En latinsk bibeloversettelse som ble laget av kirkelæreren Evsebios Hieronymus og var ferdig omkring 405 evt.

På Hieronymus’ tid fantes det en god del bibeloversettelser på det som blir kalt gammellatin, men de var av dårlig kvalitet. Hieronymus fikk i oppdrag å rette opp i dette problemet ved å lage en latinsk standardoversettelse. Han begynte med evangeliene og brukte de greske håndskriftene som var tilgjengelige for ham, og som han mente var mest pålitelige. Da han så fortsatte med Salmene og ga seg i kast med De hebraiske skrifter, baserte han til å begynne med sin oversettelse på Septuaginta, men senere oversatte han direkte fra hebraisk. (Deler av Vulgata kan være oversatt av andre.) Hieronymus kjente til Guds navn, men brukte det ikke i sin oversettelse. I sitt forord til Samuelsbøkene og Kongebøkene skrev han: «I visse greske håndskrifter finner vi den dag i dag Guds navn, tetragrammet [dvs. יהוה], skrevet med gamle bokstaver.»

Til å begynne med ble ikke Hieronymus’ oversettelse godt mottatt, men senere ble den alminnelig anerkjent. Den ble etter hvert kjent som Vulgata, et navn som kommer fra et latinsk ord som betyr «vanlig» eller «utbredt». Etter flere revisjoner ble Vulgata-utgaven av 1592 (kjent som Vulgata Sixtina-Clementina, eller editio Clementina) den katolske kirkes offisielle standardutgave. Det finnes i dag tusener av Vulgata-håndskrifter.