Avhengig av hjertetilstanden reagerer folk forskjellig på det Jesus sier og gjør. Det blir tydelig i et hus i Galilea. En fariseer som heter Simon, har invitert Jesus til et måltid, kanskje for å få vite litt mer om denne mannen, som gjør så mange mirakler. Jesus ser sikkert på dette som en mulighet til å forkynne for dem som er til stede, så han tar imot invitasjonen, akkurat som han har tatt imot invitasjoner til å spise sammen med skatteoppkrevere og syndere.

Men Jesus får ikke den hjertelige mottagelsen som gjester vanligvis får. Når man går i sandaler på støvete veier i Palestina, blir føttene varme og skitne, så en vanlig måte å vise gjestfrihet på er å vaske gjestens føtter med kaldt vann. Men det er ingen som gjør det for Jesus. Han får heller ikke noe velkomstkyss, som det er vanlig å få. En annen skikk er å vise gjesten vennlighet og gjestfrihet ved å helle litt olje i håret hans. Heller ikke dette blir gjort for Jesus. Så hvor velkommen er han egentlig?

Måltidet begynner, og gjestene ligger til bords. Mens de spiser, kommer en kvinne som ikke er invitert, stille inn i rommet. Hun er «kjent i byen for å være en synder». (Lukas 7:37) Alle ufullkomne mennesker er syndere, men det ser ut til at denne kvinnen lever et umoralsk liv og kanskje er prostituert. Hun har kanskje lyttet til Jesu undervisning og hørt Jesus invitere ‘alle som sliter og bærer tunge byrder, til å komme til ham for å få ny styrke’. (Matteus 11:28, 29) Det Jesus har sagt og gjort, har tydeligvis gjort inntrykk på henne, og nå har hun oppsøkt ham.

Hun stiller seg bak Jesus mens han ligger til bords, og faller på kne ved føttene hans. Hun gråter, og tårene hennes renner ned på føttene hans. Hun tørker føttene med håret sitt og kysser dem ømt. Hun har med seg en velluktende olje, som hun heller over dem. Simon liker ikke at hun gjør dette. Han sier til seg selv: «Hvis denne mannen virkelig var en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en synder.» – Lukas 7:39.

Jesus, som vet hva Simon tenker, sier: «Simon, jeg har noe å si deg.» Han svarer: «Lærer, si det!» Jesus fortsetter: «To menn sto i gjeld til en mann som lånte ut penger. Den ene skyldte 500 denarer og den andre 50. Fordi de ikke hadde noe å betale ham tilbake med, etterga han sjenerøst begge to gjelden. Hvem av dem vil så elske ham mest?» Simon svarer, kanskje med en likegyldig mine: «Den han etterga mest, vil jeg tro.» – Lukas 7:40–43.

Jesus er enig. Så ser han på kvinnen og sier til Simon: «Ser du denne kvinnen? Da jeg kom inn i huset ditt, ga du meg ikke vann til føttene mine. Men denne kvinnen fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom inn, har denne kvinnen ømt kysset føttene mine. Du helte ikke olje over hodet mitt, men denne kvinnen helte velluktende olje over føttene mine.» Jesus kunne se at kvinnen tydelig viste at hun oppriktig angret at hun hadde levd et umoralsk liv. Han avslutter derfor med å si: «På grunn av dette er hennes synder tilgitt, selv om de er mange, for hun har vist stor kjærlighet. Men den som blir tilgitt lite, elsker lite.» – Lukas 7:44–47.

Jesus unnskylder ikke umoral. Men det er tydelig at han er medfølende og forståelsesfull når noen som har begått alvorlige synder, viser at de er lei for det de har gjort, og vender seg til ham for å få hjelp. Og så lettet denne kvinnen må føle seg da Jesus sier: «Dine synder er tilgitt. ... Din tro har frelst deg. Gå i fred.» – Lukas 7:48, 50.