Jesus har nettopp gjentatt veiledningen om bønn, men bønn er ikke det eneste emnet som blir tatt opp mer enn én gang i løpet av hans tjeneste. Da Jesus gjorde mirakler i Galilea, ble han møtt med falske anklager om at han gjorde dem ved hjelp av kraft fra demonenes hersker. Nå blir han møtt med de samme anklagene i Judea.

Da Jesus driver ut en demon som har gjort en mann stum, blir folkemengden forbløffet. Men det blir ikke de som er kritisk innstilt til ham. De kommer med den samme falske anklagen: «Han driver demonene ut ved hjelp av Beelsebub, demonenes hersker.» (Lukas 11:15) Andre, som vil ha flere beviser for hvem Jesus egentlig er, ber ham om et tegn fra himmelen.

Jesus er klar over at de setter ham på prøve, og han svarer dem slik han svarte dem som kom med lignende anklager i Galilea. Han sier at hvert rike som er i strid med seg selv, vil bryte sammen, og kommer med dette resonnementet: «Hvis nå Satan er i strid med seg selv, hvordan skal hans rike da kunne bestå?» Så sier han rett ut: «Hvis det er ved Guds finger jeg driver demonene ut, da er Guds rike virkelig kommet overraskende på dere.» – Lukas 11:18–20.

Det at Jesus nevner «Guds finger», bør få tilhørerne til å tenke på noe som skjedde tidligere i Israels historie. De ved faraos hoff som så at Moses gjorde et mirakel, utbrøt: «Det er Guds finger!» Det var også «Guds finger» som skrev De ti bud på to steintavler. (2. Mosebok 8:19; 31:18) På lignende måte er det «Guds finger» – Guds hellige ånd, hans virksomme kraft – som nå gjør det mulig for Jesus å drive ut demoner og helbrede syke. Så Guds rike har virkelig kommet overraskende på disse motstanderne, for han som Gud har utpekt til å være konge i sitt rike, Jesus, er midt iblant dem og gjør mirakler.

Det at Jesus kan drive ut demoner, viser at han er sterkere enn Satan – akkurat som når en sterk mann angriper og får overtaket på en godt bevæpnet mann som vokter huset sitt. Jesus gjentar illustrasjonen om en uren ånd som kommer ut av et menneske. Hvis det mennesket ikke fyller det tomrommet ånden etterlater seg, med gode ting, vil den komme tilbake med sju ånder til, og da vil mennesket få det verre enn før. (Matteus 12:22, 25–29, 43–45) Slik viser det seg å være med nasjonen Israel.

En kvinne som lytter til det Jesus sier, roper: «Lykkelig er hun som fødte deg og ammet deg!» Jødiske kvinner håpet å bli mor til en profet, spesielt til Messias. Så denne kvinnen synes kanskje at Maria har ekstra god grunn til å være lykkelig, siden hun er mor til en slik lærer. Men Jesus retter på det kvinnen sier om hva som er kilden til lykke. Han sier: «Nei, det er heller slik: Lykkelige er de som hører Guds ord og følger det!» (Lukas 11:27, 28) Jesus har aldri antydet at Maria skulle vises spesiell ære. Nei, det er ikke familiebånd eller prestasjoner, men det å tjene Gud trofast som gir ekte lykke, og dette er noe alle menn og kvinner kan oppnå.

Jesus irettesetter dem som krever å få et tegn fra himmelen, slik han også gjorde i Galilea. Han sier at det eneste tegnet de skal få, er «Jonas tegn». Jona tjente som et tegn både ved at han var tre dager i fiskens mage, og ved sin frimodige forkynnelse, som fikk folk i Ninive til å angre. Jesus sier: «Men her er en som er større enn Jona.» (Lukas 11:29–32) Jesus er også større enn den vise kong Salomo, som dronningen av Saba kom for å høre på.

Jesus fortsetter: «Ingen tenner en oljelampe og gjemmer den eller setter den under en kurv. Nei, man setter den på lampestaken.» (Lukas  11:33) Han mener kanskje at det å undervise og gjøre mirakler mens disse menneskene er til stede, kan sammenlignes med det å skjule lyset fra en lampe. Fordi øynene deres ikke er fokusert, får de ikke tak i hensikten med det han gjør.

Jesus har nettopp drevet ut en demon og helbredet en stum mann. Dette burde få folk til å lovprise Jehova Gud og fortelle andre om hva Gud er i stand til å gjøre. Jesus kommer med denne advarselen til dem som kritiserer ham: «Pass derfor på at det lyset som er i deg, ikke er mørke. Hvis nå alt i kroppen er lyst og ikke noen del er mørk, vil hele kroppen skinne, som når en lampe gir deg lys med sine stråler.» – Lukas 11:35, 36.