1, 2. Hvorfor er et kompass et viktig instrument, og hvordan kan det sammenlignes med samvittigheten?

EN KAPTEIN fører skipet sitt over et veldig hav; en fotturist vandrer gjennom et ødslig landskap; en pilot flyr høyt oppe over et skylag som strekker seg fra den ene horisonten til den andre. Vet du hva disse personene har til felles? De har alle behov for et kompass, for uten det vil de få store problemer — særlig hvis de ikke har tilgang til annen moderne teknologi.

² Et kompass er et enkelt instrument, som vanligvis bare har en gradert skive med en magnetnål som peker mot nord. Når det virker som det skal, og særlig når det blir brukt sammen med et nøyaktig kart, kan det redde liv. Kompasset kan på sett og vis sammenlignes med en dyrebar  gave som Jehova har gitt oss — samvittigheten. (Jakob 1: 17) Uten en samvittighet ville vi ha kommet fullstendig på avveier. Brukt på riktig måte kan samvittigheten hjelpe oss til å finne veien og følge den rette kurs i livet. La oss derfor se nærmere på hva samvittigheten er, og hvordan den virker. Deretter skal vi ta for oss disse punktene: (1) Hvordan samvittigheten kan oppøves, (2) hvorfor vi bør ta hensyn til andres samvittighet, og (3) hvilke velsignelser det bringer å ha en god samvittighet.

3. Hva er den bokstavelige betydningen av det greske ordet for «samvittighet», og hvilken unik evne hos menneskene beskriver det?

³ Det greske ordet for «samvittighet» som er brukt i Bibelen, betyr bokstavelig «medviten, samviten, det å vite med seg selv». I motsetning til alle andre jordiske skapninger har vi en gudgitt evne til å kjenne oss selv. Vi kan billedlig talt ta et skritt tilbake og granske oss selv og felle dommer i moralske spørsmål. Ved å fungere som en dommer i vårt indre kan samvittigheten vurdere våre handlinger, våre holdninger og våre valg. Den kan få oss til å treffe en god avgjørelse eller advare oss mot å treffe en dårlig avgjørelse. Etterpå kan den berolige oss fordi vi har valgt riktig, eller straffe oss med stikkende smerte fordi vi har valgt feil.

4, 5. a) Hvordan vet vi at Adam og Eva hadde en samvittighet, og hva førte det til at de ignorerte Guds lov? b) Hvilke eksempler viser at samvittigheten virket hos trofaste mennesker i førkristen tid?

⁴ Denne evnen har menn og kvinner hatt helt fra begynnelsen av. Både Adam og Eva viste at de hadde en samvittighet. Det framgår av den skammen de følte etter sin synd. (1. Mosebok 3: 7, 8) Men deres dårlige samvittighet kunne dessverre ikke hjelpe dem på det tidspunktet. De hadde med overlegg ignorert Guds lov. De valgte altså med vitende og vilje å bli opprørere, motstandere av Jehova  Gud. Som fullkomne mennesker visste de hva de gjorde, og det var ingen vei tilbake.

⁵ I motsetning til Adam og Eva har mange ufullkomne mennesker rettet seg etter sin samvittighet. Et eksempel er den trofaste mannen Job, som kunne si: «Min rettferdighet har jeg holdt fast på, og jeg skal ikke slippe den; mitt hjerte skal ikke håne meg for noen av mine dager.» * (Job 27: 6) Job var virkelig en samvittighetsfull mann. Han var nøye med å lytte til sin samvittighet og la den styre hans handlinger og avgjørelser. Det gjorde at han med full tilfredshet kunne si at hans samvittighet ikke hånte ham, eller plaget ham, med skamfølelse og skyldfølelse. Legg merke til kontrasten mellom Job og David. Da David opptrådte respektløst overfor Saul, Jehovas salvede konge, var det etterpå slik at «Davids hjerte slo ham uten opphold». (1. Samuelsbok 24: 5) Dette sterke samvittighetsnaget var avgjort til gagn for David, for det lærte ham å unngå slik respektløshet senere.

6. Hva er det som viser at alle mennesker har fått samvittighetens gave?

⁶ Er det bare Jehovas tjenere som har fått samvittighetens gave? Legg merke til apostelen Paulus’ inspirerte ord: «Når folk av nasjonene, som er uten lov, av naturen gjør de ting loven sier, da er disse, selv om de er uten lov, seg selv en lov. Det er nettopp de som viser at lovens innhold er skrevet i deres hjerter, idet deres samvittighet vitner sammen med dem, og de, mellom sine egne tanker, blir anklaget eller også unnskyldt.» (Romerne 2: 14, 15) Selv de som  er helt ukjent med Jehovas lover, kan til tider la seg påvirke av dette vitnet i sitt indre, slik at de handler i samsvar med rette prinsipper.

7. Hvorfor kan det hende at samvittigheten ikke virker som den skal?

⁷ I noen tilfeller kan det imidlertid være at samvittigheten ikke virker som den skal. Hva kan det komme av? Hvis et kompass kommer i nærheten av en magnet, kan det bli påvirket til å peke i en annen retning enn mot nord. Og hvis det ikke blir brukt sammen med et nøyaktig kart, kan det være praktisk talt verdiløst. Dette kan vi overføre på samvittigheten. Hvis den blir for påvirket av hjertets selviske begjær, kan den lede oss i gal retning. Og hvis den ikke blir brukt sammen med den pålitelige veiledningen i Guds Ord, kan det være at vi ikke klarer å skille mellom rett og galt i mange viktige spørsmål. For at samvittigheten skal virke som den skal, må vi dessuten la oss lede av Jehovas hellige ånd. Paulus skrev: «Min samvittighet vitner sammen med meg i hellig ånd.» (Romerne 9: 1) Men hvordan kan vi forvisse oss om at vår samvittighet er i harmoni med Jehovas hellige ånd? Det har med oppøving av samvittigheten å gjøre.

8. a) Hvordan kan hjertet påvirke samvittigheten, og hva bør telle mest når vi skal treffe avgjørelser? b) Hvorfor er det ikke alltid nok for en kristen å ha en god samvittighet? (Se fotnoten.)

⁸ Hvordan treffer du en avgjørelse som er basert på samvittigheten? Det virker som om noen ganske enkelt kjenner etter hva de føler i sitt indre, og så bestemmer seg for hva de skal gjøre. Etterpå sier de kanskje: «Det plager ikke samvittigheten min.» Men hjertets ønsker kan være sterke, ja, de kan ha innvirkning på samvittigheten. Bibelen sier: «Hjertet er mer forrædersk enn noe annet, og desperat. Hvem kan kjenne det?» (Jeremia 17: 9) Hva vårt hjerte  ønsker, bør derfor ikke være det som teller mest. I stedet bør vi først tenke over hva det er som behager Jehova Gud. *

9. Hva er gudsfrykt, og hvordan kan slik frykt virke inn på vår samvittighet?

⁹ Hvis en avgjørelse virkelig er basert på vår oppøvde samvittighet, vil den gjenspeile vår gudsfrykt, ikke våre personlige ønsker. La oss se på et eksempel. Den trofaste stattholderen Nehemja hadde rett til å inndrive visse skatter og avgifter fra folket i Jerusalem. Likevel lot han være å gjøre det. Hvorfor? Han hatet selve tanken på at han kunne risikere å pådra seg Jehovas mishag ved å undertrykke hans folk. Han sa: «Jeg . . . gjorde ikke slik, av frykt for Gud.» (Nehemja 5: 15) Det er viktig å ha oppriktig gudsfrykt, sunn frykt for å mishage vår himmelske Far. Slik ærefrykt får oss til å søke veiledning i Guds Ord når vi skal treffe avgjørelser.

10, 11. Hvilke bibelske prinsipper har betydning for om vi skal drikke alkohol eller ikke, og hvordan kan vi få hjelp av Gud til å anvende disse prinsippene?

¹⁰ Tenk for eksempel på det å drikke alkohol. I forbindelse med sosialt samvær må mange av oss ta stilling til følgende spørsmål: «Skal jeg drikke alkohol eller ikke?» Først må vi skaffe oss kunnskap. Hvilke bibelske prinsipper kommer inn i bildet? Bibelen fordømmer ikke moderat bruk av alkohol. Den lovpriser Jehova for den gave vinen er. (Salme 104: 14, 15) Men den fordømmer overdreven drikking og vill festing. (Lukas 21: 34; Romerne 13: 13) Den nevner dessuten drukkenskap sammen med andre  svært alvorlige synder, for eksempel utukt og ekteskapsbrudd. * — 1. Korinter 6: 9, 10.

¹¹ En kristens samvittighet blir oppøvd og skjerpet av slike prinsipper. Så når vi skal avgjøre om vi vil drikke alkohol i et selskap, bør vi stille oss selv slike spørsmål som: «Hva slags selskap er det snakk om? Er det sannsynlig at det vil komme ut av kontroll og bli en løssluppen fest? Hvilke tilbøyeligheter har jeg selv? Lengter jeg etter å drikke alkohol? Er jeg blitt avhengig av det? Drikker jeg for å komme i bedre humør eller for å kunne oppføre meg på en annen måte? Har jeg den selvkontroll som skal til for å begrense drikkingen?» Når vi tenker over bibelske prinsipper og de spørsmålene de reiser, bør vi be om Jehovas veiledning. (Salme 139: 23, 24) På den måten lar vi Jehova lede oss med sin hellige ånd. Vi oppøver også vår samvittighet, slik at den er i harmoni med Guds prinsipper. Men det er også en annen faktor som bør ha betydning for våre avgjørelser.

12, 13. Hva kan være årsaken til at kristne har forskjellig samvittighet, og hvordan bør vi reagere på slike forskjeller?

¹² Noen ganger blir du kanskje overrasket over hvor forskjellig samvittighet kristne kan ha. Noen synes at en bestemt handling eller skikk er forkastelig; andre liker den og kan ikke se noe galt i den. Når det for eksempel gjelder spørsmålet om å drikke alkohol i et selskap, liker noen å ta et glass sammen med noen få venner mens de slapper av en kveld; andre blir urolige på grunn av dette. Hvorfor er det slike forskjeller, og hvilken betydning bør de ha for våre avgjørelser?

 ¹³ Det er mange grunner til at folk er forskjellige. De har svært ulik bakgrunn. Noen er for eksempel smertelig klar over en svakhet som de tidligere har kjempet med — kanskje ikke alltid med hell. (1. Kongebok 8: 38, 39) Når det gjelder alkohol, vil slike personer sannsynligvis ha en svært følsom samvittighet. Hvis en slik person er på besøk hos deg, kan det være at han med rette sier nei takk til en drink. Blir du fornærmet? Vil du prøve å overtale ham? Nei. Enten du kjenner grunnene til hans avgjørelse eller ikke — grunner som han kanskje velger å holde for seg selv i denne situasjonen — vil broderkjærlighet få deg til å vise hensyn.

14, 15. I hvilket spørsmål hadde de kristne i det første århundre forskjellig samvittighet, og hvilken veiledning gav Paulus?

¹⁴ Apostelen Paulus erfarte at de kristne i det første århundre ofte kunne ha svært forskjellig samvittighet. På den tiden hadde noen kristne et negativt syn på visse matvarer som var blitt ofret til avguder, og som etterpå ble solgt på torgene. (1. Korinter 10: 25) Paulus hadde ikke dårlig samvittighet for å spise slik mat. For ham var avgudene livløse; de kunne ikke eie mat som skrev seg fra Jehova, og som uansett tilhørte ham. Likevel forstod Paulus at andre så det på en annen måte. Noen hadde kanskje vært sterkt engasjert i avgudsdyrkelse før de ble kristne. De tok anstøt av alt som en eller annen gang kunne ha hatt forbindelse med avgudsdyrkelse. Hva var løsningen?

¹⁵ Paulus sa: «Vi som er sterke, skylder å bære svakhetene til dem som ikke er sterke, og ikke være oss selv til behag. For heller ikke Kristus var seg selv til behag.» (Romerne 15: 1, 3) Paulus resonnement gikk ut på at vi bør sette våre brødres behov foran våre egne, slik Kristus gjorde. Ved et annet tilfelle sa Paulus at han heller ville gi fullstendig avkall på å spise kjøtt enn å være årsak til anstøt for en av de  dyrebare sauer som Kristus hadde gitt sitt liv for. — 1. Korinter 8: 13; 10: 23, 24, 31—33.

16. Hvorfor bør de som har en mer restriktiv samvittighet, unngå å dømme dem som har et annet syn i samvittighetsspørsmål?

¹⁶ De som har en mer restriktiv samvittighet, bør på den annen side ikke ha en kritisk holdning og insistere på at alle andre bør ha samme syn som dem selv i samvittighetsspørsmål. (Romerne 14: 10) Vi bør se på samvittigheten som noe som hjelper oss til å vurdere oss selv, ikke som noe som gir oss lov til å dømme andre. Husk Jesu ord: «Slutt med å dømme, for at dere ikke skal bli dømt.» (Matteus 7: 1) Alle i menigheten bør unngå å skape strid om saker som har med den enkeltes samvittighet å gjøre. I stedet for å kritisere hverandre ønsker vi å fremme kjærlighet og enhet og bygge hverandre opp. — Romerne 14: 19.

17. Hva har skjedd med samvittigheten til mange mennesker i dag?

¹⁷ Apostelen Peter skrev: «Bevar en god samvittighet.» (1. Peter 3: 16) En samvittighet som er ren fra Jehova Guds synspunkt, er en enestående velsignelse. Den er ikke som samvittigheten til så mange i dag. Paulus omtalte mennesker som er «merket i sin samvittighet som med et brennejern». (1. Timoteus 4: 2) Hud som er blitt brent med et brennejern, blir dekket av arrvev og blir følelsesløs. Mange har en samvittighet som i virkeligheten er død — så følelsesløs at den ikke lenger kommer med advarsler eller protester og ikke lenger får dem til å føle skam eller skyld når de har begått urette handlinger. De ser tydeligvis på slike følelser som noe uønsket. Det kan virke som om de sier: «Godt å være kvitt dem!»

18, 19. a) Hvilken verdi kan skamfølelse og skyldfølelse ha? b) Hva kan vi gjøre hvis samvittigheten fortsetter å plage oss på grunn av tidligere synder som vi allerede har angret?

 ¹⁸ Skyldfølelse kan i virkeligheten være det virkemidlet samvittigheten bruker for å fortelle oss at vi har handlet galt. Når en slik følelse får en overtreder til å angre, kan selv de verste synder bli tilgitt. Kong David gjorde seg for eksempel skyldig i alvorlig synd, men ble tilgitt, og det var for en stor del på grunn av hans oppriktige anger. Fordi han hatet sin gale handlemåte og var fast bestemt på å adlyde Jehovas lover for ettertiden, fikk han oppleve at Jehova er «god og rede til å tilgi». (Salme 51: 1—19; 86: 5) Men hva om vi fremdeles skulle ha sterk skamfølelse og skyldfølelse etter at vi har angret og fått tilgivelse?

¹⁹ Noen ganger kan samvittigheten være altfor ubarmhjertig og plage en overtreder med skyldfølelse lenge etter at en slik følelse har sluttet å tjene et nyttig formål. I slike tilfeller kan vi trenge å forsikre vårt selvfordømmende hjerte om at Jehova er større enn alle menneskelige følelser. Vi må tro på og godta hans kjærlighet og tilgivelse, slik vi oppfordrer andre til å gjøre. (1. Johannes 3: 19, 20) På den annen side vil en renset samvittighet gi oss fred og ro i sinnet og en inderlig glede som er sjelden i denne verden. Mange som tidligere har begått alvorlige synder, har erfart denne enestående befrielsen og kan i dag bevare en god samvittighet i sin tjeneste for Jehova Gud. — 1. Korinter 6: 11.

20, 21. a) Hva kan denne boken hjelpe deg til å gjøre? b) Hvilken frihet har vi som kristne, og hvordan bør vi bruke den?

²⁰ Denne boken er skrevet for å hjelpe deg til å føle en slik glede og bevare en god samvittighet gjennom resten av de vanskelige siste dager for Satans tingenes ordning. Den kan selvfølgelig ikke komme inn på alle de bibelske lover og prinsipper som du må tenke over og anvende i de situasjonene som oppstår fra dag til dag. Den presenterer dessuten ikke enkle, unyanserte regler i saker som har med samvittigheten  å gjøre. Formålet med boken er at den skal hjelpe deg til å oppøve din samvittighet ved å undersøke hvordan Guds Ord kan anvendes i det daglige liv. I motsetning til Moseloven legger «Kristi lov» større vekt på at man skal leve i samsvar med samvittigheten og anvende prinsipper, enn at man skal følge skrevne regler. (Galaterne 6: 2) Det betyr at Jehova gir de kristne usedvanlig stor frihet. Men hans Ord minner oss om at vi aldri må bruke denne friheten som «et skalkeskjul for det som er ondt». (1. Peter 2: 16) Slik frihet gir oss i stedet en enestående mulighet til å vise hvor høyt vi elsker Jehova.

²¹ Når du under bønn tenker over hvordan du best kan leve etter bibelske prinsipper, og så setter dine avgjørelser ut i livet, fortsetter du en viktig prosess som begynte da du første gang lærte Jehova å kjenne. Dine oppfatningsevner blir oppøvd «ved bruk». (Hebreerne 5: 14) Din oppøvde samvittighet vil være en velsignelse for deg hver eneste dag. Slik kompasset hjelper den reisende til å finne fram, vil samvittigheten hjelpe deg til å treffe avgjørelser som behager din himmelske Far. Dette er en sikker måte å bevare seg selv i Guds kjærlighet på.