VET du hva fordommer er? — Å ha fordommer mot noen vil si at en mener noe om en person før en egentlig kjenner ham. Det betyr ofte at en ikke liker en person bare fordi han er annerledes, kanskje fordi han ser annerledes ut eller snakker et annet språk enn en selv.

Tror du det er riktig ikke å like en person før en egentlig vet hvordan han er, eller bare fordi han er annerledes? — Nei, det er ikke riktig å være fordomsfull, og det er heller ikke snilt. Vi må ikke være uvennlige eller slemme mot noen fordi de er annerledes enn oss.

Kjenner du noen som har en annen hudfarge enn deg, eller som snakker et annet språk enn deg? — Kanskje du kjenner noen som ser annerledes ut fordi de er blitt skadet, eller fordi de har en sykdom. Er du snill og god mot dem som er annerledes enn deg? —

Den store Lærer, Jesus Kristus, vil at vi skal være snille mot alle. Det burde ikke spille noen rolle for oss hvilket land en person kommer fra, eller hva slags hudfarge han har. Vi må være snille mot ham uansett. Det er kanskje ikke alle som mener det, men det var det Jesus lærte oss.

En gang kom en jøde som hadde fordommer mot andre, bort til Jesus og spurte: ’Hva må jeg gjøre for å få evig liv?’ Jesus visste at mannen sannsynligvis prøvde å få ham til å si at vi bare trenger å være snille og gode mot dem som kommer fra samme land som oss, eller som tilhører samme rase eller folkegruppe som oss. Så istedenfor  å besvare spørsmålet selv spurte Jesus mannen: ’Hva sier Guds lov at vi må gjøre?’

Mannen svarte: ’Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte, og du skal elske din neste som deg selv.’ Jesus sa: ’Du svarte riktig. Fortsett å gjøre det, så skal du få evig liv.’

Men mannen hadde ikke lyst til å være snill og god mot dem som var annerledes enn ham. Så han prøvde å finne en unnskyldning for ikke å være det. Han spurte Jesus: «Hvem er egentlig min neste?» Han ville vite hvem han skulle være snill mot. Kanskje han ville at Jesus skulle svare: «Vennene dine», eller: «De som ser ut slik som deg.» Men for å svare på spørsmålet fortalte Jesus en historie om en jøde og en samaritan. Historien var sånn:

En mann gikk nedover veien fra Jerusalem til Jeriko. Han var jøde. På veien ble han overfalt av røvere. De slo ham ned og tok pengene og klærne hans. De banket ham opp og lot ham bli liggende halvdød ved siden av veien.

Etter en stund kom det en prest gående på den samme veien. Han så ham som lå der og var hardt skadet. Hva hadde du gjort  hvis du var denne presten? — Presten gikk bare forbi, på motsatt side av veien. Han stoppet ikke engang. Han gjorde ikke noe som helst for å hjelpe mannen.

Så kom det en annen mann som var veldig religiøs. Han var levitt, en som gjorde tjeneste i templet i Jerusalem. Tror du han stoppet for å hjelpe mannen som lå der? — Nei. Han gikk forbi, akkurat som presten hadde gjort.

Til slutt kom det en samaritan. Kan du se at han kommer rundt svingen? — De fleste samaritaner og jøder likte ikke hverandre i det hele tatt. (Johannes 4: 9) Denne samaritanen så også den hardt skadede jøden som lå der. Gikk han også forbi mannen uten å  hjelpe ham? Sa han til seg selv: «Hvorfor skulle jeg hjelpe denne jøden? Han hadde sikkert ikke hjulpet meg hvis det var jeg som var skadet»?

Samaritanen så på mannen som lå der, og han syntes synd på ham. Han syntes ikke at han kunne gå fra ham og bare la ham ligge der og dø. Så han gikk bort til mannen og begynte å stelle sårene hans. Han helte olje og vin på sårene for at de skulle gro fortere. Så tok han et tøystykke og forbandt sårene.

Samaritanen løftet forsiktig den skadede mannen opp på eselet sitt. Så drog de sakte nedover veien, til de kom til et herberge, et slags lite hotell. Der sørget samaritanen for at mannen fikk bo, og han tok seg godt av ham.

Nå spurte Jesus den mannen som han snakket med: ’Hvem av disse tre mennene synes du var en god neste for ham som var skadet?’ Hva ville du ha svart? Var det presten, levitten eller samaritanen? —

Mannen svarte: ’Det var han som stoppet og tok seg av den skadede mannen.’ Jesus sa: ’Det er riktig. Gå og gjør det samme selv.’ — Lukas 10: 25—37.

 Var ikke det en fin historie? Den viser tydelig hvem som er vår neste. Det er ikke bare de beste vennene våre som er det. Og det er heller ikke bare de som har samme hudfarge som oss, eller snakker samme språk som oss. Jesus lærte oss at vi må være snille og gode mot alle, uansett hvor de kommer fra, hvordan de ser ut, eller hvilket språk de snakker.

Jehova Gud er god mot alle. Han har ikke fordommer. ’Deres Far i himmelen lar sin sol gå opp over både onde og gode mennesker,’ sa Jesus. ’Og han lar det regne over både gode mennesker og dem som ikke er gode.’ Siden Gud er god mot alle, må også vi være det. — Matteus 5: 44—48.

Så hvis du ser at noen er skadet, hva gjør du da? — Hva om han kommer fra et annet land eller har en annen hudfarge enn deg? Han er likevel din neste, og du bør hjelpe ham. Hvis du synes at du er for liten til å hjelpe, kan du spørre en som er eldre enn deg, om hjelp. Eller du kan si ifra til en politimann eller en lærer. Da er du snill og god, som samaritanen var.

Den store Lærer vil at vi skal være snille og gode, at vi skal hjelpe andre, uansett hvem de er. Det er grunnen til at han fortalte historien om den snille samaritanen.