Jesus er fortsatt hjemme hos fariseeren, der han har helbredet mannen som var plaget av vann i kroppen. Jesus legger merke til at andre gjester velger hedersplassene ved bordet, og han benytter muligheten til å lære dem om ydmykhet.

Han sier: «Når du blir invitert til en bryllupsfest, skal du ikke ta hedersplassen. Kanskje en som er mer betydningsfull enn deg, også er blitt invitert. Da vil han som inviterte dere begge, komme og si til deg: ‘La denne mannen få plassen din.’ Og så vil du med skam måtte flytte deg til den nederste plassen.» – Lukas 14:8, 9.

Jesus sier videre: «Når du blir invitert, så velg den nederste plassen, slik at verten kan komme og si til deg: ‘Min venn, flytt deg høyere opp.’ Da vil du bli æret foran alle de andre gjestene.» Dette handler om mye mer enn bare det å ha gode manerer. Jesus forklarer: «For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.» (Lukas 14:10, 11) Ja, han oppmuntrer dem som lytter, til å utvikle ydmykhet.

Jesus lærer så den fariseeren som har invitert ham, noe annet viktig – hvordan man kan holde et selskap som virkelig gleder Gud. «Når du inviterer til en middag eller et kveldsmåltid, skal du ikke be venner, brødre, slektninger eller rike naboer. De vil kanskje invitere deg en annen gang og på den måten gjøre gjengjeld. Men når du holder selskap, så inviter fattige, lamme, halte og blinde. Da blir du lykkelig, ettersom de ikke har noe å gi deg til gjengjeld.» – Lukas 14:12–14.

Det er naturlig å invitere venner, slektninger eller naboer til et måltid, og Jesus sier ikke at det er galt. Men han understreker at det å lage i stand et måltid til mennesker som har det vanskelig, for eksempel fattige, lamme eller blinde, kan føre til store velsignelser. Som Jesus forklarer verten: «Du skal bli belønnet når de rettferdige blir oppreist.» En annen gjest utbryter: «Lykkelig er den som får sitte til bords i Guds rike.» (Lukas 14:15) Han forstår hvilken stor ære og glede dette vil være. Men det er ikke alle som setter pris på denne muligheten, noe Jesus illustrerer ved å si:

«En mann gjorde i stand et stort festmåltid, og han inviterte mange. Da måltidet var klart, sendte han slaven sin ut for å si til de inviterte: ‘Kom, for nå er alt gjort i stand.’ Men alle sammen begynte å komme med unnskyldninger. Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt en åker og må gå ut og se på den. Jeg beklager, men jeg kan ikke komme.’ En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og er på vei for å se nærmere på dem. Jeg beklager, men jeg kan ikke komme.’ En annen igjen sa: ‘Jeg har nettopp giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.’» – Lukas 14:16–20.

Dette er dårlige unnskyldninger! Man undersøker som regel åkrer eller husdyr før man kjøper dem, så det haster ikke å se på dem etterpå. Den tredje mannen er allerede gift, så han er ikke opptatt med forberedelser som kunne hindre ham i å ta imot en viktig invitasjon. Da han som sendte ut invitasjonene, hører disse unnskyldningene, blir han sint og sier til slaven:

«Skynd deg og gå ut i byens store og små gater, og ta med deg de fattige, lamme, blinde og halte inn hit.» Etter at slaven har gjort det, er det fortsatt plass til flere. Mannen sier da til slaven: «Gå ut på veiene og stiene, og overtal folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.  For jeg sier dere: Ingen av dem som var invitert, skal få smake festmåltidet mitt.» – Lukas 14:21–24.

Det Jesus akkurat har fortalt, illustrerer på en god måte hvordan Jehova Gud har fått Jesus Kristus til å invitere enkeltpersoner til å få del i himmelens rike. Jødene, spesielt de religiøse lederne, var de første som ble invitert. De fleste av dem avslo invitasjonen da Jesus tjente på jorden. Men det var ikke bare de som skulle bli invitert. Jesus viser tydelig at det i framtiden ville bli sendt ut en andre invitasjon, til jøder med lav status og til slike som har gått over til jødedommen. Deretter ville det bli sendt ut en tredje og siste invitasjon, til folk som jødene mente var uverdige i Guds øyne. – Apostlenes gjerninger 10:28–48.

Ja, det Jesus sier, bekrefter virkelig det som en av de andre gjestene sa: «Lykkelig er den som får sitte til bords i Guds rike.»