I templet mandag den 10. nisan snakker Jesus om det at han snart skal dø. Han er bekymret for hvordan Guds navn vil bli berørt, og sier: «Far, herliggjør ditt navn.» En mektig røst fra himmelen svarer: «Jeg har herliggjort det og vil herliggjøre det igjen.» – Johannes 12:27, 28.

Folk i nærheten blir forvirret. Noen tror at det var torden de hørte. Andre sier: «Det var en engel som talte til ham.» (Johannes 12:29) Men det var Jehova Gud de nettopp hørte! Og dette er ikke første gang mennesker har hørt Guds røst i forbindelse med Jesus.

Tre og et halvt år tidligere, da Jesus ble døpt, hørte døperen Johannes Gud si om Jesus: «Dette er min Sønn, som jeg elsker og har godkjent.» Senere, etter påsken i år 32, ble Jesus forvandlet for øynene på Jakob, Johannes og Peter. Disse tre mennene hørte Gud erklære: «Dette er min Sønn, som jeg elsker og har godkjent. Hør på ham!» (Matteus 3:17; 17:5) Men nå, denne tredje gangen, taler Jehova slik at mange kan høre det!

Jesus sier: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres skyld.» (Johannes 12:30) Den er et bevis for at han virkelig er Guds Sønn, den forutsagte Messias.

Jesu trofaste livsførsel er et eksempel på hvordan mennesker bør leve, og bekrefter dessuten at Satan Djevelen, verdens hersker, fortjener å bli tilintetgjort. Jesus sier: «Nå blir denne verden dømt. Nå skal denne verdens hersker kastes ut.» Jesu død kommer ikke til å bli et nederlag, men derimot en seier. Hvordan det? Jesus forklarer: «Men når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle slags mennesker til meg.» (Johannes 12:31, 32) Gjennom sin død på en pæl vil Jesus åpne veien til evig liv og dermed dra mennesker til seg.

Som svar på det Jesus sier om å bli «løftet opp», sier folkemengden: «Vi har hørt ut fra Loven at Kristus blir for evig. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må bli løftet opp? Hvem er denne Menneskesønnen?» (Johannes 12:34) De fleste i folkemengden godtar ikke Jesus som den sanne Menneskesønnen, den lovte Messias, til tross for alle bevisene, deriblant det at de har hørt Guds egen røst.

Jesus har tidligere omtalt seg selv som ‘lyset’, og nå gjør han det igjen. (Johannes 8:12; 9:5) Han sier inntrengende til folkemengden: «Lyset skal være blant dere en liten stund til. Dere må vandre mens dere fortsatt har lyset, så mørket ikke får makt over dere. ... Vis tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets sønner.» (Johannes 12:35, 36) Så trekker Jesus seg tilbake, for det er ikke den 10. nisan han skal dø. Det er på påskedagen, den 14. nisan, han skal bli «løftet opp» – naglet til en pæl. – Galaterne 3:13.

Når man ser tilbake på Jesu tjeneste, ser man tydelig at profetier ble oppfylt da jødene ikke trodde på Jesus. Jesaja forutsa at folks øyne ville være blindet, og at hjertet deres ville være hardt, slik at de ikke ville vende om så de kunne bli helbredet. (Jesaja 6:10; Johannes 12:40) Ja, de fleste jødene forkaster hardnakket bevisene for at Jesus er deres lovte Befrier, veien til livet.

Nikodemus, Josef fra Arimatea og mange andre av folkets ledere ‘tror faktisk på’ Jesus. Men vil de handle i samsvar med den troen? Eller vil de skjule sin tro, enten av frykt for å bli utelukket fra synagogen eller fordi de ‘elsker æren fra mennesker’? – Johannes 12:42, 43.

Jesus forklarer hva det å tro på ham innebærer: «Den som tror på meg, tror ikke bare på meg, men også på ham som har sendt meg. Og  den som ser meg, ser også ham som har sendt meg.» De sannhetene som Gud har gitt Jesus påbud om å lære andre, og som Jesus fortsetter å forkynne, er livsviktige. Jesus kan derfor si: «Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.» – Johannes 12:44, 45, 48.

Jesus avslutter med å si: «Jeg har ikke talt på eget initiativ, men min Far, som har sendt meg, har selv gitt meg påbud om hva jeg skal si, og hva jeg skal lære andre. Og jeg vet at hans påbud betyr evig liv.» (Johannes 12:49, 50) Jesus vet at han om kort tid skal gi sitt liv som et offer for mennesker som viser tro på ham. – Romerne 5:8, 9.