Jehosjafat, som var konge i Juda, ødela Baal-altrene og avgudene i landet. Og han ville at folket skulle vite hva som sto i Jehovas lover. Så han sendte fyrster og levitter til alle byene i Juda for at de skulle lære folket Jehovas lover.

Nasjonene i nærheten var redde for å angripe Juda, for de visste at Jehova beskyttet folket sitt. De ga til og med gaver til kong Jehosjafat. Men så kom moabittene og ammonittene og de som bodde i fjellområdet Se’ir, for å krige mot Juda. Jehosjafat visste at han trengte Jehovas hjelp. Han fikk alle mennene, kvinnene og barna til å samle seg i Jerusalem. Foran alle sammen ba han til Jehova: «Jehova, uten deg kan vi ikke vinne. Vær så snill og fortell oss hva vi skal gjøre!»

Jehova hørte bønnen og sa: «Ikke vær redde. Jeg skal hjelpe dere. Still dere opp, stå stille og se hvordan jeg skal redde dere.» Hvordan reddet Jehova dem?

Neste morgen valgte Jehosjafat ut noen sangere og sa til dem at de skulle marsjere foran hæren. De marsjerte fra Jerusalem og ut til et sted som het Tekoa.

Fylt av glede og med høy stemme sang sangerne lovsanger for Jehova samtidig som Jehova kjempet for folket sitt. Han gjorde ammonittene og moabittene forvirret, sånn at de begynte å slåss mot hverandre, og ikke en eneste av dem overlevde. Men Jehova beskyttet folket i Juda, soldatene og sangerne. Alle som bodde i landene i nærheten, hørte om det Jehova hadde gjort, og de skjønte at Jehova fortsatt beskyttet folket sitt. Jehova kan bruke mange forskjellige metoder for å redde folket sitt. Han trenger ikke hjelp fra mennesker for å gjøre det.