Lot bodde sammen med sin onkel Abraham i landet Kanaan. Etter hvert hadde både Abraham og Lot fått så mange dyr at det ikke var plass til alle der de bodde. Abraham sa til Lot: «Vi kan ikke bo på samme sted lenger. Jeg foreslår at vi drar hver vår vei. Du kan velge hvilken vei du vil dra, og så drar jeg den andre veien.» Var det ikke snilt av Abraham å la Lot få velge først?

Lot så et område som var veldig vakkert, i nærheten av en by som het Sodoma. Der var det mer enn nok vann og masse grønt gress. Så han valgte det området, og han og familien hans flyttet dit. Etter hvert flyttet de inn i byen.

De som bodde i Sodoma og nabobyen Gomorra, var veldig onde. De var faktisk så onde at Jehova bestemte seg for å ødelegge disse byene. Men han ville redde Lot og familien hans, så han sendte to engler for å advare dem. De sa: «Skynd dere! Kom dere ut av byen! Jehova skal ødelegge den.»

Men Lot nølte og dro ikke med en gang. Så englene tok Lot, kona hans og de to døtrene deres i hånden og fikk dem til å forte seg ut av byen. Så sa de: «Løp! Flykt for livet, og ikke se dere tilbake. Hvis dere ser dere tilbake, kommer dere til å dø!»

Da Lot og familien hans kom fram til en by som het Soar, fikk Jehova det til å regne ild og svovel over Sodoma og Gomorra. De to byene ble helt ødelagt. Lots kone var ulydig mot Jehova og så  seg tilbake. Da ble hun til en statue av salt! Lot og de to døtrene må ha vært veldig lei seg for at hun var ulydig mot Jehova. Men selv var de trygge, for de hadde vært lydige. De var glade for at de hadde gjort som Jehova hadde gitt dem beskjed om.