1, 2. a) Hvilken utfordring står vi overfor når det gjelder synet på myndighet? b) Hvilke spørsmål skal vi se på?

HAR du noen gang sett hvordan et lite barn reagerer når det blir bedt om å gjøre noe det egentlig ikke har lyst til å gjøre? Du forstår at det raser en konflikt i barnets indre. Det hører hva faren eller moren sier, og det vet at det bør vise respekt for forelderens myndighet. Men i dette tilfellet ønsker barnet rett og slett ikke å være lydig. Barnets indre kamp utgjør en illustrasjon på noe vi alle erfarer fra tid til annen.

² Det faller ikke alltid naturlig for oss å vise respekt for myndighet. Synes du noen ganger at det er vanskelig å vise respekt for dem som har et visst mål av myndighet over deg? I så fall er du ikke alene om å kjempe med dette. Vi lever i en tid da respekten for myndighet synes å befinne seg på et lavmål. Likevel sier Bibelen at vi er forpliktet til å vise respekt for dem som har myndighet over oss. (Ordspråkene 24: 21) Ja, å gjøre det er en forutsetning for å kunne bli i Guds kjærlighet. I den forbindelse oppstår det naturlig nok noen spørsmål. Hvorfor er det så vanskelig for oss å vise respekt for myndighet? Hvorfor krever Jehova dette av oss, og hva vil hjelpe oss til å være lydige? På hvilke måter kan vi vise respekt for myndighet?

3, 4. Hvordan fikk synd og ufullkommenhet sin begynnelse, og hvorfor er det en utfordring for oss å vise respekt for myndighet?

³ La oss kort se på to grunner til at det kan være en utfordring  for oss å vise respekt for dem som har myndighet. For det første er vi selv ufullkomne; for det andre er de menneskene som har myndighet over oss, også ufullkomne. Menneskenes synd og ufullkommenhet fikk sin begynnelse for lang tid siden, i Edens hage, da Adam og Eva gjorde opprør mot Guds myndighet. Synden begynte altså med et opprør. Den dag i dag har vi mennesker en tilbøyelighet til å være opprørske. — 1. Mosebok 2: 15—17; 3: 1—7; Salme 51: 5; Romerne 5: 12.

⁴ På grunn av vår syndige natur har de fleste av oss lett for å bli stolte og hovmodige, mens det å være ydmyk er en sjelden egenskap som vi må anstrenge oss for å framelske og bevare. Selv etter mange års trofast tjeneste for Gud kan det hende at vi viser oss å være umedgjørlige og stolte. Tenk for eksempel på Korah, som trofast holdt seg til Jehovas folk gjennom en periode med mange vanskeligheter. Likevel ønsket han seg større myndighet og tok skamløst ledelsen i et åpent opprør mot Moses, den mest saktmodige av alle mennesker på den tiden. (4. Mosebok 12: 3; 16: 1—3) Tenk også på kong Ussia, som på grunn av stolthet gikk inn i Jehovas tempel for å utføre en hellig oppgave som bare prester hadde rett til å utføre. (2. Krønikebok 26: 16—21) Slike menn måtte betale dyrt for sin opprørskhet. Deres dårlige eksempel utgjør imidlertid en nyttig påminnelse for oss alle. Vi er nødt til å bekjempe den stolthet som gjør det vanskelig for oss å vise respekt for myndighet.

5. Hvordan har ufullkomne mennesker misbrukt sin myndighet?

⁵ På den annen side har ufullkomne mennesker i maktposisjoner gjort mye for å undergrave folks respekt for myndighet. Mange har vært ondskapsfulle, voldelige eller tyranniske. Ja, menneskenes historie er for en stor del en beretning om misbruk av makt. (Forkynneren 8: 9) Saul var for eksempel en god, ydmyk mann da Jehova utvalgte ham til å være konge. Men han gav etter for stolthet og misunnelse,  slik at han forfulgte den trofaste David. (1. Samuelsbok 9: 20, 21; 10: 20—22; 18: 7—11) David ble senere en av de beste kongene i Israels historie, men han misbrukte sin makt da han stjal hustruen til hetitten Uria og sendte denne uskyldige mannen til frontlinjen for at han skulle bli drept i kamp. (2. Samuelsbok 11: 1—17) Ja, ufullkommenheten gjør det vanskelig for mennesker å bruke sin makt på en god måte. Og når de som har makt, ikke har respekt for Jehova, oppfører de seg enda verre. Etter at en britisk statsmann hadde beskrevet hvordan enkelte paver satte i gang omfattende forfølgelse, sa han: «Makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt.» La oss med disse historiske vitnesbyrdene i tankene ta for oss spørsmålet: Hvorfor må vi vise respekt for myndighet?

6, 7. a) Hva gjør vi på grunn av vår kjærlighet til Jehova, og hvorfor? b) I hvilke tilfeller må vi være føyelige?

⁶ De viktigste grunnene til å vise respekt for myndighet har med kjærlighet å gjøre — vår kjærlighet til Jehova, til våre medmennesker og også til oss selv. Ettersom vi elsker Jehova mer enn alle andre, ønsker vi å glede hans hjerte. (Ordspråkene 27: 11; Markus 12: 29, 30) Vi vet at hans overherredømme, hans rett til å herske over universet, er blitt utfordret her på jorden helt siden opprøret i Eden, og at størstedelen av menneskeheten har stilt seg på Satans side og forkastet Jehovas styre. Vi inntar med begeistring det motsatte standpunktet. Når vi leser de opphøyde ordene i Åpenbaringen 4: 11, rører de ved de dypeste strenger i oss. Så klart det er for oss at Jehova er universets rettmessige Hersker! Vi støtter Jehovas overherredømme og viser ved vår levemåte at vi anerkjenner hans styre.

⁷ Når vi har slik respekt, vil vi mer enn gjerne være lydige. Vi adlyder Jehova villig fordi vi elsker ham. Men det vil uten  tvil oppstå situasjoner der vi synes det er svært vanskelig å være lydige. Da må vi i likhet med det lille barnet som ble beskrevet i innledningen, lære å være føyelige. Vi husker at Jesus føyde seg etter sin Fars vilje selv når det kunne virke som en svært stor utfordring å gjøre det. «La ikke min vilje skje, men din,» sa han til sin Far. — Lukas 22: 42.

8. a) Hva innebærer det ofte i dag å være føyelig og underordne seg Jehovas myndighet, og hva er det som viser hvordan Jehova ser på dette? b) Hva kan hjelpe oss til å lytte til råd og ta imot tukt? (Se rammen « Lytt til råd og ta imot tukt».)

⁸ Jehova taler ikke til hver enkelt av oss i dag; han bruker sitt Ord og sine menneskelige representanter på jorden. Det at vi er føyelige og underordner oss Jehovas myndighet, kommer derfor som oftest til uttrykk ved at vi viser respekt for de mennesker som har myndighet over oss, enten Jehova har gitt dem denne myndigheten, eller han bare tillater at de har den. Hvis vi skulle gjøre opprør mot slike mennesker — for eksempel ved å nekte å godta deres bibelske veiledning og tilrettevisning — ville vi krenke vår Gud. Da israelittene murret mot Moses og gjorde opprør mot ham, betraktet Jehova det slik at deres handlinger var rettet mot ham personlig. — 4. Mosebok 14: 26, 27.

9. Hvorfor vil vår kjærlighet til våre medmennesker få oss til å vise respekt for myndighet? Illustrer.

⁹ Vi viser også respekt for myndighet av kjærlighet til våre medmennesker. Hvordan det? Jo, tenk deg at du er soldat i en hær. Hærens muligheter til å seire, ja selve dens muligheter til å overleve, avhenger sannsynligvis av at hver soldat samarbeider med, adlyder og viser respekt for dem som gir kommandoer. Hvis du hadde undergravd en slik organisasjon ved å gjøre opprør, kan det være at alle dine medsoldater var blitt utsatt for fare. Det er ingen tvil om at menneskelige hærstyrker forårsaker enorme ødeleggelser i dagens verden. Men Jehova har hærstyrker som bare gjør det som er godt. I Bibelen blir Gud omtalt hundrevis av ganger som «hærstyrkenes Jehova». (1. Samuelsbok 1: 3) Han leder en  enorm hærstyrke av mektige åndeskapninger. Til tider sammenligner Jehova sine jordiske tjenere med en hær. (Salme 68: 11; Esekiel 37: 1—10) Hvis vi skulle gjøre opprør mot de mennesker som Jehova har gitt myndighet over oss, ville vi ikke da sette våre åndelige medsoldater i fare? Når en kristen gjør opprør mot utnevnte eldste, kan det gå ut over andre i menigheten. (1. Korinter 12: 14, 25, 26) Når et barn gjør opprør, kan det gå ut over hele familien. Så vi viser våre medmennesker kjærlighet ved å framelske en respektfull og samarbeidsvillig holdning.

10, 11. Hvordan kan et rett ønske om å oppnå goder gjøre det lettere for oss å adlyde myndighet?

¹⁰ Vi viser også respekt for myndighet fordi det er til vårt eget beste. Når Jehova ber oss om å vise respekt for myndighet, nevner han ofte de godene det vil bringe oss å gjøre det. Han sier for eksempel til barn at de skal adlyde foreldrene sine fordi det vil gi dem et langt og godt liv. (5. Mosebok 5:  16; Efeserne 6: 2, 3) Han sier til oss at vi skal vise respekt for menighetens eldste fordi det ville påføre oss åndelig skade å unnlate å gjøre det. (Hebreerne 13: 7, 17) Og han befaler oss å adlyde verdslige myndigheter fordi det er til beskyttelse for oss. — Romerne 13: 4.

¹¹ Er du ikke enig i at det er lettere å vise respekt for myndighet når vi forstår hvorfor Jehova vil at vi skal være lydige? La oss nå se på hvordan vi kan vise respekt for myndighet på tre viktige områder i livet.

12. Hvilken rolle har Jehova gitt ektemannen og faren i familien, og hvordan kan en mann fylle denne rollen?

¹² Det er Jehova som har innstiftet familieordningen. Ettersom han er en ordens Gud, har han organisert familien på en slik måte at den kan fungere godt. (1. Korinter 14: 33) Han har gitt ektemannen og faren myndighet til å være familiens overhode. Ektemannen viser respekt for sitt Hode, Kristus Jesus, ved å etterligne den måten Jesus leder menigheten på. (Efeserne 5: 23) Ektemannen bør derfor ikke frasi seg sitt ansvar, men mandig påta seg det. På den annen side må han ikke være tyrannisk eller streng, men kjærlig, rimelig og vennlig. Han har klart for seg at hans myndighet er relativ — den er aldri overordnet Jehovas myndighet.

13. Hvordan kan en hustru og mor fylle sin rolle på en måte som behager Jehova?

 ¹³ En hustru og mor skal være sin manns hjelper, eller motstykke. Hun har også fått myndighet i familien, for Bibelen snakker om «din mors lov». (Ordspråkene 1: 8) Hennes myndighet er naturlig nok underordnet hennes manns myndighet. En kristen hustru viser respekt for sin manns myndighet ved å hjelpe ham til å fylle sin rolle som familiens overhode. Hun lar være å nedvurdere ham, manipulere ham eller prøve å overta hans stilling. I stedet støtter hun ham og samarbeider med ham. Når hun ikke er enig i hans avgjørelser, kan hun respektfullt gi uttrykk for sine meninger, men hun vil fortsatt underordne seg. Hvis hennes mann ikke er troende, kan hun møte utfordrende situasjoner, men det at hun underordner seg, kan anspore ham til å søke Jehova. — 1. Peter 3: 1.

14. Hvordan kan barn glede foreldrene sine og Jehova?

¹⁴ Barn gleder Jehovas hjerte når de er lydige mot sin far  og sin mor. De gleder også foreldrene sine og bringer dem ære. (Ordspråkene 10: 1) I aleneforelderfamilier følger barna det samme prinsippet om lydighet, for de er klar over at en enslig far eller mor kan ha enda større behov for deres støtte og samarbeid. I familier der alle medlemmene fyller de rollene Gud har gitt dem, rår det stor fred og glede. Det kaster glans over ham som står bak familieordningen, Jehova Gud. — Efeserne 3: 14, 15.

15. a) Hvordan kan vi vise respekt for Jehovas myndighet i menigheten? b) Hvilke prinsipper kan hjelpe oss til å være lydige mot dem som tar ledelsen? (Se rammen « Vær lydige mot dem som tar ledelsen».)

¹⁵ Jehova har utnevnt sin Sønn til Hersker over den kristne menighet. (Kolosserne 1: 13) Jesus har i sin tur gitt sin «tro og kloke slave» i oppdrag å dekke de åndelige behovene til Guds folk på jorden. (Matteus 24: 45—47) Slaveklassen blir representert ved Jehovas vitners styrende råd. Som i de kristne menigheter i det første århundre får de eldste i dag instrukser og veiledning fra det styrende råd, enten direkte eller gjennom dets representanter, for eksempel reisende tilsynsmenn. Når vi som enkeltpersoner viser respekt for kristne eldstes myndighet, adlyder vi Jehova. — Hebreerne 13: 17.

16. I hvilken forstand er de eldste utnevnt ved hellig ånd?

¹⁶ Eldste og menighetstjenere er ikke fullkomne. De kommer til kort, slik vi selv gjør. Likevel er de eldste «gaver i form av mennesker», gitt for å hjelpe menigheten til å holde seg åndelig sterk. (Efeserne 4: 8) De eldste er utnevnt ved hellig ånd. (Apostlenes gjerninger 20: 28) I hvilken forstand? I den forstand at slike menn først må ha de kvalifikasjonene som er nedskrevet i Guds Ord under ledelse av den hellige ånd. (1. Timoteus 3: 1—7, 12; Titus 1: 5—9) De eldste som vurderer en brors kvalifikasjoner, ber dessuten inderlig om Jehovas hellige ånds ledelse.

17. Hvorfor må kristne kvinner noen ganger ha noe på hodet i forbindelse med virksomhet i menigheten?

 ¹⁷ I menigheten kan det av og til forekomme at det ikke er noen eldste eller menighetstjenere til stede for å ta seg av en oppgave som normalt blir tildelt dem, for eksempel å lede et frammøte til felttjeneste. I slike tilfeller kan andre døpte brødre utføre oppgaven. Hvis det ikke er noen brødre til stede, kan kvalifiserte søstre dekke behovet. Men når en kvinne fyller en rolle som normalt blir tildelt en døpt mann, må hun ha noe på hodet. * (1. Korinter 11: 3—10) Dette kravet er ikke nedverdigende for kvinner. Det gir dem i stedet anledning til å vise at de respekterer Jehovas ordning for lederskap, både i familien og i menigheten.

18, 19. a) Hvordan vil du forklare de prinsippene som blir uttrykt i Romerne 13: 1—7? b) Hvordan viser vi respekt for verdslige myndigheter?

¹⁸ De sanne kristne retter seg samvittighetsfullt etter de prinsippene som blir uttrykt i Romerne 13: 1—7. Når du leser disse versene, ser du at de «høyere myndigheter» som er omtalt der, er de verdslige myndigheter. Så lenge Jehova tillater dem å eksistere, utfører de viktige oppgaver. De opprettholder en viss orden og yter nødvendige tjenester. Vi viser respekt for disse myndighetene ved vår lovlydige oppførsel. Vi er nøye med å betale de skattene og avgiftene som er pålagt oss, å fylle ut de skjemaene eller dokumentene som myndighetene ber om, og å følge alle de lovene som berører oss, vår familie, vår forretningsvirksomhet eller våre eiendeler. Vi underordner oss imidlertid ikke under de verdslige myndigheter hvis de ber oss om å være ulydige mot Gud. Da svarer vi som apostlene: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» — Apostlenes gjerninger 5: 28, 29; se rammen « Hvilken myndighet bør jeg adlyde?»

 ¹⁹ Vi viser også respekt for verdslige myndigheter ved den måten vi opptrer overfor dem på. Til tider har vi kanskje direkte med myndighetspersoner å gjøre. Apostelen Paulus stod overfor slike herskere som kong Herodes Agrippa og stattholderen Festus. Disse mennene hadde alvorlige karakterbrister, men Paulus talte til dem med respekt. (Apostlenes gjerninger 26: 2, 25) Vi etterligner Paulus’ eksempel, enten vi står overfor en mektig hersker eller en politimann i lokalsamfunnet. På skolen går unge kristne inn for å vise respekt for lærere og andre ansatte. Vi begrenser oss selvfølgelig ikke til å vise respekt bare for dem som godtar våre trosoppfatninger. Vi er også respektfulle når vi har å gjøre med dem som er fiendtlig innstilt til Jehovas vitner. Alle ikke-troende generelt bør kunne merke at vi har en respektfull holdning. — Romerne 12: 17, 18; 1. Peter 3: 15.

20, 21. Nevn noen av de velsignelsene det bringer å vise den rette respekt for myndighet.

²⁰ La oss ikke være smålige når det gjelder å vise respekt. Apostelen Peter skrev: «Ær alle slags mennesker.» (1. Peter 2: 17) Når folk merker at vi har oppriktig respekt for dem, kan det gjøre dypt inntrykk. Husk at denne egenskapen blir stadig sjeldnere. Å vise respekt er derfor et trekk ved oppfyllelsen av Jesu befaling: «La deres lys skinne for menneskene, så de kan se deres gode gjerninger og gi ære til deres Far, som er i himlene.» — Matteus 5: 16.

²¹ I denne formørkede verden blir mennesker med en god hjertetilstand tiltrukket av åndelig lys. Så når vi viser respekt i familien, i menigheten og i samfunnet generelt, kan det virke tiltalende på enkelte, slik at de begynner å vandre i lyset sammen med oss. For noen strålende utsikter! Men selv om dette ikke skjer, har vi én ting klart for oss: Vår respekt for mennesker behager Jehova Gud og hjelper oss til å bli i hans kjærlighet. Hvilken lønn kan vel være større enn det?