Et ord som er basert på det hebraiske ordet for «en som er tatt ut; en som er innviet; en som er atskilt». Det fantes to slags nasireere: de som ble det frivillig, og de som ble utvalgt av Gud til å være det. En mann eller en kvinne kunne avlegge et spesielt løfte til Jehova om å leve som nasireer i en bestemt periode. De som frivillig avla et nasireerløfte, hadde tre grunnleggende restriksjoner: de skulle ikke drikke alkohol eller spise noe som kom fra vinranken, de skulle ikke klippe håret, og de skulle ikke røre ved et lik. De som ble utvalgt av Jehova til å være nasireere, var det hele livet, og Jehova bestemte hvilke krav de skulle oppfylle. – 4Mo 6:2–7; Dom 13:5.