1, 2. Hvilken evne er særlig verdifull i dag, og hvorfor er det slik?

VÅR himmelske Far har gitt oss en uvurderlig gave — vårt liv som fornuftutstyrte mennesker som er i stand til å gjenspeile hans egenskaper. (1. Mosebok 1: 27) Takket være denne dyrebare gaven kan vi resonnere over bibelske prinsipper. Ved å følge dem kan vi utvikle oss til åndelig modne mennesker som elsker Jehova og «har fått sine oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett». — Hebreerne 5: 14.

² Evnen til å resonnere over bibelske prinsipper er spesielt viktig i dag, for verden er blitt så komplisert at ingen lovsamling kan dekke enhver tenkelig situasjon som kan oppstå i livet. Det medisinske område er et godt eksempel på dette, særlig når det gjelder produkter og behandlingsmåter som har med blod å gjøre. Dette er et emne som opptar alle som ønsker å adlyde Jehova. Når vi forstår de bibelske prinsippene som er inne i bildet, bør vi kunne treffe fornuftige avgjørelser som både gir oss god samvittighet og bevarer oss i Guds kjærlighet. (Ordspråkene 2: 6—11) La oss se på noen av disse prinsippene.

3, 4. Når ble det første gang vist at blodet er hellig, og hvilke prinsipper er blodets hellighet basert på?

³ Første gang Jehova åpenbarte at det er nær forbindelse  mellom livet og blodet, og at livet og blodet er hellig, var da Kain hadde myrdet Abel. «Hør!» sa Jehova til Kain. «Din brors blod roper til meg fra jorden.» (1. Mosebok 4: 10) Jehova så det slik at Abels blod representerte hans liv, som brutalt var blitt revet vekk. Derfor kunne det sies at Abels blod ropte til Gud om hevn. — Hebreerne 12: 24.

⁴ Etter vannflommen på Noahs tid gav Gud menneskene lov til å spise kjøtt av dyr, men ikke blodet. Han sa: «Kjøtt med dets sjel — dets blod — skal dere ikke spise. Og dessuten: Blodet av deres sjeler skal jeg kreve tilbake.» (1. Mosebok 9: 4, 5) Denne befalingen har hatt gyldighet for alle Noahs etterkommere helt fram til vår tid. Den bekrefter det som var underforstått i det Gud tidligere hadde sagt til Kain — at alle skapningers blod representerer deres sjel, eller liv. Befalingen viser også at Jehova, livets Kilde, vil kreve alle mennesker som ringeakter livet og blodet, til regnskap. — Salme 36: 9.

5, 6. Hvordan viste Moseloven at blodet både er hellig og dyrebart? (Se også rammen « Respekt for dyrenes liv».)

⁵ Disse to grunnleggende sannhetene ble nedfelt i Moseloven. Tredje Mosebok 17: 10, 11 lyder: «Når det gjelder en hvilken som helst mann . . . som spiser et hvilket som helst slags blod, så skal jeg sannelig vende mitt ansikt mot den sjel som spiser blodet, og jeg skal visselig avskjære ham fra hans folk. For kjødets sjel er i blodet, og jeg har selv gitt dere det på alteret for å gjøre soning for deres sjeler, for det er blodet som gjør soning ved sjelen i det.» * — Se rammen « Blodets sonende kraft».

⁶ Hvis blodet av et slaktet dyr ikke ble brukt på alteret, skulle det helles ut på jorden. Derved ble livet på  en symbolsk måte gitt tilbake til dets opprinnelige Eier. (5. Mosebok 12: 16; Esekiel 18: 4) Men legg merke til at israelittene ikke behøvde å gå til ytterligheter ved å prøve å fjerne ethvert spor av blod fra dyrets vev. Hvis dyret var blitt slaktet og avblødd på rette måte, kunne en israelitt spise kjøttet med god samvittighet, ettersom Livgiveren var blitt vist den rette respekt.

7. Hvordan viste David respekt for blodets hellighet?

 ⁷ David, «en mann etter [Guds] hjerte», forstod prinsippene bak Guds lov om blodet. (Apostlenes gjerninger 13: 22) En gang da han var svært tørst, tok tre av hans menn seg inn i fiendens leir, drog opp vann fra en cisterne og brakte det til ham. Hvordan reagerte David? «Skulle jeg drikke blodet av de mennene som gikk av sted med fare for sine sjeler?» spurte han. I Davids øyne svarte vannet til disse mennenes livsblod. Så selv om han var tørst, «øste [han] det ut for Jehova». — 2. Samuelsbok 23: 15—17.

8, 9. Hadde Gud et annet syn på livet og blodet da den kristne menighet ble opprettet? Forklar.

⁸ Omkring 2400 år etter at den ovennevnte befalingen var blitt gitt til Noah, og omkring 1500 år etter at lovpakten var blitt opprettet, inspirerte Jehova den første kristne menighets styrende råd til å skrive: «Den hellige ånd og vi selv har besluttet ikke å legge noen ytterligere byrde på dere, bortsett fra disse nødvendige ting: at dere fortsetter å avholde dere fra ting som er ofret til avguder, og fra blod og fra det som er kvalt, og fra utukt.» — Apostlenes gjerninger 15: 28, 29.

⁹ Det er tydelig at det styrende råd i det første århundre forstod at blodet er hellig, og at misbruk av blod er like moralsk galt som avgudsdyrkelse eller utukt. De sanne kristne i vår tid godtar det standpunktet. Og ettersom de går inn for å følge bibelske prinsipper, vil de kunne behage Jehova når de treffer avgjørelser som gjelder bruk av blod.

10, 11. a) Hvordan ser Jehovas vitner på transfusjon av fullblod og blodets hovedbestanddeler? b) På hvilke områder som har med blod å gjøre, kan de kristne ha ulike meninger?

¹⁰ Jehovas vitner er klar over at det å ’avholde seg fra blod’ innebærer at man ikke tar imot blodtransfusjon og ikke donerer eller lagrer sitt eget blod med tanke på transfusjon. Av respekt for Guds lov tar de dessuten ikke imot transfusjon  av de fire hovedbestanddelene i blodet: røde blodceller, hvite blodceller, blodplater og plasma.

¹¹ I dag blir disse hovedbestanddelene ofte bearbeidet videre og delt opp i fraksjoner som blir brukt på en rekke måter. Kan en kristen godta bruk av slike fraksjoner? Betrakter han dem som «blod»? Hver enkelt må treffe en personlig avgjørelse i denne saken. Det samme kan sies om slike behandlingsmetoder som hemodialyse, hemodilusjon og gjenvinning av ens eget blod, forutsatt at det ikke er blitt lagret. — Se tilleggsartikkelen «Blodfraksjoner og kirurgiske behandlingsmetoder».

12. Hvordan bør vi betrakte samvittighetsspørsmål, og hva bør vi gjøre i slike saker?

¹² Er saker der man må treffe en personlig avgjørelse, av liten betydning for Jehova? Nei, for han er svært interessert i våre tanker og motiver. (Ordspråkene 17: 3; 21: 2; 24: 12)  Så når vi har søkt Jehovas veiledning i bønn og har foretatt undersøkelser omkring et medisinsk produkt eller en behandlingsmetode, må vi følge vår samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen. (Romerne 14: 2, 22, 23) Andre bør selvfølgelig ikke forlange at vi skal følge deres samvittighet, og vi bør heller ikke spørre: «Hva ville du ha gjort hvis du var i min situasjon?» I slike saker må hver enkelt kristen «bære sin egen bør». * — Galaterne 6: 5; Romerne 14: 12; se rammen « Betrakter jeg blodet som hellig?»

13. Hva forteller Jehovas lover og prinsipper om ham? Nevn et eksempel.

¹³ De lovene og prinsippene som finnes i Bibelen, viser at Jehova både er en klok Lovgiver og en kjærlig Far som har stor omsorg for sine barn. (Salme 19: 7—11) Budet om at vi skal ’avholde oss fra blod’, ble riktignok ikke gitt som en helseforskrift, men det beskytter oss likevel mot komplikasjoner som følger med blodtransfusjoner. (Apostlenes gjerninger 15: 20) Ja, mange i helsevesenet betrakter blodløs kirurgi som det aller beste i vår tids medisinske behandling. De sanne kristne ser det slik at denne utviklingen ganske enkelt er en bekreftelse av Jehovas uutgrunnelige visdom og faderlige kjærlighet. — Jesaja 55: 9; Johannes 14: 21, 23.

14, 15. a) Hvilke lover gjenspeiler Guds kjærlighet til hans folk? b) Hvordan kan du anvende prinsippene bak disse sikkerhetsforskriftene?

¹⁴ Guds omsorg for folket i det gamle Israel kom til uttrykk i mange av hans lover. Han krevde for eksempel at israelittene skulle lage rekkverk rundt det flate taket på husene sine for å forebygge ulykker, ettersom de oppholdt seg mye på takene. (5. Mosebok 22: 8; 1. Samuelsbok 9: 25, 26; Nehemja 8: 16; Apostlenes gjerninger 10: 9) Gud befalte  også at man skulle passe på farlige okser. (2. Mosebok 21: 28, 29) Hvis noen ignorerte disse kravene, viste de grov mangel på respekt for andres sikkerhet, noe som kunne føre til blodskyld.

¹⁵ Hvordan kan du anvende prinsippene bak disse lovene? Du kan for eksempel tenke på bilen din, kjørevanene dine, hjemmet ditt, arbeidsstedet ditt og fritidsaktivitetene dine. I noen land er ulykker den fremste dødsårsaken blant unge mennesker, ofte fordi de tar unødige sjanser. Men unge mennesker som ønsker å bli i Guds kjærlighet, verdsetter livet og lar være å søke spenning i farlige aktiviteter. De er ikke så tåpelige at de betrakter seg som usårbare bare fordi de er unge. De gleder seg i stedet over sin ungdom ved å unngå unødige ulykker. — Forkynneren 11: 9, 10.

16. Hvilke bibelske prinsipper kan anvendes på det å framkalle abort? (Se også fotnoten.)

¹⁶ Også det ufødte liv er dyrebart i Guds øyne. Hvis noen i det gamle Israel skadet en gravid kvinne og dette førte til at enten hun eller hennes ufødte barn døde, betraktet Gud den skyldige part som en morder. I slike tilfeller skulle det gis «sjel for sjel». * (2. Mosebok 21: 22, 23) Tenk deg da hvordan Jehova må føle det når han ser at det hvert år blir framkalt et stort antall aborter, noe som betyr at utallige ufødte barn mister livet. Mange av disse blir ofret på bekvemmelighetens og den seksuelle frigjøringens alter.

17. Hvordan kan du trøste en kvinne som har fått framkalt abort før hun lærte om Guds normer?

¹⁷ Men hva om en kvinne har fått framkalt abort før hun ble kjent med Bibelens sannhet? Er det umulig for henne å få del i Guds barmhjertighet? Slett ikke! En som virkelig  angrer, kan tvert imot stole på at Jehova tilgir på grunnlag av Jesu utgytte blod. (Salme 103: 8—14; Efeserne 1: 7) Ja, Kristus sa selv: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige til anger, men syndere.» — Lukas 5: 32.

18. Hvordan kommer Bibelen inn på den underliggende årsaken til mye blodsutgytelse?

¹⁸ Jehova ønsker ikke bare at vi skal la være å skade andre, men også at vi skal rense vårt hjerte for det som er den grunnleggende årsaken til mye blodsutgytelse — hat. «Enhver som hater sin bror, er en manndraper [eller morder],» skrev apostelen Johannes. (1. Johannes 3: 15) Dette dreier seg ikke bare om å mislike sin bror, men om å ønske ham død. Slikt fiendskap kan komme til overflaten i form av ondsinnet sladder eller falske anklager om at en annen har gjort noe som vil føre til at han blir rammet av Guds dom. (3. Mosebok 19: 16; 5. Mosebok 19: 18—21; Matteus 5: 22) Det er derfor svært viktig at vi renser vårt hjerte for enhver ondsinnethet som måtte finnes der. — Jakob 1: 14, 15; 4: 1—3.

19. Hvilket syn har en som lar seg lede av bibelske prinsipper, på slike skriftsteder som Salme 11: 5 og Filipperne 4: 8, 9?

¹⁹ De som verdsetter livet slik som Jehova gjør, og som ønsker å bevare seg selv i hans kjærlighet, tar også avstand fra vold i alle dens former. Salme 11: 5 sier: «Den som elsker vold, ham hater [Jehovas] sjel.» Dette verset gir ikke bare en beskrivelse av Guds personlighet; det inneholder et prinsipp som forteller oss hvordan vi bør leve. Det ansporer dem som elsker Gud, til å ta avstand fra enhver form for underholdning som kan få en til å like vold. Utsagnet om at Jehova er «fredens Gud», tilskynder også hans tjenere til å fylle sitt sinn og hjerte med «alt som er verd å elske, . . . enhver dyd og det som er rosverdig», noe som bidrar til fred. — Filipperne 4: 8, 9.

20—22. Hvilket standpunkt tar de kristne til verden, og hvorfor?

²⁰ I Guds øyne har hele Satans verden blodskyld. Dens  politiske systemer, framstilt i Bibelen som grusomme villdyr, har drept utallige millioner, deriblant mange av Jehovas tjenere. (Daniel 8: 3, 4, 20—22; Åpenbaringen 13: 1, 2, 7, 8) Hånd i hånd med disse dyrlignende maktene har forretningsverdenen og vitenskapen frambrakt noen av de mest grufulle våpen man kan forestille seg, noe som har gitt enorm fortjeneste. Så sant det er at «hele verden ligger i den ondes makt»! — 1. Johannes 5: 19.

²¹ Ettersom Jesu etterfølgere «ikke er en del av verden», men holder seg strengt nøytrale til verdens kriger og politiske saker, unngår de personlig og kollektiv blodskyld. * (Johannes 15: 19; 17: 16) Og i samsvar med Kristi eksempel lar de være å svare med vold når andre forfølger dem. I stedet viser de sine fiender kjærlighet og ber til og med for dem. — Matteus 5: 44; Romerne 12: 17—21.

²² De sanne kristne er framfor alt nøye med at de ikke har noe å gjøre med «Babylon den store», den falske religions  verdensrike, for ingen har større blodskyld enn dette religiøse systemet. Guds Ord sier: «I henne ble det funnet blod av profeter og av hellige og av alle dem som er blitt drept på jorden.» Vi får derfor denne formaningen: «Gå ut fra henne, mitt folk.» — Åpenbaringen 17: 6; 18: 2, 4, 24.

23. Hva innebærer det å gå ut fra Babylon den store?

²³ Å forlate Babylon den store innebærer mer enn å få navnet sitt strøket fra en medlemsliste. Det dreier seg også om å hate de onde gjerningene som falsk religion tolererer eller åpent forsvarer — slike ting som umoral, innblanding i politikk og jag etter rikdom. (Salme 97: 10; Åpenbaringen 18: 7, 9, 11—17) Disse gjerningene har virkelig ført til mye blodsutgytelse.

24, 25. a) På hvilket grunnlag kan Gud vise barmhjertighet mot en angrende person som har blodskyld? b) Hvilken ordning i bibelsk tid minner dette oss om?

²⁴ Før vi begynte å utøve den sanne tilbedelse, støttet vi alle på en eller annen måte Satans ordning og pådrog oss derfor en viss grad av blodskyld. Men fordi vi har forandret livsførsel, fått tro på Kristi gjenløsningsoffer og innviet vårt liv til Gud, har Gud vist oss barmhjertighet og beskyttet oss åndelig sett. (Apostlenes gjerninger 3: 19) Denne beskyttelsen minner oss om ordningen med tilfluktsbyer i Israel i bibelsk tid. — 4. Mosebok 35: 11—15; 5. Mosebok 21: 1—9.

²⁵ Hva gikk denne ordningen ut på? Hvis en israelitt kom til å drepe noen av vanvare, måtte han flykte til en av tilfluktsbyene. Etter at kvalifiserte dommere hadde fastslått at det virkelig var et uforsettlig drap, måtte drapsmannen holde seg i tilfluktsbyen helt til øverstepresten døde. Da var han fri til å bosette seg et annet sted. Dette var virkelig et enestående eksempel på hvor stor Guds barmhjertighet er, og på hvor høyt han verdsetter menneskers liv. I likhet med tilfluktsbyene i gammel tid kan den ordningen som Gud har truffet på grunnlag av Kristi  gjenløsningsoffer, beskytte oss mot dødsstraff for å ha brutt Guds lov om livets og blodets hellighet av vanvare. Verdsetter du denne ordningen? Hvordan kan du vise at du gjør det? Én måte er å hjelpe andre til å få tro på denne ordningen som Gud har truffet for å gi beskyttelse, særlig i betraktning av at den ’store trengsel’ raskt nærmer seg. — Matteus 24: 21; 2. Korinter 6: 1, 2.

26—28. På hvilken måte er vi i samme situasjon som profeten Esekiel, og hvordan kan vi bevare oss selv i Guds kjærlighet?

²⁶ Guds folk i dag befinner seg i samme situasjon som profeten Esekiel, som fikk i oppdrag av Jehova å tjene som åndelig vaktmann for Israels hus. ’Du skal høre mitt ord, og du skal advare dem fra meg,’ sa Gud. Hvis Esekiel forsømte dette oppdraget, ville han bli holdt personlig ansvarlig for blodet til dem som ble straffet med døden når Jerusalem ble krevd til regnskap. (Esekiel 33: 7—9) Men Esekiel var lydig og unngikk å pådra seg blodskyld.

²⁷ I dag står vi overfor enden på hele Satans verden. Jehovas vitner ser det derfor som både en forpliktelse og et privilegium å kunngjøre «hevnens dag» fra Gud i forbindelse med at de forkynner budskapet om Riket. (Jesaja 61: 2; Matteus 24: 14) Deltar du fullt ut i dette livsviktige arbeidet? Apostelen Paulus tok sitt forkynnelsesoppdrag alvorlig. Som følge av det kunne han si: «Jeg er ren for alles blod, for jeg har ikke unnlatt å fortelle dere hele Guds råd.» (Apostlenes gjerninger 20: 26, 27) Han er virkelig et godt eksempel for oss.

²⁸ For å bevare oss selv i Jehovas faderlige kjærlighet må vi imidlertid gjøre mer enn å ha samme syn på livet og blodet som Jehova. Vi må også forbli rene, eller hellige, i hans øyne, slik vi skal se i det neste kapitlet.