Mens Jesus fortsatt er i nærheten av Jerusalem, kommer forskjellige jøder til ham. Noen vil lære av ham, men andre vil sette ham på prøve. En som er ekspert på Guds lov, spør: «Lærer, hva må jeg gjøre for å få evig liv?» – Lukas 10:25.

Jesus merker at mannen ikke spør bare for å få vite svaret. Mannen prøver kanskje å få Jesus til å svare noe som vil fornærme jødene. Jesus skjønner at han allerede har en klar mening om saken. I sin visdom svarer Jesus på en måte som får mannen til å avsløre hva han mener.

Jesus spør: «Hva står det i Loven? Hva leser du der?» Mannen har studert Guds lov, så han bygger svaret sitt på den. Han siterer fra 5. Mosebok 6:5 og 3. Mosebok 19:18 og sier: «‘Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele din styrke og av hele ditt sinn’ og ‘din neste som deg selv’.» (Lukas 10:26, 27) Er dette svaret på det spørsmålet mannen selv stilte?

Jesus sier til ham: «Du svarte riktig. Fortsett å gjøre dette, så skal du få liv.» Men mannen ønsker ikke bare å få svar på spørsmålet – han ønsker å ‘vise at han er rettferdig’, han vil ha bekreftelse på at hans synspunkter er riktige, og at den måten han behandler andre på, er rettferdig. Så han spør: «Hvem er egentlig min neste?» (Lukas 10:28, 29) Dette spørsmålet er ikke så enkelt som det kan virke. Hvorfor ikke?

Jødene mener at det bare er de som følger de jødiske tradisjonene, som er deres «neste», og det virker kanskje som om 3. Mosebok 19:18 støtter det synet. En jøde kan hevde at det ikke er tillatt å være sammen med en ikke-jøde. (Apostlenes gjerninger 10:28) Denne mannen og muligens noen av Jesu egne disipler ser på seg selv som rettferdige hvis de behandler andre jøder vennlig. Men de behandler kanskje en ikke-jøde uvennlig, for i deres øyne er han egentlig ikke deres «neste».

Hvordan kan Jesus korrigere denne oppfatningen uten å fornærme denne mannen og andre jøder? Han gjør det ved å fortelle en historie: «En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jeriko og ble overfalt av noen ransmenn. De rev av ham klærne og banket ham opp, og så dro de av gårde og lot ham ligge igjen halvdød. Nå kom tilfeldigvis en prest nedover den veien, men da han så mannen, gikk han forbi på motsatt side. Det samme gjorde en levitt. Da han kom til stedet og så ham, gikk han forbi på motsatt side. Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor mannen lå, og da han fikk se ham, syntes han inderlig synd på ham.» – Lukas 10:30–33.

Han som Jesus forteller denne historien til, vet sikkert at mange prester og andre levitter som tjener i templet, bor i Jeriko. Fra templet til Jeriko er det 23 kilometer, og denne veistrekningen er farlig, for ransmenn kan ligge i bakhold langs den. Hvis en prest og en levitt finner en jøde, en trosfelle, som er i nød, bør de ikke da hjelpe ham? I den historien Jesus forteller, gjorde de ikke det. Han som gjorde det, var en samaritan, en mann fra en folkegruppe som jødene så ned på. – Johannes 8:48.

Hvordan hjalp samaritanen den jøden som hadde blitt banket opp? Jesus forteller: «Han gikk bort til ham og helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og førte ham til et herberge og tok seg av ham. Dagen etter tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Ta deg av ham, og hvis du må legge ut noe mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’» – Lukas 10:34, 35.

 Etter at Jesus, den store Lærer, har fortalt denne historien, stiller han mannen dette tankevekkende spørsmålet: «Hvem av disse tre synes du viste seg som en neste for ham som ble overfalt av ransmennene?» Mannen har kanskje ikke lyst til å svare «samaritanen», så han sier: «Han som viste barmhjertighet mot ham.» Jesus gjør så poenget med historien helt klart ved å si til mannen: «Gå og gjør det samme selv.» – Lukas 10:36, 37.

For en virkningsfull undervisning! Hvis Jesus bare hadde sagt til mannen at også ikke-jøder er hans neste, ville mannen og andre jøder da ha godtatt det? Sannsynligvis ikke. Men ved  hjelp av en enkel historie med detaljer som folk kan kjenne igjen, blir det opplagt hva som er svaret på spørsmålet «hvem er egentlig min neste?» Den som er en sann neste, et ekte medmenneske, er den som viser kjærlighet og godhet slik Skriftene sier at vi skal gjøre.