Den sjuende og siste dagen i løvhyttehøytiden underviser Jesus «ved bidragsbøssene» i templet. (Johannes 8:20; Lukas 21:1) De står tydeligvis i det området som blir kalt kvinnenes forgård.

Om kvelden under høytiden blir dette området i templet spesielt opplyst. Det står fire enorme lampestaker der, og hver av dem har fire store kar som er fylt med olje. Lyset fra disse lampene er sterkt nok til å lyse opp store deler av omgivelsene. Det Jesus nå sier, minner kanskje tilhørerne om denne belysningen: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal slett ikke vandre i mørket, men skal eie livets lys.» – Johannes 8:12.

Fariseerne kommer med innvendinger mot denne uttalelsen og sier: «Du vitner om deg selv. Ditt vitneutsagn er ikke gyldig.» Jesus svarer: «Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitneutsagn gyldig, for jeg vet hvor jeg har kommet fra, og hvor jeg går. Men dere vet ikke hvor jeg har kommet fra, og hvor jeg går.» Han legger til: «Det står dessuten skrevet i deres egen lov: ‘Et vitneutsagn fra to personer er gyldig.’ Jeg vitner om meg selv, og min Far, som har sendt meg, vitner også om meg.» – Johannes 8:13–18.

Fariseerne godtar ikke resonnementet hans og spør: «Hvor er din Far?» Jesus gir dem dette direkte svaret: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hvis dere kjente meg, ville dere også kjenne min Far.» (Johannes 8:19) Selv om fariseerne fortsatt ønsker å få Jesus arrestert, er det ingen som rører ham.

Jesus gjentar nå noe han har sagt før: «Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, og likevel skal dere dø i deres synd. Dit hvor jeg går, kan ikke dere komme.» Jødene, som fullstendig  misforstår det Jesus sier, begynner å undre seg og sier: «Han har vel ikke tenkt å ta sitt eget liv? Han sier jo: ‘Dit hvor jeg går, kan ikke dere komme.’» De forstår ikke hva Jesus mener, for de er ikke klar over hvor han kommer fra. Han forklarer: «Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er fra denne verden, jeg er ikke fra denne verden.» – Johannes 8:21–23.

Jesus sikter til sitt liv i himmelen før han ble menneske, og til det at han er den lovte Messias, eller Kristus, som disse religiøse lederne burde anerkjenne. Likevel spør de med dyp forakt: «Hvem er du?» – Johannes 8:25.

Fordi de forkaster og motarbeider Jesus, sier han: «Hvorfor snakker jeg med dere i det hele tatt?» Han viser likevel til sin Far og forklarer hvorfor jødene burde høre på Sønnen: «Han som har sendt meg, taler sant, og nettopp det jeg har hørt av ham, sier jeg i verden.» – Johannes 8:25, 26.

Så gir Jesus uttrykk for at han har tillit til sin Far, noe disse jødene ikke har. Han sier: «Etter at dere har løftet opp Menneskesønnen, da skal dere forstå at jeg er den jeg er, og at jeg ikke gjør noe på eget initiativ. Men det jeg sier, er akkurat det min Far har lært meg. Og han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke overlatt meg til meg selv, for jeg gjør alltid det som gleder ham.» – Johannes 8:28, 29.

Men noen jøder tror på Jesus, og til dem sier han: «Hvis dere holder dere til mitt ord, er dere virkelig mine disipler, og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» – Johannes 8:31, 32.

Noen synes at det han sier om å bli frigjort, virker rart. De innvender: «Vi er Abrahams etterkommere og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si: ‘Dere skal bli frie’?» Jødene vet jo at de til tider har vært underlagt fremmede makter, og likevel nekter de å bli omtalt som slaver. Men Jesus peker på at de fortsatt er slaver: «Jeg sier dere i sannhet: Den som synder, er en slave av synden.» – Johannes 8:33, 34.

Det at jødene nekter å erkjenne at de er slaver av synden, setter dem i en farlig posisjon. Jesus forklarer: «En slave blir ikke i husstanden for evig, men en sønn blir der for evig.» (Johannes 8:35) En slave har ingen arverett, og han kan bli sendt bort når som helst. Det er bare en sønn som er født eller adoptert inn i en husstand, som blir der «for evig», det vil si så lenge han lever.

Det er altså sannheten om Sønnen som er den sannhet som for evig frigjør mennesker fra synden, som har ført til døden. Jesus sier: «Hvis da Sønnen frigjør dere, skal dere bli virkelig frie.» – Johannes 8:36.