1–3. (a) Hva lærer vi av Ordspråkene 13:20? (b) Hvorfor er det viktig at vi tar kloke valg når det gjelder venner?

 HAR du noen gang lagt merke til hvordan en baby følger foreldrene sine med store øyne? Til og med før barnet kan snakke, suger det til seg alt det ser og hører. Etter hvert som barnet blir eldre, begynner det automatisk å etterligne foreldrene. Også voksne kan begynne å tenke og oppføre seg som de menneskene de er mye sammen med.

² Ordspråkene 13:20 sier: «Den som er sammen med de kloke, blir klok», og i fotnoten står det: «Den som vandrer med de vise, blir vis.» Å ‘vandre med’ en person vil si å velge å bruke tid sammen med ham, og dette innebærer mer enn bare å være i nærheten av ham. En bibelkommentator sier at det å ‘vandre med’ en person innbefatter tanken om å være glad i ham og å være en nær venn av ham. Vi blir mest påvirket av dem vi er mye sammen med, spesielt hvis vi føler oss nært knyttet til dem.

³ Vennene våre kan påvirke oss på en god eller en dårlig måte. Ordspråkene 13:20 sier videre: «Det går  dårlig med den som omgås de ufornuftige.» På hebraisk kan det ordet som er oversatt med «omgås», bety å ‘være sammen med’ en person og å ha ham som venn. (Ordspråkene 22:24) Venner som elsker Gud, vil oppmuntre oss til å være trofaste mot ham. For å få hjelp til å ta kloke valg når det gjelder venner, skal vi nå se på hva slags mennesker Jehova velger som venner.

4. Hvorfor er det en stor ære å være en venn av Gud? Hvorfor kalte Jehova Abraham «min venn»?

⁴ Jehova, universets Overherre, gir oss mulighet til å bli hans venner. Dette er en stor ære. Jehova er nøye med hvem han velger som venner. Han velger dem som elsker ham og tror på ham. Tenk på Abraham. Han var villig til å gjøre hva som helst for Gud. Gang på gang viste Abraham at han var trofast og lydig. Han var villig til å ofre sin sønn Isak, og han hadde tro på «at Gud til og med kunne oppreise Isak fra døden». (Hebreerne 11:17–19; 1. Mosebok 22:1, 2, 9–13) Ja, Abraham var trofast og lydig, og Jehova kalte ham «min venn». – Jesaja 41:8; Jakob 2:21–23.

5. Hvordan ser Jehova på dem som er lojale mot ham?

⁵ Jehova ser på sine venner som verdifulle. Vennene hans bryr seg mer om å være lojale mot ham enn noe annet. (Les 2. Samuelsbok 22:26.) De er lojale og lydige fordi de elsker ham. Bibelen sier at Gud «har et nært vennskap med den som gjør det som er rett», den som er lydig mot ham. (Ordspråkene 3:32) Jehova inviterer vennene sine til å være  spesielle gjester i hans «telt». Han oppfordrer dem til å tjene ham og til å be til ham når som helst. – Salme 15:1–5.

6. Hvordan kan vi vise at vi elsker Jesus?

⁶ Jesus sa: «Hvis noen elsker meg, vil han holde mitt ord, og min Far vil elske ham.» (Johannes 14:23) For å være Jehovas venner må vi altså elske Jesus og gjøre det han sa at vi skulle gjøre. Vi er for eksempel lydige mot Jesu befaling om å forkynne det gode budskap og gjøre mennesker til disipler. (Matteus 28:19, 20; Johannes 14:15, 21) Fordi vi elsker Jesus, vil vi «følge nøye i hans fotspor». (1. Peter 2:21) Jehova blir glad når han ser at vi gjør vårt beste for å etterligne hans Sønn i alt vi sier og gjør.

7. Hvorfor bør vi velge samme slags venner som Jehova gjør?

⁷ Jehovas venner er altså trofaste, lojale og lydige, og de elsker hans Sønn. Velger vi samme slags venner som Jehova gjør? Hvis vennene dine etterligner Jesus og er opptatt av å lære andre om Guds rike, kan de hjelpe deg til å bli et bedre menneske og til å være lojal mot Jehova.

8. Hva synes du om vennskapet mellom Rut og Noomi?

⁸ I Bibelen kan vi lese om mange vennskap, for eksempel vennskapet mellom Rut og svigermoren hennes, Noomi. Disse kvinnene kom fra forskjellige land og hadde ulik bakgrunn, og Noomi var mye eldre enn Rut. Men de ble nære venner fordi de begge elsket Jehova. Da Noomi ville flytte tilbake fra Moab til Israel, var det slik at «Rut insisterte på å bli  hos henne». Hun sa til Noomi: «Ditt folk skal være mitt folk, og din Gud skal være min Gud.» (Rut 1:14, 16) Rut var veldig god mot Noomi. Da de kom til Israel, arbeidet Rut hardt for å forsørge henne. Noomi på sin side var veldig glad i Rut og ga henne gode råd. Rut hørte på henne, og det førte til at de begge fikk mange velsignelser. – Rut 3:6.

9. Hva gjør inntrykk på deg når det gjelder vennskapet mellom David og Jonatan?

⁹ David og Jonatan var to andre venner som begge var lojale mot Jehova. Jonatan var cirka 30 år eldre enn David og skulle egentlig bli Israels neste konge. (1. Samuelsbok 17:33; 2. Samuelsbok 5:4) Men da han fikk vite at Jehova hadde valgt David til å være konge, ble han ikke misunnelig og prøvde ikke å konkurrere med David. Jonatan gjorde i stedet alt han kunne for å støtte David. Da David for eksempel var i fare, hjalp Jonatan ham å «hente styrke hos Jehova». Han satte til og med livet på spill for Davids skyld. (1. Samuelsbok 23:16, 17) David var også en lojal venn. Han lovte å ta vare på Jonatans familie, og han holdt dette løftet selv etter at Jonatan var død. – 1. Samuelsbok 18:1; 20:15–17, 30–34; 2. Samuelsbok 9:1–7.

10. Hva lærer du om vennskap av eksemplet med Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego?

¹⁰ Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego var tre hebraiske venner som ble ført bort fra hjemmet sitt da de var helt unge. Siden de var langt borte fra familiene sine, var det viktig at de hjalp hverandre til å være trofaste mot Jehova. Senere, da de hadde blitt  voksne, ble troen deres satt på prøve da kong Nebukadnesar befalte dem å tilbe en gullstatue. De nektet å tilbe statuen og sa til kongen: «Vi [kommer] ikke ... til å tjene dine guder eller tilbe den gullstatuen du har stilt opp.» Disse tre vennene var lojale mot sin Gud da troen deres ble satt på prøve. – Daniel 1:1–17; 3:12, 16–28.

11. Hvordan ble Paulus og Timoteus nære venner?

¹¹ Da apostelen Paulus traff den unge mannen Timoteus, kunne han se at Timoteus elsket Jehova og virkelig brydde seg om menigheten. Paulus ga derfor Timoteus opplæring, slik at han kunne hjelpe brødre og søstre på mange forskjellige steder. (Apostlenes gjerninger 16:1–8; 17:10–14) Timoteus arbeidet så hardt at Paulus sa: «Han ... har tjent som en slave sammen med meg for å fremme det gode budskap.» Paulus visste at Timoteus ville ha oppriktig omsorg for brødrene og søstrene. Mens Paulus og Timoteus arbeidet hardt sammen i tjenesten for Jehova, ble de nære venner. – Filipperne 2:20–22; 1. Korinter 4:17.

12, 13. (a) Hvorfor må vi være nøye med hvem vi velger som venner, selv i menigheten? (b) Hvorfor kom Paulus med advarselen i 1. Korinter 15:33?

¹² I menigheten kan vi lære av brødrene og søstrene våre og hjelpe hverandre til å være trofaste. (Les Romerne 1:11, 12.) Men selv i menigheten må vi være nøye med hvem vi velger å ha som nære venner. Vi har en herlig blanding av brødre og  søstre fra mange kulturer og med forskjellig bakgrunn. Noen er nye i sannheten, mens andre har tjent Jehova i mange år. Det tar tid for en persons forhold til Jehova å vokse, akkurat som det tar tid for en frukt å bli moden. Vi trenger derfor å vise hverandre kjærlighet og tålmodighet, og vi må alltid være fornuftige når vi velger venner. – Romerne 14:1; 15:1; Hebreerne 5:12 til 6:3.

¹³ Av og til kan det oppstå en alvorlig situasjon i menigheten, og da er vi nødt til å være ekstra forsiktige.  Det kan være at en bror eller søster gjør noe som Bibelen sier er galt. Eller det kan være at noen utvikler en klagende holdning som kan skade menigheten. Dette overrasker oss ikke, for allerede i det første århundre var det noen ganger problemer i menigheten. Paulus ga faktisk de første kristne denne advarselen: «Ikke bli villedet. Dårlige venner ødelegger gode vaner.» (1. Korinter 15:12, 33, fotnote) Og Paulus oppfordret Timoteus til å være nøye med hvem han valgte å ha som nære venner. Det samme gjelder oss i vår tid. – Les 2. Timoteus 2:20–22.

14. Hvordan kan vårt valg av venner påvirke vårt forhold til Jehova?

¹⁴ Vi må beskytte vårt forhold til Jehova. Det er det mest verdifulle vi har. Vi lar derfor være å bli nære venner med noen som kunne svekke troen vår og skade det forholdet. Akkurat som vi ikke kan dyppe en svamp i eddik og forvente at den blir fylt med vann, kan vi ikke ha venner som gjør gale ting, og forvente at det blir lett å gjøre det som er rett. Vi må altså være nøye med hvem vi velger å ha som nære venner. – 1. Korinter 5:6; 2. Tessaloniker 3:6, 7, 14.

15. Hva kan du gjøre for å få gode venner i menigheten?

¹⁵ I menigheten kan du finne mennesker som virkelig elsker Jehova. De kan bli dine nære venner. (Salme 133:1) Når du ser etter venner, så ikke bare tenk på dem som er på din egen alder eller har samme bakgrunn som deg. Husk at Jonatan var mye eldre enn David, og at Rut var mye yngre enn  Noomi. Vi ønsker å følge Bibelens råd: «Gjør større plass i hjertet deres.» (2. Korinter 6:13; les 1. Peter 2:17.) Og jo mer du etterligner Jehova, jo mer vil andre ønske å være venner med deg.

16, 17. Hva bør vi unngå å gjøre hvis noen i menigheten fornærmer eller sårer oss?

¹⁶ I alle familier er det forskjellige personligheter, meninger og måter å gjøre ting på. Slik er det også i en menighet. Denne variasjonen gjør livet interessant, og vi kan lære mye av hverandre. Men noen ganger kan det at vi er forskjellige, føre til at vi misforstår våre brødre og søstre eller blir irritert på dem. Det kan hende at vi blir fornærmet eller føler oss såret. (Ordspråkene 12:18) Bør vi la slike problemer gjøre oss motløse eller få oss til å holde oss borte fra menigheten?

¹⁷ Nei. Selv hvis noen skuffer oss på en eller annen måte, bør vi ikke holde oss borte fra menigheten. Det er ikke Jehova som har såret oss. Han har gitt oss livet og alt annet. Han fortjener vår kjærlighet og lojalitet. (Åpenbaringen 4:11) Menigheten er en gave fra Jehova som hjelper oss til å holde troen vår sterk. (Hebreerne 13:17) Vi vil aldri kaste fra oss denne gaven bare fordi noen skuffer oss. – Les Salme 119:165.

18. (a) Hva kan hjelpe oss til å komme godt overens med våre brødre og søstre? (b) Hvorfor bør vi tilgi andre?

¹⁸ Vi elsker våre brødre og søstre og ønsker å komme godt overens med dem. Jehova forventer  ikke at noe menneske skal være perfekt, og det bør ikke vi heller gjøre. (Ordspråkene 17:9; 1. Peter 4:8) Vi gjør alle sammen feil, men kjærlighet vil hjelpe oss til å fortsette å «tilgi hverandre villig». (Kolosserne 3:13) Kjærlighet vil hindre oss i å gjøre en liten misforståelse til et stort problem. Når noen har fornærmet eller såret oss, kan det riktignok være vanskelig å slutte å tenke på det. Det er lett å bli sint og å bære på negative følelser for den personen. Men dette vil bare gjøre oss ulykkelige og bitre. Når vi på den annen side tilgir en som har fornærmet eller såret oss, kan vi ha fred i sinnet, bidra til enhet i menigheten og framfor alt ha et godt forhold til Jehova. – Matteus 6:14, 15; Lukas 17:3, 4; Romerne 14:19.

19. Når er vi nødt til å slutte å være sammen med en i menigheten?

¹⁹ I en kjærlig familie gjør alle det de kan for at de andre skal ha det bra. Men se for deg at en i familien gjør opprør. Alle de andre i familien prøver gang på gang å hjelpe ham, men han vil ikke ta imot hjelpen. Han bestemmer seg kanskje for å flytte hjemmefra, eller det kan hende at faren i huset blir nødt til å be ham om å flytte. Noe lignende kan skje i menigheten. En person velger kanskje å fortsette å gjøre ting som Jehova misliker, og som skader menigheten. Han avviser hjelp, og ved det han gjør, viser han at han ikke lenger ønsker å være en del av menigheten. Han velger kanskje selv  å forlate menigheten, eller det kan være at han må bli ekskludert. Bibelen sier rett ut at hvis dette skjer, skal vi «slutte med å omgås» ham. (Les 1. Korinter 5:11–13; 2. Johannes 9–11) Dette kan være veldig vanskelig hvis han er en venn eller et familiemedlem. Men i en slik situasjon må vår lojalitet mot Jehova være sterkere enn vår lojalitet mot noen annen. – Se sluttnote 8.

20, 21. (a) Hvorfor er ordningen med eksklusjon et kjærlig tiltak? (b) Hvorfor er det viktig at vi er nøye med hvem vi velger som venner?

²⁰ Ordningen med eksklusjon er et kjærlig tiltak fra Jehova. Den beskytter menigheten mot dem som ikke bryr seg om Jehovas normer. (1. Korinter 5:7; Hebreerne 12:15, 16) Denne ordningen hjelper oss også til å vise at vi elsker Jehovas hellige navn, hans høye normer og Jehova selv. (1. Peter 1:15, 16) Og den er et kjærlig tiltak overfor den som ikke lenger er et medlem av menigheten. Denne sterke formen for korrigering kan hjelpe ham til å innse at det han gjør, er galt, og motivere ham til å forandre seg. Mange som har blitt ekskludert, har senere vendt tilbake til Jehova og har blitt tatt hjertelig imot i menigheten. – Hebreerne 12:11.

²¹ På den ene eller den andre måten blir vi påvirket av vennene våre. Derfor er det viktig at vi er nøye med hvem vi velger som venner. Hvis vi elsker dem Jehova elsker, kommer vi til å ha venner som vil hjelpe oss til å være trofaste mot ham for alltid.