KAPITTEL 21
Jesus åpenbarer «visdom fra Gud»
1–3. Hvordan reagerte folk i Jesu tidligere hjemby på hans undervisning, og hva var det de ikke forsto?
TILHØRERNE var veldig overrasket. Den unge mannen Jesus sto foran dem i synagogen og underviste. De kjente ham godt, for han hadde vokst opp i byen deres, og i flere år hadde han arbeidet blant dem som snekker. Noen av dem bodde kanskje i hus som han hadde vært med på å bygge, eller de arbeidet kanskje ute på jordene med ploger og åk som han hadde laget. a Men hvordan ville de reagere på det denne tidligere snekkeren lærte dem?
2 De fleste av dem som hørte på ham, ble forundret og spurte: «Hvor har han fått denne visdommen fra?» Men de sa også: «Er ikke dette snekkeren, sønnen til Maria?» (Matteus 13:54–58; Markus 6:1–3) Jesu tidligere naboer resonnerte dessverre som så: «Denne snekkeren er jo bare en vanlig mann fra byen vår.» Til tross for visdommen i det han sa, avviste de ham. De forsto ikke at den visdommen han formidlet, ikke kom fra ham selv.
3 Hvor hadde Jesus fått denne visdommen fra? Han sa: «Det jeg lærer folk, kommer ikke fra meg, men fra ham som har sendt meg.» (Johannes 7:16) Apostelen Paulus forklarte at Jesus «for oss er blitt visdom fra Gud». (1. Korinter 1:30) Jehovas visdom blir åpenbart gjennom hans Sønn, Jesus. Dette var tilfellet i den grad at Jesus kunne si: «Jeg og min Far er ett.» (Johannes 10:30) La oss se på tre områder der Jesus reflekterte «visdom fra Gud».
Det han lærte tilhørerne sine
4. (a) Hva var temaet for Jesu forkynnelse, og hvorfor var det så viktig? (b) Hvordan kan vi si at Jesu veiledning alltid var praktisk og til hjelp for dem som hørte på?
4 Tenk for det første på det Jesus lærte tilhørerne sine. Temaet var «det gode budskap om Guds rike». (Lukas 4:43) Det var et viktig tema, for Riket skulle spille en sentral rolle i forbindelse med å hellige Jehovas navn – som innbefatter hans omdømme som en rettferdig Hersker – og å sørge for varige velsignelser for menneskene. Jesus kom også med kloke råd som gjaldt dagliglivet. Han viste seg å være den «Enestående Rådgiver» som det var forutsagt skulle komme. (Jesaja 9:6) Hvorfor var Jesus en «Enestående Rådgiver», eller en dyktig lærer? Han hadde stor innsikt i Guds Ord og vilje, god forståelse av den menneskelige natur og en inderlig kjærlighet til menneskene. Hans veiledning var derfor alltid praktisk og til hjelp for dem som hørte på. Jesus hadde «det evige livs ord». Ja, når vi følger hans veiledning, kan vi få evig liv. – Johannes 6:68.
5. Nevn noen av de emnene Jesus tok opp i Bergprekenen.
5 Bergprekenen er et veldig godt eksempel på den enestående visdommen i Jesu lære. Det tok sannsynligvis bare 20 minutter å holde denne talen, slik den er nedskrevet i Matteus 5:3 til 7:27. Men den veiledningen den inneholder, er tidløs, like aktuell i dag som da den ble gitt. Jesus tok opp en lang rekke ulike emner, blant annet hvordan vi kan få et bedre forhold til andre (5:23-26, 38-42; 7:1-5, 12), hvordan vi kan holde oss moralsk rene (5:27-32), og hvordan vi kan leve et meningsfylt liv (6:19-24; 7:24-27). Men Jesus nøyde seg ikke med å si til tilhørerne sine hva de skulle gjøre. Han viste dem det ved å forklare, resonnere og legge fram beviser.
6–8. (a) Hvilke grunner oppgir Jesus til at vi ikke skal bekymre oss? (b) Hva er det som viser at Jesu veiledning reflekterer visdommen ovenfra?
6 Tenk for eksempel på Jesu kloke ord i Matteus, kapittel 6, om å ikke bekymre seg når det gjelder materielle ting. «Slutt med å bekymre dere for hva dere skal spise og drikke for å opprettholde livet, eller for hva dere skal ha på dere», sier Jesus. (Vers 25) Vi må ha mat og klær, så det er bare naturlig at vi er opptatt av å skaffe oss det. Men Jesus sier: «Slutt med å bekymre dere» for slike ting. b Hvorfor?
7 Følg med i Jesu overbevisende resonnement. Jehova har gitt oss livet og en kropp. Kan han ikke da også skaffe oss mat og klær, som vi trenger for å leve? (Vers 25) Jehova sørger for at fuglene får mat, og han kler blomstene med skjønnhet og prakt. Vil han ikke da i enda større grad ta seg av mennesker som tilber ham? (Versene 26, 28–30) Det å være altfor bekymret hjelper oss ikke i det hele tatt. Det kan ikke forlenge livet vårt det aller minste. c (Vers 27) Hvordan kan vi unngå å være bekymret? Jesus gir oss dette rådet: Fortsett å sette tilbedelsen av Gud først i livet. De som gjør det, kan være sikre på at deres himmelske Far vil ‘gi dem alt det andre i tillegg’, det vil si det de har behov for hver dag. (Vers 33) Til slutt kommer Jesus med et svært praktisk råd – at vi bør ta en dag om gangen. Hvorfor føye morgendagens bekymringer til dem man har i dag? (Vers 34) Og hvorfor skal vi bekymre oss unødvendig for ting som kanskje aldri kommer til å skje? Vi kan spare oss selv for mye i denne stressende verden ved å følge denne kloke veiledningen.
8 Det er tydelig at Jesu veiledning er like praktisk i dag som for nesten 2000 år siden. Er ikke det et bevis for at hans visdom kom ovenfra? Selv de beste rådene menneskelige rådgivere gir, har lett for å bli foreldet og blir fort revidert eller byttet ut. Men Jesu lære har stått sin prøve gjennom alle tider. Det burde ikke overraske oss, for denne «Enestående Rådgiver» talte «Guds ord». – Johannes 3:34.
Den måten han underviste på
9. Hva sa noen betjenter om Jesu undervisning, og hvorfor var det ingen overdrivelse?
9 For det andre reflekterte Jesus Guds visdom ved den måten han underviste på. En gang da noen betjenter var blitt sendt for å arrestere ham, kom de tilbake uten ham og sa: «Aldri har noe menneske talt på denne måten.» (Johannes 7:45, 46) Det var ingen overdrivelse. Jesus hadde levd i himmelen i lang tid før han kom til jorden, så han hadde mer kunnskap og erfaring enn noe annet menneske som har levd. (Johannes 8:23) Det var ikke noe menneske som kunne undervise som ham. Tenk over bare to av de metodene denne kloke læreren benyttet.
‘Folkemengden var svært forundret over den måten han underviste på’
10, 11. (a) Hvorfor var Jesu illustrasjoner så virkningsfulle? (b) Hva er lignelser? Nevn et eksempel på en lignelse som lærer oss noe viktig.
10 Virkningsfull bruk av illustrasjoner. «Alt dette sa Jesus til folkemengden ved hjelp av illustrasjoner», leser vi. «Ja, når han talte til dem, brukte han alltid illustrasjoner.» (Matteus 13:34) Han hadde en imponerende evne til å få fram dype sannheter ved hjelp av ting fra dagliglivet. Bønder som sådde korn, kvinner som bakte brød, barn som lekte på torget, fiskere som dro inn en not, gjetere som lette etter sauer – dette var noe som tilhørerne hans hadde sett mange ganger. Når viktige sannheter blir knyttet til kjente ting, gjør de raskt et dypt inntrykk. – Matteus 11:16–19; 13:3–8, 33, 47–50; 18:12–14.
11 Jesus brukte ofte lignelser, korte fortellinger som man kan lære moralske og åndelige sannheter av. Ettersom det er lettere å oppfatte og huske slike fortellinger enn abstrakte tanker, bidro lignelsene til at Jesu tilhørere husket det han lærte dem. I mange av lignelsene kom Jesus med levende beskrivelser av sin Far som det var lett å huske. Det er for eksempel lett å oppfatte poenget i lignelsen om den bortkomne sønnen. Lignelsen viser at når en som har gjort noe galt, angrer oppriktig, vil Jehova tilgi ham og ta kjærlig imot ham. – Lukas 15:11–32.
12. (a) På hvilken måte brukte Jesus spørsmål når han underviste? (b) Hvordan håndterte Jesus et spørsmål fra noen som dro hans myndighet i tvil?
12 Spørsmål brukt på en dyktig måte. Jesus brukte spørsmål for å hjelpe tilhørerne til å trekke sine egne konklusjoner, ransake sine motiver eller ta avgjørelser. (Matteus 12:24–30; 17:24–27; 22:41–46) Da de religiøse lederne stilte kritiske spørsmål om han hadde fått sin myndighet fra Gud, svarte han: «Hvor kom Johannes’ myndighet til å døpe fra – fra himmelen eller fra mennesker?» De visste ikke hva de skulle svare på det. De sa seg imellom: «Hvis vi sier: ‘Fra himmelen’, vil han si: ‘Hvorfor trodde dere ikke på ham da?’ Men tør vi å si: ‘Fra mennesker’?» De var redde for folkemengden, for alle mente at Johannes virkelig hadde vært en profet.» Til slutt svarte de derfor: «Vi vet ikke.» (Markus 11:27–33; Matteus 21:23–27) Med et enkelt spørsmål gjorde Jesus dem så overrasket at de ikke visste hva de skulle si, og han avslørte at de hadde dårlige motiver.
13–15. Hvordan reflekterte lignelsen om den barmhjertige samaritanen Jesu visdom?
13 Noen ganger flettet Jesus tankevekkende spørsmål inn i illustrasjonene. Da en jøde som var kyndig i Loven, spurte ham om hvilke krav han måtte oppfylle for å få evig liv, viste Jesus til Moseloven, som sier at man skal elske Gud og sin neste. Mannen ville gjerne vise at han var rettferdig, og spurte: «Hvem er egentlig min neste?» Jesus svarte med en fortelling. En jødisk mann var alene på reise da han ble overfalt av noen ransmenn, som lot ham ligge igjen halvdød. To jøder kom forbi, først en prest og så en levitt. Begge to ignorerte mannen som lå der. Men så kom en samaritan forbi. Han syntes inderlig synd på ham og forbandt sårene hans og tok ham med til et herberge der han kunne være trygg og komme seg. Jesus avsluttet beretningen ved å spørre: «Hvem av disse tre synes du viste seg som en neste for ham som ble overfalt av ransmennene?» Mannen var nødt til å svare: «Han som viste barmhjertighet mot ham.» – Lukas 10:25–37.
14 Hvordan reflekterer denne lignelsen Jesu visdom? På den tiden brukte jødene ordet «neste» bare om dem som holdt seg til jødiske tradisjoner – og absolutt ikke om samaritaner. (Johannes 4:9) Ville den lovkyndige jøden ha overvunnet fordommene sine hvis Jesus hadde latt offeret være en samaritan og den som hjalp ham, en jøde? I sin visdom la Jesus opp fortellingen slik at det var en samaritan som tok seg av en jøde. Legg også merke til det spørsmålet Jesus stilte i slutten av fortellingen. Han brukte ordet «neste» fra en annen synsvinkel. Den lovkyndige hadde på en måte spurt: «Hvem bør jeg vise nestekjærlighet?» Men Jesus spurte: «Hvem av disse tre synes du viste seg som en neste?» Jesus fokuserte ikke på den som ble vist godhet, men på den som viste godhet, nemlig samaritanen. En som virkelig er «en neste», et medmenneske, tar initiativet til å vise andre kjærlighet, uansett hvilken etnisk bakgrunn de har. Jesus kunne ikke ha fått fram poenget på noen bedre måte.
15 Er det rart at folk ble forundret over den måten Jesus underviste på, og gjerne ville høre på ham? (Matteus 7:28, 29) En gang var det «en stor folkemengde» som holdt seg i nærheten av ham i tre dager, uten å ha noe å spise! – Markus 8:1, 2.
Hans måte å leve på
16. Hvordan viste Jesus «i praksis» at han lot seg lede av Guds visdom?
16 For det tredje reflekterte Jesus Jehovas visdom ved den måten han levde på. Visdommen er praktisk, den gir gode resultater. «Hvem blant dere er vis?» spurte disippelen Jakob. Han besvarte selv spørsmålet ved å si: «La hans rette livsførsel vise det i praksis.» (Jakob 3:13, The New English Bible) Ved den måten Jesus levde på, viste han «i praksis» at han lot seg lede av Guds visdom. La oss se på hvordan han viste sunn dømmekraft, både ved sin livsførsel og ved den måten han behandlet andre på.
17. Hva er det som viser at Jesus hadde fullkommen likevekt?
17 Du har sikkert lagt merke til at mennesker som mangler god dømmekraft, ofte er ekstreme i den ene eller andre retningen. Det krever visdom å bevare likevekten. Jesus, som reflekterte Guds visdom, hadde fullkommen likevekt. Han satte åndelige ting først i livet, foran alt annet. Han var travelt opptatt med å forkynne det gode budskap. «Det er derfor jeg er kommet», sa han. (Markus 1:38) Materielle ting var ikke så viktige for ham, og det ser ut til at han hadde svært lite materielt sett. (Matteus 8:20) Men han var ingen asket. I likhet med sin Far, ‘den lykkelige Gud’, var han glad og lykkelig, og han gjorde også andre glade. (1. Timoteus 1:11; 6:15) Da han var til stede i et bryllup – en hyggelig begivenhet som ble feiret med musikk og sang – ødela han på ingen måte stemningen. Da det ble slutt på vinen, gjorde han vann om til god vin, som «får menneskenes hjerte til å glede seg». (Salme 104:15; Johannes 2:1–11) Jesus tok imot mange invitasjoner til å spise hos folk, og da benyttet han ofte anledningen til å undervise. – Lukas 10:38–42; 14:1–6.
18. Hvordan viste Jesus overfor disiplene at han hadde fullkommen dømmekraft?
18 Jesus viste at han hadde fullkommen dømmekraft, ved den måten han behandlet andre på. Han kunne fullt ut forstå disiplenes tankegang, følelser og motiver. Han var fullstendig klar over at de ikke var fullkomne. Men han så også deres gode egenskaper. Han så potensialet til disse mennene som Jehova hadde dratt til ham. (Johannes 6:44) Til tross for deres feil og mangler var han villig til å stole på dem. Han viste det ved å gi dem et stort ansvar. Han ga dem i oppdrag å forkynne det gode budskap, og han hadde tillit til at de kunne utføre dette oppdraget. (Matteus 28:19, 20) Boken Apostlenes gjerninger viser at de trofast utførte det arbeidet han hadde gitt dem. (Apostlenes gjerninger 2:41, 42; 4:33; 5:27–32) Det var tydelig at det var klokt av Jesus å vise dem en slik tillit.
19. Hvordan viste Jesus at han var «mild av sinn og ydmyk av hjerte»?
19 Som vi så i kapittel 20, knytter Bibelen ydmykhet og mildhet til visdom. Jehova er naturligvis det beste eksemplet når det gjelder dette. Men hva med Jesus? Det gjør godt å se hvor ydmyk Jesus var overfor disiplene. Som et fullkomment menneske var han bedre enn dem på alle områder. Men han så ikke ned på dem. Han prøvde heller ikke å få dem til å føle seg underlegne eller inkompetente. Han tok tvert imot hensyn til deres begrensninger og var tålmodig når de gjorde feil og kom til kort. (Markus 14:34–38; Johannes 16:12) Er det ikke fint å se at også barn likte å være sammen med ham? De merket sikkert at han var «mild av sinn og ydmyk av hjerte». – Matteus 11:29; Markus 10:13–16.
20. Hvordan viste Jesus at han var rimelig, overfor en ikke-jødisk kvinne som hadde en demonbesatt datter?
20 Jesus reflekterte også Guds ydmykhet på en annen viktig måte. Han var rimelig, villig til å gi etter, og viste barmhjertighet når det var god grunn til det. Tenk for eksempel på den gangen da en ikke-jødisk kvinne bønnfalt ham om å helbrede datteren hennes, som var demonbesatt. På tre forskjellige måter viste Jesus først at han ikke hadde tenkt å hjelpe henne – først ved ikke å svare, deretter ved å si direkte at han ikke var sendt til noen andre enn jødene, og så ved å komme med en illustrasjon som på en vennlig måte understreket dette. Men kvinnen ga seg ikke, noe som viste at hun hadde en ualminnelig sterk tro. Hva gjorde Jesus i denne helt spesielle situasjonen? Han gjorde nettopp det som han hadde gitt uttrykk for at han ikke hadde tenkt å gjøre. Han helbredet kvinnens datter. (Matteus 15:21–28) Er ikke dette et eksempel på stor ydmykhet? Og husk at ydmykhet er grunnlaget for ekte visdom.
21. Hvorfor bør vi prøve å etterligne Jesu personlighet og det han sa og gjorde?
21 Så takknemlige vi kan være for at evangeliene forteller hva det klokeste menneske som noen gang har levd, sa og gjorde! La oss huske at Jesus etterlignet sin Far på en fullkommen måte. Når vi prøver å etterligne Jesu personlighet og det han sa og gjorde, vil vi utvikle visdommen ovenfra. I det neste kapitlet skal vi se hvordan vi kan la oss lede av Guds visdom i vårt eget liv.
a Snekkere i bibelsk tid bygde hus og laget møbler og jordbruksredskaper. Justinus martyr, som levde på 100-tallet evt., skrev om Jesus: «Da han var blant menneskene, arbeidet han som snekker, som en som laget ploger og åk.»
b Det greske verbet som er gjengitt med «å bekymre dere», betyr «å la sinnet bli distrahert». Slik det er brukt i Matteus 6:25, sikter det til en plagsom frykt som distraherer eller splitter sinnet og ødelegger gleden ved livet.
c Forskere har påvist at overdreven bekymring og stress kan gjøre at vi risikerer å pådra oss en hjertesykdom og en rekke andre sykdommer som kan forkorte livet vårt.