Den hebraiskkyndige Rudolf Kittel (1853–1929) publiserte i Tyskland i 1906 den første utgaven av sin Biblia Hebraica (BHK), en trykt utgave av De hebraiske skrifter på hebraisk. Det latinske uttrykket Biblia Hebraica (som betyr «Den hebraiske bibelen») ble etter hvert brukt som tittel på en serie vitenskapelige utgaver av De hebraiske skrifter. – Se DEN MASSORETISKE TEKSTEN; VITENSKAPELIGE UTGAVER.

Den hebraiske teksten i den første og den andre utgaven av Kittels verk (den andre utgaven ble publisert i 1909–1913) var basert på Jakob ben Chajjims rabbinske bibel, utgitt av Daniel Bomberg i Venezia i 1524–1525. Men en mye eldre hebraisk tekst ble brukt som hovedtekst i den tredje utgaven av Kittels Biblia Hebraica (BHK3, fullført i 1937 av Kittels medarbeidere). Dette var den hebraiske teksten som finnes i Leningrad-kodeksen (B 19^A), som daterer seg fra 1008/1009 evt. Leningrad-kodeksen er det eldste komplette håndskriftet til den hebraiske bibelen. (Se LENINGRAD-KODEKSEN.) Senere utgaver av Biblia Hebraica (1951–1955) inneholdt tekstvarianter fra Dødehavsrullene. Disse senere utgavene ble brukt som grunnlag for den første utgaven av Ny verden-oversettelsen av De hebraiske skrifter (som ble utgitt på engelsk i fem bind mellom 1953 og 1960).

Nyere utgaver i denne serien er Biblia Hebraica Stuttgartensia (BHS, publisert i 1967–1977) og Biblia Hebraica Quinta (BHQ, publisert fra 2004 og framover). Begge utgavene har tatt hensyn til nyere forskning som er basert på Dødehavsrullene og andre gamle håndskrifter. Disse vitenskapelige verkene gjengir også Leningrad-kodeksen i hovedteksten og har fotnoter som inneholder alternative gjengivelser fra andre kilder, blant annet Den samaritanske Pentateuken, den greske oversettelsen Septuaginta, de arameiske targumene, den latinske oversettelsen Vulgata og den syriske oversettelsen Peshitta. De nyere utgavene av Biblia Hebraica ble konsultert under utarbeidelsen av de reviderte utgavene av Ny verden-oversettelsen som kom på engelsk i 1984 og 2013. – Se Tillegg A3.