekke urette følelser hos din partner selv om du mener at dere ikke danser så tett inntil hverandre at det vekker sanselige følelser hos deg.

¹⁰ De fleste danser kan ikke klassifiseres som enten passende eller upassende. Mange av dem kan utføres enten på en sømmelig måte eller på en upassende måte, på en måte som er i strid med den veiledning Guds Ord gir om at vi må ha en god oppførsel.

DEN MUSIKKEN DU VELGER

11, 12. Hvordan kan det sies at musikk har stor makt? Nevn eksempler.

¹¹ Det er også nødvendig å tenke over hva slags musikk du velger å lytte til. Hvorfor? Fordi musikk har stor makt. Og i likhet med all annen makt kan den være enten til gagn eller til skade for deg.

¹² Hva er det som gir musikken makt? Det er dens evne til å framkalle visse følelser eller sinnsstemninger eller en bestemt ånd hos folk. Musikk kan virke avslappende og beroligende eller forfriskende og opplivende. En kan nesten «føle» forskjellen mellom en fengende marsj og en stemningsfull serenade. Musikk kan vekke alle slags menneskelige følelser — kjærlighet, ømhet, ærbødighet, vemod, vrede, hat og lidenskap. Opp gjennom historien har menneskene vært klar over musikkens makt, og mange har brukt den for å påvirke andre på forskjellige måter. Den seieren som ble vunnet i den franske revolusjon, blir for eksempel ofte delvis tilskrevet «Marseillaisen», som en skribent kaller «kampropet som fikk blodet til å stivne i årene».

13—16. a) Hvordan kan Ordspråkene 4: 23 anvendes på vårt valg av musikk? b) Hvordan kan musikk være en «katalysator»?

¹³ I Bibelen blir hjertet nøye forbundet med følelser og motiver. Og Guds Ord sier: «Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.» (Ordspråkene 4: 23) Ettersom musikkens følelsesmessige påvirkning  er så stor, må vi velge den rette musikk for å kunne bevare vårt hjerte.

¹⁴ Det er nok så at musikkens påvirkning bare er midlertidig, men den varer ofte lenge nok til at den gir en et dytt i en bestemt retning, eller til at den svekker ens motstandskraft overfor en eller annen tillokkelse eller fristelse. Hvis du har hatt kjemi på skolen, vet du hva en katalysator er. Du har lært at to eller flere stoffer ofte bare kan danne en kjemisk forbindelse ved at en tilsetter et annet stoff som kalles en katalysator. Nå er det jo så at vi alle har visse svakheter og urette tilbøyeligheter, og at vi derfor av og til føler oss fristet til å gjøre noe som er galt. Sett at det oppstår situasjoner som oppmuntrer oss til å gjøre noe galt. Musikk kan være den «katalysator» som skaper en forbindelse mellom lyst og situasjon, og som fører til noe som du kanskje angrer bittert etterpå. En forsker ved en amerikansk pornografikommisjon sa:

¹⁵ «Ettersom musikken spiller på pikenes følelser og vekker kjærlighet og hengivenhet, tjener den ofte som en katalysator for kjærlighet og derved som en stimulans til seksuell opphisselse hos en ung pike. . . . Musikken framkaller denne følelsen.»

¹⁶ Ja, selv om den impulsen som musikken gir, er midlertidig, kan den være alt som skal til for å få deg til å følge en bestemt kurs, og denne nye levemåten kan vise seg å være varig eller få varige følger. Er det ikke da verdt å treffe et forstandig valg når det gjelder musikk?

HVORDAN DU KAN AVGJØRE HVA DU SKAL LYTTE TIL

17, 18. Hvordan kan du avgjøre hvorvidt et musikkstykke som du lytter til, har en god eller en dårlig virkning på deg?

¹⁷ Det er naturligvis ingen som kan skaffe deg en liste over hvilken musikk som er god, og hvilken som er  dårlig. Grunnen til det er at blant nesten alle de forskjellige former for musikk er det ingen som kan stemples som «absolutt god» eller «absolutt dårlig». Du må bruke ditt sinn og hjerte for å kunne avgjøre hvilken verdi de har, og la deg lede av de prinsipper vi allerede har omtalt. Det valg du treffer, forteller også andre noe om hva slags menneske du er.

¹⁸ «Mon ikke øret prøver ord, liksom ganen smaker mat?» spurte Job for lang tid siden. (Job 12: 11) På samme måte kan øret prøve musikk. Selv om det ikke er tekst til musikken, kan du ofte merke hva slags stemning eller ånd et musikkstykke har til hensikt å framkalle, hva slags oppførsel det oppmuntrer til. Det var tilfelle med den musikk som Moses hørte da han kom ned fra Sinai berg og nærmet seg israelittenes leir. Som han sa til Josva: «Det lyder ikke som seiersrop [seierssang] og ikke som skrik over mannefall [sørgesang]. Det er lyd av sang [av en annen sang, NW] jeg hører.» Denne sangen vitnet i virkeligheten om tøylesløs, avguderisk, umoralsk oppførsel. — 2 Mosebok 32: 15—19, 25.

19—22. a) Hva må de som liker klassisk musikk, være på vakt mot? b) Hva bør en ta i betraktning når en skal bedømme jazz og popmusikk?

¹⁹ La oss se på noen eksempler fra nyere tid. Klassisk musikk lyder for eksempel vanligvis opphøyd og majestetisk. Men selv om mye av denne musikken kan ha en ganske god innvirkning på ens tanker, er det også noe av den som dreier seg om urene eller selviske handlinger og til og med forherliger den slags. Det er verdt å huske at mange av dem som komponerte klassisk musikk, levde et umoralsk, for ikke å si tøylesløst liv. Og selv om de vanligvis skrev musikk for tilhørere som formentlig verdsatte livets høyere verdier, ville noe av deres fordervede livssyn og følelsesliv uvegerlig påvirke deres musikk, enten det nå ble satt tekst til den  eller ikke. Hvis vi ønsker å bevare vårt sinns og hjertes sunnhet, kan vi derfor ikke uten videre godta all «seriøs» musikk.

²⁰ I den motsatte enden av det musikalske spektrum finner vi den synkoperte jazzmusikken og popmusikken. Også her er det noe musikk som er melodisk og moderat, men mye av den er voldsom og støyende. Det er grunnen til at musikerne selv skiller mellom jazz- og popmusikk som er «soft», og den som er «hot» eller «hard». Du burde kunne avgjøre hva slags oppførsel musikken oppfordrer til — øret, sinnet og hjertet skulle kunne si deg det. Teksten eller melodien er ofte av en slik karakter at folk lett forbinder den med en bestemt oppførsel eller en bestemt type personer. Bibelen snakker for eksempel om sang av dem «som drikker sterk drikk», og om skjøgen som ’synger vise på vise’. (Salme 69: 13; Esaias 23: 15, 16) Hvordan er det i dag?

 ²¹ Hvis du for eksempel leser i avisen om en konsert eller musikkfestival, og det fortelles at folk huier og skriker der, at unge piker besvimer, at det blir brukt narkotika, og at det må tilkalles politi for å hindre at lokalet blir ramponert — hva slags musikk tror du da det dreier seg om? Hvis du hører at en populær ung sanger eller musiker er død av en overdose narkotika — hva slags musikk tror du da at han eller hun hadde spesialisert seg på?

²² Du vet at mange unge blir tiltrukket av popmusikken fordi de tror at tekstene beskriver virkeligheten og problemene i verden rundt dem. Popmusikken prøver kanskje mer enn noen annen form for populær musikk å overbringe et budskap — om ungdomstidens problemer, generasjonskløften, narkotika, sex, borgerrettigheter, splid, fattigdom, krig og lignende emner. Tekstene prøver å uttrykke mange unge menneskers misnøye med sosial urettferdighet og deres tanker om en bedre verden. Men hvilken virkning har denne musikken hatt? Hva har popmusikken utrettet for de unge? Hvilke løsninger på problemene har dens idéer brakt dem? Hvis hensikten med slik musikk er å henlede oppmerksomheten på virkeligheten, hvorfor dreier da så mange av sangene seg om narkotika, slik at noen av dem bare kan forstås av folk som bruker slike stoffer? Dette er spørsmål som det er verdt å tenke over.

23—25. a) Hva er poenget i den veiledning som gis i Predikeren 7: 5? b) Hvem bør vi ta i betraktning når vi velger musikk og danser? Forklar. (1 Korintierne 10: 31—33; Filippenserne 1: 9, 10) c) Hvorfor er vårt valg i forbindelse med musikk og dans ikke noe vi bør ta lett?

²³ Ditt valg av musikk er altså ikke noen betydningsløs sak. Du kan la andre bestemme for deg ved bare å følge mengden, ved å velge det som er populært. Eller du kan tenke selv og foreta et skjønnsomt utvalg, idet du lar deg lede av den overlegne visdom som finnes i Guds Ord. Predikeren 7: 5 sier: «Bedre er det å høre  skjenn av en vis enn å høre sang av dårer.» Den ’dåraktighet’ Bibelen taler om, er ikke bare dumhet, men moralsk dåraktighet, det å følge en handlemåte som bare kan føre til vanskeligheter.

²⁴ Du mener kanskje at du kan lytte til sanger som inneholder noen ord som strider mot det som er sant og rett, eller som har et sanselig, vilt preg, og likevel ikke bli påvirket. Du mener kanskje det samme om de dansene du er med på å danse. Men hva slags innflytelse øver du da på andre? Føler du det slik som apostelen Paulus, som sa at han ville la være å spise kjøtt — noe som i seg selv ikke var galt — hvis han på den måten kunne unngå å være til anstøt for andre? Hva slags personer vil andre identifisere deg med på grunn av den musikken du velger?

²⁵ Den musikken du velger å lytte til, og de dansene du danser, viser derfor hvorvidt du bare er interessert i «moro» eller ønsker å oppnå Guds godkjennelse og evig liv.

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 122]

Dansen har en lang historie