Guds lover er basert på hans prinsipper. Disse prinsippene er grunnleggende sannheter som vi finner i Bibelen. De hjelper oss til å forstå hva Gud tenker og mener om forskjellige ting. Prinsipper hjelper oss til å ta gode avgjørelser i livet og til å gjøre det som er rett. De er spesielt nyttige i situasjoner som ikke er konkret omtalt i Guds lover.

▸ Kapittel 1, avsnitt 8

Det at vi er lydige mot Jehova, vil si at vi villig gjør det han sier at vi skal gjøre. Jehova ønsker at vi skal være lydige mot ham fordi vi elsker ham. (1. Johannes 5:3) Hvis vi elsker Jehova og stoler på ham, vil vi følge hans veiledning i alle situasjoner. Vi vil være lydige mot ham også når det er vanskelig for oss å være det. Det er bra for oss å være lydige mot Jehova, for han lærer oss hvordan vi kan ha et godt liv nå, og lover at vi vil få mange velsignelser i framtiden. – Jesaja 48:17.

▸ Kapittel 1, avsnitt 10

Jehova har gitt hver og en av oss en fri vilje, det vil si evnen til å ta valg. Han skapte oss ikke til å være som roboter. (5. Mosebok 30:19; Josva 24:15) Vi kan bruke friheten vår til å ta gode valg. Men hvis vi ikke er forsiktige, kan vi komme til å ta dårlige avgjørelser. Det at vi har en fri vilje, betyr at vi personlig må bestemme om vi ønsker å være lojale mot Jehova og bevise at vi virkelig elsker ham.

▸ Kapittel 1, avsnitt 12

Jehova fastsetter moralnormer, det vil si retningslinjer for oppførsel og handlinger. I Bibelen kan vi lære hva disse normene går ut  på, og hvordan de kan hjelpe oss til å leve et godt liv. (Ordspråkene 6:16–19; 1. Korinter 6:9–11) Disse retningslinjene hjelper oss til å vite hva Gud ser på som rett og galt. De hjelper oss også til å vite hvordan vi kan vise kjærlighet, være gode mot andre og ta gode valg. Selv om verdens normer synker mer og mer, forandrer ikke Jehovas normer seg. (5. Mosebok 32:4–6; Malaki 3:6) Det at vi følger dem, beskytter oss mot mange fysiske og følelsesmessige skader.

▸ Kapittel 1, avsnitt 17

Samvittigheten er en indre følelse av hva som er rett og galt. Jehova har gitt hver og en av oss en samvittighet. (Romerne 2:14, 15) For at samvittigheten vår skal kunne fungere godt, må vi trene den opp i samsvar med Jehovas moralnormer. Da kan den hjelpe oss til å ta avgjørelser som gleder Gud. (1. Peter 3:16) Samvittigheten kan advare oss når vi er i ferd med å ta et dårlig valg, eller den kan få oss til å føle dyp smerte når vi har gjort noe galt. Samvittigheten kan bli svekket, men med Jehovas hjelp kan vi trene den opp igjen. En god samvittighet gir oss fred i sinnet og selvrespekt.

▸ Kapittel 2, avsnitt 3

Å frykte Gud innebærer å ha dyp respekt eller ærbødighet for ham. Hvis vi har en sunn frykt for Gud, vil vi elske og respektere ham så høyt at vi ikke ønsker å gjøre noe han misliker. Det hjelper oss til å gjøre det som er godt, og til å unngå å gjøre det som er ondt. (Salme 111:10) Det får oss til å lytte nøye til alt Jehova sier, og hjelper oss til å holde de løftene vi har gitt ham. Det at vi frykter Gud, har innvirkning på hvordan vi tenker, hvordan vi behandler andre, og hvilke valg vi tar hver dag.

▸ Kapittel 2, avsnitt 9

Anger innebærer at man føler dyp sorg over å ha gjort noe som er galt. De som elsker Gud, er oppriktig lei seg når de innser at de har gjort noe som er i konflikt med hans normer. Hvis vi gjør noe som er galt, bør vi be Jehova om å tilgi oss på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer. (Matteus 26:28; 1. Johannes 2:1, 2) Når vi angrer oppriktig og slutter å gjøre det som er galt, kan vi være sikre på at Jehova vil tilgi oss. Vi trenger ikke lenger å ha skyldfølelse på grunn av noe vi har gjort tidligere. (Salme 103:10–14; 1. Johannes 1:9; 3:19–22) Vi må anstrenge oss for å lære av feilene våre, forandre enhver urett tankegang og leve i samsvar med Jehovas normer.

▸ Kapittel 2, avsnitt 18

Når en som har begått en alvorlig synd, ikke angrer og ikke vil følge Jehovas normer, kan han ikke lenger være medlem av menigheten. Han må bli ekskludert. Når en person er ekskludert, har vi ikke noe mer med ham å gjøre, og vi slutter å snakke med ham. (1. Korinter 5:11; 2. Johannes 9–11) Ordningen med eksklusjon beskytter både Jehovas navn og menigheten. (1. Korinter 5:6) Eksklusjon er også tilrettevisning som kan hjelpe en person til å angre, slik at han kan vende tilbake til Jehova. – Lukas 15:17.

▸ Kapittel 3, avsnitt 19

Jehova elsker oss og ønsker å hjelpe oss. Det er derfor han gir oss råd, veiledning og rettledning ved hjelp av Bibelen og gjennom mennesker som elsker Gud. Fordi vi er ufullkomne, har vi sårt behov for denne hjelpen. (Jeremia 17:9) Når vi respektfullt hører på dem Jehova bruker til å gi oss veiledning, viser vi at vi respekterer ham og ønsker å være lydige mot ham. – Hebreerne 13:7.

▸ Kapittel 4, avsnitt 2

Siden vi er ufullkomne, har vi lett for å være egoistiske og stolte. Men Jehova forventer at vi er ydmyke. Ofte begynner vi å lære ydmykhet når vi sammenligner oss med Jehova og skjønner hvor små vi er. (Job 38:1–4) En annen viktig side ved ydmykhet er det å lære å tenke mer på andre og hva som vil være bra for dem, enn på oss selv. Stolthet får ofte en person til å tro at han er bedre enn andre. En som er ydmyk, har et objektivt syn på seg selv og ser både sine sterke og svake sider. Han er ikke redd for å innrømme feilene sine, be om unnskyldning og ta imot forslag og veiledning. En ydmyk person stoler på Jehova og lar seg lede av ham. – 1. Peter 5:5.

▸ Kapittel 4, avsnitt 4

Å ha myndighet er å ha rett til å bestemme og ta avgjørelser. Det er Jehova som har den høyeste myndighet i himmelen og på jorden. Fordi han har skapt alt, er han den mektigste personen i universet. Han bruker alltid sin myndighet til beste for andre. Jehova har gitt noen mennesker det ansvaret å ta vare på oss. For eksempel har foreldre, menighetens eldste og styresmaktene en viss myndighet, og Jehova vil at vi skal samarbeide med dem. (Romerne 13:1–5; 1. Timoteus 5:17) Men når menneskelagde lover kommer i konflikt med Guds lover, adlyder vi Gud mer enn mennesker. (Apostlenes gjerninger 5:29) Når vi anerkjenner myndigheten til dem Jehova bruker, viser vi Jehova at vi respekterer hans avgjørelser.

▸ Kapittel 4, avsnitt 7

Jehova bruker eldste, som er erfarne brødre, til å ta vare på menigheten. (5. Mosebok 1:13; Apostlenes gjerninger 20:28) Disse mennene hjelper oss til å bevare et nært forhold til Jehova og til å tilbe ham på en fredelig og ordnet måte. (1. Korinter 14:33, 40) De eldste blir utnevnt av den hellige ånd, for de må oppfylle konkrete  kvalifikasjoner nevnt i Bibelen, som ble skrevet under ledelse av den hellige ånd. (1. Timoteus 3:1–7; Titus 1:5–9; 1. Peter 5:2, 3) Vi stoler på Guds organisasjon og støtter den, så vi samarbeider med glede med de eldste. – Salme 138:6; Hebreerne 13:17.

▸ Kapittel 4, avsnitt 8

Jehova har gitt foreldre det ansvaret å ta vare på barna sine. Bibelen viser at det er faren som er familiens overhode. Men hvis det ikke er noen far i familien, er det moren som blir overhodet. Ansvaret til familiens overhode innbefatter det å sørge for at familien har mat, klær og et sted å bo. Det er svært viktig at han tar ledelsen når det gjelder å hjelpe familien til å tilbe Jehova. Han sørger for eksempel for at de regelmessig er på menighetens møter, deltar i felttjenesten og studerer Bibelen sammen. Familiens overhode er også ansvarlig for å ta de endelige avgjørelsene i familien. Han prøver alltid å etterligne Jesus ved å være vennlig og rimelig – aldri ufølsom eller hard. Dette bidrar til å skape en kjærlig atmosfære, slik at alle i familien kan føle seg trygge og utvikle et nært forhold til Jehova.

▸ Kapittel 4, avsnitt 12

Det styrende råd er en gruppe menn som har et himmelsk håp, og som blir brukt av Gud til å lede det arbeidet hans folk utfører. I det første århundre brukte Jehova et styrende råd til å lede den første kristne menighet i tilbedelsen og forkynnelsesarbeidet. (Apostlenes gjerninger 15:2) I dag tar den gruppen av brødre som tjener som det styrende råd, ledelsen i å veilede, rettlede og beskytte Guds folk. Når disse brødrene tar avgjørelser, støtter de seg fullt og helt til Guds Ord og hans hellige ånd. Jesus omtalte denne gruppen av salvede menn som «den trofaste og kloke slave». – Matteus 24:45–47.

▸ Kapittel 4, avsnitt 15

Det kan hende at en søster blir bedt om å gjøre noe i menigheten som en bror vanligvis tar seg av. Når hun utfører denne oppgaven, viser hun respekt for Jehovas ordning ved å ha på seg et hodeplagg. Men det er bare i visse situasjoner det er nødvendig at en søster har noe på hodet. Hun bør for eksempel ha noe på hodet hvis mannen hennes eller en døpt bror er sammen med henne mens hun leder et bibelstudium. – 1. Korinter 11:11–15.

▸ Kapittel 4, avsnitt 17

Siden vi er nøytrale, tar vi ikke parti i politiske saker. (Johannes 17:16) Vi som tjener Jehova, støtter hans rike. Vi er nøytrale til de politiske forholdene i verden, akkurat som Jesus var.

Jehova sier at vi skal «adlyde regjeringer og myndigheter». (Titus 3:1, 2; Romerne 13:1–7) Men Guds lov sier også at vi ikke skal slå i hjel. Så en kristen vil ikke ha samvittighet til å gjøre militærtjeneste eller gå i krig. Hvis en kristen har mulighet til å utføre siviltjeneste som et alternativ til militærtjeneste – med andre ord: arbeid som ikke har noen forbindelse med militæret – må han vurdere om han har samvittighet til å gjøre det.

Vi tilber bare Jehova, for han er vår Skaper. Selv om vi viser respekt for nasjonale symboler, vil vi ikke hilse flagget eller synge nasjonalsangen. (Jesaja 43:11; Daniel 3:1–30; 1. Korinter 10:14) Vi som tjener Jehova, tar også en personlig avgjørelse om å ikke stemme på noe politisk parti eller noen politisk kandidat. Dette er fordi vi allerede har valgt å støtte Guds regjering. – Matteus 22:21; Johannes 15:19; 18:36.

▸ Kapittel 5, avsnitt 2

Verden fremmer Satans tankegang. Denne måten å tenke på er vanlig blant folk i dag som ikke elsker og etterligner Jehova, og som ignorerer hans normer. (1. Johannes 5:19) En slik tankegang og de handlingene som den fører til, blir beskrevet som verdens ånd. (Efeserne 2:2) Vi som tjener Jehova, gjør alt vi kan for å ikke la verdens ånd få overtaket på oss. (Efeserne 6:10–18) Vi elsker Jehova, går på hans veier og anstrenger oss for å holde fast ved hans måte å tenke på.

▸ Kapittel 5, avsnitt 7

Frafall er det å ta standpunkt imot Bibelens sannhet. De frafalne gjør opprør mot Jehova og Jesus, som er kongen i Guds rike, og de prøver å påvirke andre til å gjøre det samme. (Romerne 1:25) De ønsker å skape tvil hos dem som tilber Jehova. Noen i den første kristne menighet ble frafalne, og det har også noen i dag blitt. (2. Tessaloniker 2:3) De som er lojale mot Jehova, har ingenting med de frafalne å gjøre. Vi vil aldri la vår nysgjerrighet eller press fra andre få oss til å lese eller høre på noe som inneholder de frafalnes tanker. Vi er lojale mot Jehova og tilber bare ham.

▸ Kapittel 5, avsnitt 9

Da israelittene var underlagt Moseloven, ba de Jehova om å tilgi syndene deres, og de offergavene de kom med i form av korn, olje og dyr, skulle brukes som soning for syndene. På denne måten ble israelittene minnet om at Jehova var villig til å tilgi de syndene de hadde begått både som nasjon og som enkeltpersoner. Senere, etter at Jesus hadde gitt livet sitt som soning for syndene våre, var det ikke lenger nødvendig med sonofre. Jesus bar fram det fullkomne offeret «én gang for alle». – Hebreerne 10:1, 4, 10.

▸ Kapittel 7, avsnitt 6

Under Moseloven var det tillatt for israelittene å bruke dyr til mat. Og de måtte bære fram dyreofre. (3. Mosebok 1:5, 6) Men Jehova tillot aldri at hans tjenere var grusomme mot dyr. (Ordspråkene 12:10) Moseloven inneholdt faktisk bestemmelser som beskyttet dyr mot grusom behandling. Israelittene fikk befaling om å behandle dyr på en ordentlig måte. – 5. Mosebok 22:6, 7.

▸ Kapittel 7, avsnitt 6

Blodfraksjoner. Blodet har fire hovedbestanddeler: røde blodceller, hvite blodceller, blodplater og plasma. De fire hovedbestanddelene kan spaltes ned til mindre deler, som kalles blodfraksjoner. *

Sanne kristne tar ikke imot transfusjoner av verken fullblod eller en av blodets fire hovedbestanddeler. Men bør de ta imot blodfraksjoner? Bibelen inneholder ikke konkrete detaljerte opplysninger om dette. Så hver enkelt kristen må selv ta en avgjørelse basert på sin samvittighet, som er formet av Bibelen.

Noen kristne velger å avvise alle blodfraksjoner. De resonnerer kanskje som så at Guds lov til israelittene krevde at alt blod som ble tatt fra et dyr, ble helt ut «på jorden». – 5. Mosebok 12:22–24.

Andre tar en annen avgjørelse. De har samvittighet til å ta imot visse blodfraksjoner. De resonnerer kanskje som så at fraksjoner som er utvunnet av blod, er så små at de ikke lenger representerer livet til den skapningen som blodet kommer fra.

Når du skal ta stilling til bruk av blodfraksjoner, kan du tenke over disse spørsmålene:

•   Er jeg klar over at hvis jeg avviser alle blodfraksjoner, innebærer dette at det er visse legemidler jeg ikke vil godta, for eksempel enkelte produkter som bekjemper sykdommer eller kan stanse blødning?

• Hvordan vil jeg forklare en lege hvorfor jeg avviser eller godtar bruken av en eller flere blodfraksjoner?

Behandlingsmetoder. Som kristne gir vi ikke blod, og vi vil heller ikke lagre vårt eget blod en tid før en operasjon. Men det finnes også andre metoder der man bruker pasientens eget blod. Hver enkelt kristen må selv bestemme hvordan hans eget blod skal behandles under en operasjon, kur eller medisinsk test. Under slike behandlinger kan det være at pasientens eget blod blir fullstendig atskilt fra pasienten for en tid. – Flere opplysninger finnes i Vakttårnet for 15. oktober 2000, sidene 30–31.

 Det finnes for eksempel en metode som heter hemodilusjon, der noe av pasientens eget blod blir tatt ut av kroppen rett før en operasjon og blir erstattet av en volumekspander. Senere, under eller rett etter operasjonen, blir blodet ført tilbake til pasienten.

En annen metode kalles blodgjenvinning. Den går ut på at blod som pasienten mister under en operasjon, blir samlet opp, renset og deretter ført tilbake til pasienten under eller kort tid etter operasjonen.

Det kan variere noe fra lege til lege hvordan disse metodene blir brukt. Før en kristen sier ja til en operasjon, en kur eller en medisinsk test, må han derfor finne ut nøyaktig hvordan hans eget blod vil bli behandlet.

Når du skal ta avgjørelser som gjelder bruk av ditt eget blod, bør du tenke over disse spørsmålene:

• Hvis noe av blodet mitt blir ført ut av kroppen og blodstrømmen kanskje til og med blir midlertidig avbrutt, kan jeg da med god samvittighet betrakte dette blodet som noe som fremdeles er en del av meg, slik at det ikke er nødvendig å «helle det ut på jorden»? – 5. Mosebok 12:23, 24.

• Får jeg problemer med min kristne samvittighet hvis noe av blodet mitt under en medisinsk behandling blir tappet, bearbeidet og ført tilbake til kroppen?

•   Er jeg klar over at det å avvise alle medisinske behandlingsmetoder som innebærer bruk av mitt eget blod, betyr at jeg ikke vil godta hemodialyse, bruk av hjerte-lunge-maskin eller det å få tatt en blodprøve?

Før vi tar avgjørelser om blodfraksjoner og behandlingsmetoder som innebærer bruk av vårt eget blod, må vi be til Jehova om at han må lede oss, og så må vi gjøre undersøkelser. (Jakob 1:5, 6) Etter at vi har gjort det, må vi ta en avgjørelse som er basert på vår samvittighet, som er formet av Bibelen. Vi bør ikke spørre andre hva de ville ha gjort hvis de var i vår situasjon, og andre bør heller ikke prøve å påvirke vår avgjørelse. – Romerne 14:12; Galaterne 6:5.

▸ Kapittel 7, avsnitt 11

For at vi skal være moralsk rene, må vår oppførsel og våre handlinger være rene i Guds øyne. Dette innbefatter det vi tenker på, sier og gjør. Jehova har gitt oss beskjed om å unngå alle former for seksuell urenhet og umoral. (Ordspråkene 1:10; 3:1) Vi må bestemme oss for at vi vil følge Jehovas rene normer, og det må vi gjøre allerede før vi er i en situasjon der vi kunne bli fristet til å gjøre noe som er galt. Vi trenger hele tiden å be Gud om hjelp til å holde sinnet vårt rent, og vi må være fast bestemt på å avvise umoralske fristelser. – 1. Korinter 6:9, 10, 18; Efeserne 5:5.

▸ Kapittel 8, avsnitt 11

Skamløs oppførsel innebærer det å snakke eller oppføre seg på en måte som er et alvorlig brudd på Guds normer, og som vitner om en frekk holdning. En som gjør dette, viser at han ikke har respekt for Guds lover. Hvis noen har gjort seg skyldig i skamløs oppførsel, vil et domsutvalg behandle saken. Urenhet omfatter forskjellige former for urette handlinger. Avhengig av hvor alvorlig situasjonen er, kan det være nødvendig at saker som dreier seg om  urenhet, blir behandlet av et domsutvalg i menigheten. – Galaterne 5:19–21; Efeserne 4:19; flere opplysninger finnes i «Spørsmål fra leserne» i Vakttårnet for 15. juli 2006.

▸ Kapittel 9, avsnitt 7; kapittel 12, avsnitt 10

Det var Jehovas hensikt at sex skulle være et rent uttrykk for kjærlighet mellom mann og kone. Men når noen onanerer, det vil si stimulerer kjønnsorganene sine for å oppnå seksuell nytelse, bruker de sex på en uren måte. Denne vanen kan skade en persons forhold til Jehova. Den kan vekke unaturlige ønsker og kan gi personen et forvrengt syn på sex. (Kolosserne 3:5) En som har denne urene vanen og synes det er vanskelig å slutte, bør ikke gi opp. (Salme 86:5; 1. Johannes 3:20) Hvis du er i denne situasjonen, så be inderlig til Jehova om hjelp. Hold deg langt unna slike ting som pornografi, som vil føre til at du får urene tanker. Snakk med en av dine kristne foreldre eller med en moden venn som har respekt for Jehovas lover. (Ordspråkene 1:8, 9; 1. Tessaloniker 5:14; Titus 2:3–5) Du kan være sikker på at Jehova ser og verdsetter de anstrengelsene du gjør deg for å holde deg moralsk ren. – Salme 51:17; Jesaja 1:18.

▸ Kapittel 9, avsnitt 9

Polygami er å ha mer enn én ektefelle. Det var Jehovas hensikt at ekteskapet skulle være mellom én mann og én kvinne. I det gamle Israel tillot Gud at menn hadde mer enn én kone, men dette var ikke hans opprinnelige hensikt. I dag tillater ikke Jehova polygami blant sitt folk. En mann kan bare ha én kone, og en kvinne kan bare ha én mann. – Matteus 19:9; 1. Timoteus 3:2.

▸ Kapittel 10, avsnitt 12

Det var Jehovas hensikt at mann og kone skulle holde sammen så lenge de levde. (1. Mosebok 2:24; Malaki 2:15, 16; Matteus 19:3–6; 1. Korinter 7:39) Han tillater skilsmisse bare når en av ektefellene har vært utro. I et slikt tilfelle gir Jehova den uskyldige ektefellen rett til å velge om han eller hun vil skille seg. – Matteus 19:9.

Enkelte kristne har bestemt seg for å separere seg fra ektefellen sin selv om det ikke er seksuell umoral inne i bildet. (1. Korinter 7:11) I de følgende situasjonene kan det være at en kristen vurderer separasjon:

• Bevisst forsømmelse av underholdsplikten: En mann nekter å forsørge familien, i den grad at familien er uten penger eller mat. – 1. Timoteus 5:8.

• Alvorlig fysisk mishandling: Fysisk mishandling i den grad at ektefellen føler at hans eller hennes helse eller liv er i fare. – Galaterne 5:19–21.

• Når ens forhold til Jehova virkelig er i fare: En av ektefellene gjør det umulig for den andre ektefellen å tjene Jehova. – Apostlenes gjerninger 5:29.

▸ Kapittel 11, avsnitt 19

Vi har alle behov for ros og oppmuntring. (Ordspråkene 12:25; 16:24) Vi kan styrke, trøste og oppmuntre hverandre med kjærlige og vennlige ord. Slike ord kan hjelpe våre brødre og søstre til å holde ut og fortsette å tjene Jehova trass i store vanskeligheter. (Ordspråkene 12:18; Filipperne 2:1–4) Hvis noen føler seg veldig motløs, bør vi lytte respektfullt til det han sier, og prøve å forstå hvordan han føler det. Det kan hjelpe oss til å vite hva vi kan si eller gjøre for å hjelpe ham. (Jakob 1:19) Gjør det til et mål å bli godt kjent med dine brødre og søstre, slik at du virkelig skjønner hva de har behov  for. Da kan du hjelpe dem til å vende seg til Ham som er kilden til all trøst og oppmuntring, og som virkelig kan gi dem ny styrke. – 2. Korinter 1:3, 4; 1. Tessaloniker 5:11.

▸ Kapittel 12, avsnitt 16

Bibelen kommer ikke med konkrete regler i forbindelse med brylluper. Lokale skikker og juridiske krav er forskjellige fra sted til sted. (1. Mosebok 24:67; Matteus 1:24; 25:10; Lukas 14:8) Den viktigste delen av et bryllup er det høytidelige løftet et par gir foran Jehova. Mange par velger at familie og venner skal være til stede når de gir dette løftet, og at en eldste holder en bibelsk tale. Det er opp til paret å avgjøre hva slags bryllupsfest de skal ha etter vielsen, hvis de velger å ha en fest. (Lukas 14:28; Johannes 2:1–11) Uansett hva et par velger når det gjelder å arrangere bryllup, bør de passe på at bryllupet er til ære for Jehova. (1. Mosebok 2:18–24; Matteus 19:5, 6) Bibelske prinsipper kan hjelpe dem til å ta gode valg. (1. Johannes 2:16, 17) Hvis de velger at det skal serveres alkohol på bryllupsfesten, bør de forsikre seg om at noen fører tilsyn. (Ordspråkene 20:1; Efeserne 5:18) Hvis de velger å ha musikk og underholdning, bør de passe på at ikke noe av dette fører skam over Jehova. Et kristent par bør fokusere på forholdet til Gud og til hverandre, ikke bare på den dagen de skal gifte seg. – Ordspråkene 18:22; flere råd finnes i Vakttårnet for 15. oktober 2006, sidene 18–31.

▸ Kapittel 13, avsnitt 18

Vi ønsker å ta gode valg som er basert på prinsippene i Guds Ord. Det kan for eksempel hende at et Jehovas vitne blir invitert av sin ikke-troende ektefelle til å spise et måltid sammen med slektninger i løpet av en høytid. Hvis du er i en slik situasjon, hva velger du da å gjøre? Hvis du har samvittighet til å bli med, kan du forklare ektefellen din at du ikke kommer til å delta i eventuelle hedenske  skikker. Du bør også tenke over om andre kan ta anstøt hvis du blir med. – 1. Korinter 8:9; 10:23, 24.

Eller kanskje arbeidsgiveren din tilbyr deg en bonus i forbindelse med en høytid. Bør du takke nei? Ikke nødvendigvis. Avgjørelsen din kan til en viss grad avhenge av hvordan arbeidsgiveren din ser på saken. Ser han på bonusen som en del av feiringen? Eller er den rett og slett en måte å vise verdsettelse på? Tenk over disse og andre faktorer før du bestemmer deg for om du vil ta imot bonusen eller ikke.

En annen situasjon kan være at noen gir deg en gave i tiden rundt en høytid og sier: «Jeg vet at du ikke feirer denne høytiden, men jeg har lyst til å gi deg dette.» Kanskje han bare er snill. Eller er det grunn til å tro at han prøver å teste troen din eller å få deg til å bli med på feiringen? Etter at du har tenkt over dette, er det opp til deg å bestemme deg for om du vil ta imot gaven eller ikke. I alle valg vi tar, ønsker vi å ha en god samvittighet og å være trofaste mot Jehova. – Apostlenes gjerninger 23:1.

▸ Kapittel 13, avsnitt 22

Hvis uoverensstemmelser blir håndtert raskt og på en fredelig måte, trenger de vanligvis ikke å bli til store problemer. (Matteus 5:23–26) For alle kristne bør det viktigste være å ære Jehova og å holde menigheten forent. – Johannes 13:34, 35; 1. Korinter 13:4, 5.

Hvis noen kristne er uenige om en økonomisk sak, bør de prøve å ordne opp i situasjonen uten å gå til rettssak mot hverandre. I 1. Korinter 6:1–8 finner vi apostelen Paulus’ veiledning når det gjelder rettssaker mellom kristne. Hvis vi går til rettssak mot vår bror, kan dette gi et dårlig inntrykk av Jehova og menigheten. I Matteus 18:15–17 står det om tre skritt som kristne bør følge for å behandle alvorlige anklager, for eksempel om baktalelse eller bedrageri: (1) De bør først prøve å ordne opp i saken seg imellom. (2) Hvis dette ikke fungerer, kan de be et eller to modne  medlemmer av menigheten om hjelp. (3) Deretter kan de om nødvendig be eldsterådet om å behandle saken. Hvis situasjonen kommer til dette punktet, vil de eldste bruke bibelske prinsipper for å prøve å hjelpe alle de involverte til å nå fram til en fredelig løsning. Hvis noen av de involverte ikke er villige til å følge Bibelens veiledning, kan det bli nødvendig for de eldste å nedsette et domsutvalg.

Det finnes situasjoner der det juridisk sett kan være nødvendig med en rettssak, for eksempel i saker som dreier seg om skilsmisse, barnefordeling, underholdsbidrag, forsikringserstatning, konkurs eller testamenter. Hvis en kristen benytter seg av slike juridiske tiltak for å få løst saken så fredelig som mulig, går han ikke imot Paulus’ veiledning.

Hvis det dreier seg om en alvorlig forbrytelse, for eksempel voldtekt, overgrep mot barn, vold, grovt tyveri eller mord, vil det å anmelde saken til myndighetene ikke være i strid med Paulus’ veiledning.

▸ Kapittel 14, avsnitt 14

Helt siden de to første menneskene levde i Edens hage, har Satan prøvd å lure mennesker. (1. Mosebok 3:1–6; Åpenbaringen 12:9) Han vet at hvis han kan påvirke tankegangen vår negativt, kan han få oss til å gjøre noe som er galt. (2. Korinter 4:4; Jakob 1:14, 15) Han bruker politikk, religion, forretningsverdenen, underholdning, utdannelse og mye annet til å fremme sin tankegang og få den til å virke akseptabel. – Johannes 14:30; 1. Johannes 5:19.

Satan vet at han ikke har mye tid igjen til å lure mennesker. Så han gjør alt han kan for å villede så mange som mulig. Han ønsker spesielt å villede dem som tjener Jehova. (Åpenbaringen 12:12) Hvis vi ikke er forsiktige, kan Djevelen gradvis ødelegge tankegangen vår. (1. Korinter 10:12) Jehova ønsker for eksempel at ekteskap skal vare. (Matteus 19:5, 6, 9) Men mange i dag ser på ekteskapet som noe midlertidig som lett kan oppløses. Og mange filmer og tv-programmer  støtter denne tanken. Vi må passe på at vi ikke lar verdens syn på ekteskapet få påvirke oss.

En annen måte Satan prøver å lure oss på, er å fremme en uavhengig holdning. (2. Timoteus 3:4) Hvis vi ikke er forsiktige, kan vi miste respekten for dem som Jehova har gitt myndighet. En bror kan for eksempel begynne å gå imot veiledning fra menighetens eldste. (Hebreerne 12:5) Eller en søster begynner kanskje å sette spørsmålstegn ved Jehovas ordning for lederskap i familien. – 1. Korinter 11:3.

Vi må være fast bestemt på å ikke la Djevelen få påvirke tankegangen vår. Vi ønsker i stedet å etterligne Jehovas måte å tenke på og å holde vårt «sinn rettet mot det som er der oppe». – Kolosserne 3:2; 2. Korinter 2:11.

▸ Kapittel 16, avsnitt 9

Vi ønsker alle å være sunne og friske og å få den beste behandlingen når vi er syke. (Jesaja 38:21; Markus 5:25, 26; Lukas 10:34) I dag finnes det mange forskjellige behandlingsmetoder. Når vi skal velge behandling, er det viktig at vi følger bibelske prinsipper. Vi husker at det bare er Guds rike som kan gjøre oss friske for alltid. Vi ønsker ikke å bli så opptatt av helsen vår at tilbedelsen av Jehova kommer i bakgrunnen. – Jesaja 33:24; 1. Timoteus 4:16.

Vi er nøye med å unngå all behandling som ser ut til å være forbundet med kraft fra demonene. (5. Mosebok 18:10–12; Jesaja 1:13) Før vi tar imot en behandling eller medisin, må vi derfor finne ut alt vi kan om hvor den kommer fra, og om den har tilknytning til det overnaturlige. (Ordspråkene 14:15) Vi må ikke glemme at Satan ønsker å lure oss til å bli involvert i demonisme. Selv om vi bare skulle ha mistanke om at en behandling er knyttet til demonisme, er det best at vi holder oss unna den. – 1. Peter 5:8.

▸ Kapittel 16, avsnitt 18