Kapittel 2

Hvorfor du kan se framtiden tillitsfullt i møte

1—4. Hva har betydning for hvorvidt noe vil lykkes for oss eller ikke? Hva er grunnen til at mange mennesker ikke ser framtiden tillitsfullt i møte?

HAR du noen gang forsøkt å hoppe over listen på et høydehoppstativ eller over et gjerde eller en mur? Hvis det ikke var for høyt og du hadde selvtillit, klarte du det sannsynligvis. Men hvis du var redd for at du ikke ville klare det, gikk det antagelig ikke så bra, og det fikk kanskje ubehagelige følger for deg.

² Slik er det på så mange områder. Hvis du for eksempel er redd for å gå ut i vannet, vil du aldri lære å svømme.

³ Slik forholder det seg også når det gjelder å benytte ungdomstiden på beste måte. Tillit kan ha stor betydning i denne forbindelse. Du kan faktisk ikke være lykkelig eller gjøre framskritt uten å ha tillit til det som ligger foran. Men hva er det som fortjener vår tillit i dag?

⁴ Vi kunne bruke mye tid til å snakke om grunner til at vi ikke kan se framtiden tillitsfullt i møte. Jorden blir mer og mer forurenset, dyrearter blir utryddet, og det er matmangel og andre alvorlige problemer. Du lurer derfor kanskje på om det finnes noe som det er verdt å se fram til. Noen mener at de ikke har noen framtid på grunn av den måten jorden blir ødelagt på. Og det kan virkelig se slik ut. Det finnes imidlertid en  hel del som folk ikke snakker mye om, men som gir oss grunn til å se framtiden tillitsfullt i møte. Tenk over noe av dette.

VÅRT HJEM JORDEN

5—8. Nevn noen av de faktorer som gjør liv på jorden mulig. Hvordan oppsto denne forunderlige kombinasjon av faktorer?

⁵ Det er lett å ta jorden som en selvfølge. Men denne planeten som vi er født på og bor på, er virkelig litt av et mesterstykke. Som en roterende kule tilbakelegger jorden årlig nærmere en milliard kilometer i sin bane rundt solen i en avstand av cirka 150 millioner kilometer. Hvordan ville det ha vært hvis jordens avstand fra solen hadde vært en annen? Hvis jorden hadde befunnet seg så langt borte fra solen som for eksempel Pluto og Neptun, ville den ha vært som en kjempemessig dypfryser. Det ville ha vært altfor kaldt til at det kunne være liv på den. Og hvis den hadde befunnet seg i en avstand fra solen som bare var en tredjedel av dens middelavstand, slik som planeten Venus, ville den ha vært som en ovn, for temperaturen ville da ha vært så høy at vannet i innsjøene og elvene ville ha kokt. Jordens avstand fra solen er derfor ideell.

⁶ Men sett at jorden ikke roterte om sin egen akse med den hastighet som den gjør, nemlig én gang i løpet av 24 timer. Sett at den (i likhet med Merkur) bare gjorde litt mer enn én omdreining under sitt årlige omløp om solen. Da ville nesten halvdelen av jorden ha vært en isørken, mens resten ville ha vært som en glødende smelteovn.

⁷ Dette er ikke alt. Hva er grunnen til at vi i det minste på størstedelen av jorden kan glede oss over vårens friskhet og blomsterrikdom, sommerens varme, solrike dager, høstens fargeprakt og vinterens vakre snølandskaper? Årstidene skyldes at jordaksen har en skråstilling i forhold til sin bane rundt solen. Årstidene bidrar til at  størsteparten av denne planetens overflate er meget behagelig å bo på. Og de gjør det mulig for en stor del av jorden å produsere mat til mennesker og dyr.

⁸ Det er hundrevis av andre faktorer som i forening muliggjør livet på jorden. Men hva forteller alt dette oss? Spør deg selv: Hvordan oppsto denne forunderlige kombinasjon av faktorer? Vi er nødt til å erkjenne at vår planet, jorden, er blitt frambrakt av en Skaper. Ja, de mange systemer som muliggjør livet på jorden, er langt mer komplisert enn et hvilket som helst romskip som vitenskapsmenn har konstruert og bygd. All den tankevirksomhet og alt det arbeid som jordens kompliserte systemer representerer, sier oss også noe mer. Det vitner om at jordens Skaper er interessert i å gjøre livet behagelig og glederikt for dem som bor her. Du er en av dem som får nyte godt av dette.

9—12. Hvilken slutning kan vi trekke når vi legger merke til jordens evne til å utbedre de skader den er blitt tilføyd?

⁹ Det er nok så at mange mennesker i vår tid påfører jorden alvorlige skader ved å forurense den og misbruke den. Men dette kan motvirkes, og skadene kan gjenopprettes.

¹⁰ Tenk for eksempel over hva som hendte på Stillehavsøya Krakatoa. En del av den ble sprengt i luften under en voldsom vulkansk eksplosjon. Hvis du hadde besøkt den like etterpå, ville du ha sett at hele øya var dekket med aske. Det var ikke noe liv der — ingen mennesker, ingen dyr, ingen planter. Men hva hendte så?

¹¹ Uten menneskers hjelp begynte øya å bli bevokst igjen. I løpet av tre år hadde 26 plantearter begynt å utbre seg der igjen. Snart vokste det kokospalmer, ville sukkerrør og orkidéer der. Og 25 år etter eksplosjonen var det 263 dyrearter på Krakatoa. Skadene etter vulkanutbruddet var blitt utbedret. De parklignende forhold på øya hadde vendt tilbake.

 ¹² Det samme som skjedde på øya Krakatoa, kan skje over hele jorden. Og som vi skal se senere i denne boken, er det god grunn til å tro at noe lignende vil finne sted.

EN FORBAUSENDE MATPRODUSENT

13—17. Hvordan frambringer jorden føde? (Salme 104: 14) Hvordan bidrar den variasjon av fødemidler som jorden produserer, til å gjøre livet mer glederikt? Hvordan ønsket han som skapte alt dette, at livet skulle være for oss? (Esaias 25: 6; Salme 67: 7)

¹³ Neste gang du setter deg ned for å spise, bør du stoppe opp og tenke over dette: Enten du spiser hvit ris eller hvite poteter, brun hvete eller brune bønner, gul mais eller svarte eller røde bær, kommer dette fra planter som har grønne blad. Hva er grunnen til det? Jo, det skyldes den forunderlige prosess som kalles fotosyntesen. *

¹⁴ I bladene på alle disse plantene er det et grønt fargestoff som kalles klorofyll. Når sollyset faller på bladene, iverksetter klorofyllet kompliserte kjemiske forandringer. Av vann og karbondioksyd (som planten tar fra luften) blir det dannet en enkel sukkerart, som er grunnlaget for all føde. Ved hjelp av dette sukkeret danner også de grønne plantene mer kompliserte stoffer som karbohydrater, fett, proteiner og vitaminer. Botanikeren Frits W. Went sier om den forbausende produksjon som skyldes fotosyntesen:

«Hva kvantitet angår, får dens produksjon menneskenes industrier til å virke ubetydelige. Hvert år produserer verdens stålverk 350 millioner tonn stål og verdens sementfabrikker 325 millioner tonn sement. Men verdens grønne planter produserer 150 milliarder tonn sukker hvert år.»

¹⁵ Vitenskapsmennene vet hva som skjer, men de forstår ennå ikke nøyaktig hvordan fotosyntesen foregår. En vitenskapelig forfatter sier at forskere ofte omtaler denne prosessen som «den svarte esken».  Hvorfor? Fordi «de vet hva som går inn, og hva som kommer ut, men . . . ikke er så sikker på hva som foregår der inne». Menneskene kan ikke etterligne denne forunderlige prosessen i noen av sine laboratorier.

¹⁶ Den veldige variasjon av føde som jorden produserer, er nesten like bemerkelsesverdig. Du liker kanskje særlig godt et bestemt fødemiddel — for eksempel jordbær. Men sett at alt — poteter, ris, brød, epler og appelsiner — hadde smakt som jordbær. Ville du ikke da snart ha blitt lei den smaken? De forskjellige frukter, grønnsaker, kornsorter, nøtter og bær som jorden produserer, kan i stedet gi deg tusener av forskjellige smaksfornemmelser.

¹⁷ Igjen spør vi: Hva forteller alt dette oss? Det er innlysende at Han som har skapt denne forunderlige matvareindustrien, ønsker at livet på jorden skal være glederikt. Han er interessert i at vi skal få en lykkelig framtid. Den samme Skaper som har gjort jorden til et slikt ideelt hjem, har også sørget for at dette hjem har alt som skal til for at de som bor der, kan nyte et storslagent festmåltid. Lenger ute i denne boken skal vi se hvordan han vil gjøre det mulig for alle å få del i dette festmåltidet.

BETRAKT DEG SELV!

18—23. Hvordan vitner menneskekroppen om at det var meningen at vi skulle stå over dyrene?

¹⁸ Tenk også litt over hvordan du selv er utstyrt. For å kunne tenke må du naturligvis bruke hjernen, så hvorfor ikke begynne med den? Du kan selvfølgelig ikke se din egen hjerne, men hvordan tror du den er? Når en menneskelig hjerne er fullt utvokst, ligner den en forstørret, grårosa valnøtt og veier omkring 1,3 kilo. Men for en veldig kapasitet dette lille organet har! En vitenskapelig rapport i New York Times sier:

 «Hjernens oppbygning . . . er så komplisert at en stor elektronisk datamaskin virker som det rene leketøy sammenlignet med den.»

¹⁹ Ja, den hjernen du har og kan bruke, er blitt omtalt som «den mest kompliserte substans i universet». Hvis noen ga deg et flott ur eller et dyrt kamera eller en kostbar elektronisk kalkulator, ville du ta godt vare på denne gaven og prøve å gjøre best mulig bruk av den, ikke sant? Du bør sette langt større pris på den hjernen du har fått.

²⁰ Tenk også på kroppen din. Det er sant at en løve er sterkere enn deg, at en elefant er større, at en delfin kan svømme hurtigere, at en ape er flinkere til å klatre, og at en ørn kan sveve høyt oppe i luften på egne vinger, noe du ikke kan gjøre. Men ingen av disse skapningene har alle de evner som et menneske har. Løvene og elefantene kan ikke fly, delfinene kan ikke klatre i trærne eller bestige fjelltinder, og ørnene kan ikke svømme. Men menneskene kan gjøre alt dette, enten med eller uten de oppfinnelser de har gjort. Ja, menneskene har en enestående evne til å lage en uendelig variasjon av ting.

²¹ En av grunnene til dette er at de har hender. Det er aldri blitt oppfunnet noe verktøy som kan gjøre alt det du kan gjøre med hendene dine — fra det å bygge maskiner eller snekre til noe som krever lett berøring, for eksempel å spille på et instrument, male eller tegne.

²² Hendene er i virkeligheten bare en av de ting som gjør menneskekroppen til et mesterverk. Det er ikke så rart at dr. W. W. Akers, en ingeniør som samarbeider med leger, sa om menneskekroppen:

«Menneskekroppen representerer det ypperste av teknisk fullkommenhet. Nesten en hvilken som helst mekanisme en kan tenke seg, hvor sinnrik den enn måtte være, kan en finne en bedre utgave av i menneskekroppen.»

²³ Det er tydelig at en Mesterkonstruktør ønsket at menneskene skulle være dyrene langt overlegne og  kunne nyte livet på jorden i så høy grad som mulig. Dette gir oss tillit til at Han er interessert i at vi skal få en lykkelig framtid.

DU KAN SE FRAMTIDEN I MØTE MED TILLIT

24—28. Hvorfor er det fornuftig å tro at jorden har en Skaper? (Romerne 1: 20) Hvor besvarer han våre spørsmål i forbindelse med livet? (2 Timoteus 3: 16) Hvordan kan vi finne ut hvorvidt det Bibelen sier, kan hjelpe oss til å se framtiden tillitsfullt i møte? (2 Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 1—4)

²⁴ Vi har sett at jorden og alt på den vitner om en intelligens og skaperevne som er langt større enn den som gir seg til kjenne i noe hjem eller noen bygning vi har sett. Du er uten tvil enig i denne enkle uttalelsen som vi finner i Bibelen: «Et hus må jo alltid være bygd av noen.» (Hebreerne 3: 4, NTN) Sett at du dro ut i en stor ørken og fant et hus der, men ikke kunne se noen mennesker der. Du ville ikke da tro at huset hadde bygd seg selv, ville du vel? Det er like innlysende at jorden har en byggmester eller skaper, selv om vi ikke kan se ham. Nobelprisvinneren Max Planck sa:

«Universets tilblivelse kan bare forklares ut fra den antagelse at det finnes en suveren, skapende intelligens.».

²⁵ Bibelen forteller hvem den ’suverene, skapende intelligens’ som dannet vårt hjem, jorden, er. Den sier at han er himmelens og jordens Skaper, Jehova Gud.

²⁶ Denne store Skaper må være uhyre mektig og vis. Og det er tydelig at våre interesser, også dine interesser, ligger ham på hjerte. Du kan nok lære mye av andre mennesker, men han kan lære deg langt mer om hvordan du kan benytte ungdomstiden på beste måte.

²⁷ Det er her Bibelen kommer inn i bildet. Den forteller om Skaperens hensikter med jorden og menneskene. Den inneholder hans svar på mange spørsmål som menneskene har. Den viser hva som er årsaken til deres problemer, og hvordan problemene vil bli løst. Bibelen oppfordrer deg ikke til å sette din lit til de  nåværende systemer, som har skapt så mange problemer og farer på jorden. Den henleder oppmerksomheten på nye systemer, en ny ordning, som kan tilby noe langt bedre.

²⁸ Enten du har lest en del i Bibelen eller ikke, lurer du kanskje på om det den sier, virkelig kan løse dine problemer og besvare dine spørsmål. Det vil du aldri kunne få vite hvis du ikke undersøker den nøye. I den boken du nå leser, vil vi vise hva Bibelen sier, hvilke svar den gir på de enkelte spørsmål, og hvilken veiledning den gir. Legg merke til hvor fornuftig og realistisk Bibelen er. Ja, finn ut hvordan Jehova Guds Ord, Bibelen, kan hjelpe deg til å ta imot de utfordringer du møter, og gå så tillitsfullt en lykkelig framtid i møte.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

 [Bilde på side 11]

Kunnskap om jordens Skaper utgjør grunnlaget for at vi kan se framtiden tillitsfullt i møte