I 1991 flyktet kona mi, Satta, og jeg for livet da opprørssoldater invaderte hjembyen vår, Koindu, i Sierra Leone. De neste åtte årene bodde vi i mange forskjellige flyktningleirer. Der opplevde vi matmangel og sykdommer og var omgitt av folk som levde et umoralsk liv.

I hver leir bad vi ledelsen om å få en plass der vi kunne bygge en Rikets sal. Noen ganger fikk vi det, og noen ganger ikke. Uansett ordnet vi alltid med at vi hadde et sted å holde møter. Vi var fast bestemt på å tjene Jehova. I tidens løp bygde vi fire Rikets saler i leirene.

Da krigen endte, kunne vi ikke reise hjem. Flere år med kamper hadde ødelagt Koindu fullstendig. Vi ble derfor sendt til enda en flyktningleir, i nærheten av Bo. Ved hjelp av midler som vi fikk fra avdelingskontoret, bygde vi der vår femte Rikets sal.