DISSE to guttene er ganske forskjellige, synes du ikke? Vet du hva de heter? Han som skyter med pil og bue, heter Esau, og han som passer sauene, heter Jakob.

Esau og Jakob var tvillinger og sønner av Isak og Rebekka. Isak likte Esau godt, for Esau var en flink jeger og kom hjem med mat til familien. Men Rebekka var mest glad i Jakob, for han var en stille og fredelig gutt.

Guttenes farfar, Abraham, levde fremdeles. Jakob likte sikkert å høre ham fortelle om Jehova. Abraham var 175 år da han døde. Da var tvillingene 15 år.

Da Esau var 40 år, giftet han seg med to kvinner fra Kanaan. Da ble Isak og Rebekka bedrøvet, for disse kanaaneiske kvinnene tilbad ikke Jehova.

En dag hendte det noe som gjorde at Esau ble rasende på Jakob. Tiden var inne til at Isak skulle velsigne den eldste sønnen sin. Siden Esau var eldre enn Jakob, regnet han med at han skulle få velsignelsen. Men retten til å få denne spesielle velsignelsen hadde Esau tidligere gitt til Jakob i bytte for et måltid. Den gangen da de to guttene ble født, hadde dessuten Gud sagt at Jakob skulle få velsignelsen. Og slik gikk det. Isak gav velsignelsen til Jakob.

Da Esau senere fikk vite om dette, ble han så sint på Jakob at han sa at han ville drepe ham. Da Rebekka fikk høre om det, ble hun veldig bekymret og ville at Jakob skulle dra til et trygt sted. Hun sa til Isak: «Tenk om Jakob også gifter seg med en kvinne fra Kanaan! Det ville være forferdelig!»

Isak kalte da Jakob til seg og sa til ham: «Du må ikke gifte deg med en kvinne fra Kanaan. Dra til din morfar, Betuel, i Karan og gift deg med en av døtrene til hans sønn Laban.»

Jakob hørte på faren og drog straks av sted den lange veien til slektningene sine i Karan.