1–3. (a) Hvorfor kan det ha vært til trøst for Esekiel å få et syn av et imponerende tempelkompleks? (Se det første bildet.) (b) Hva skal vi se på i dette kapitlet?

SE FOR deg Esekiel, som nå er 50 år. De siste 25 årene har han levd i eksil. Templet i Jerusalem har lenge ligget i ruiner. Hvis Esekiel noen gang hadde håpet at han skulle få tjene som prest der, ligger disse drømmene også i ruiner. Det skal gå 56 år til før eksilet er over, så Esekiel er klar over at han sannsynligvis ikke vil leve lenge nok til å oppleve at Jehovas folk får vende tilbake til sitt hjemland, og at templet blir gjenoppbygd. (Jer 25:11) Kan det være at han blir trist når han tenker på dette?

² Så omtenksomt det er av Jehova å velge dette tidspunktet til å gi Esekiel et innholdsrikt syn, et syn som i høy grad vil trøste denne trofaste mannen og gi ham håp. I synet blir Esekiel ført tilbake til sitt hjemland og satt ned på et meget høyt fjell. Der oppe møter han ‘en mann som skinner som kobber’. Denne engelen gir Esekiel en grundig omvisning i et imponerende tempelkompleks. (Les Esekiel 40:1–4.) Det føles så virkelig! For Esekiel må opplevelsen være både trosstyrkende og overveldende, men kanskje også litt forvirrende. Selv om det  er mange kjente trekk ved det templet han ser, er det også veldig annerledes enn det templet han var kjent med fra Jerusalem.

³ Dette fascinerende synet fyller de siste ni kapitlene i Esekiels bok. La oss nå se på hvilken holdning vi bør ha når vi skal prøve å forstå hva synet betyr. Vi skal også undersøke om det Esekiel så, var det store åndelige templet som apostelen Paulus beskrev i detalj flere hundre år senere. Til slutt skal vi se på hva synet betydde for Esekiel og de andre jødene som var i eksil.

4. Hvordan har vi tidligere betraktet tempelsynet, men hvilken annen synsvinkel er nå nødvendig?

⁴ Tidligere har våre publikasjoner sagt at det Esekiel så, var Jehovas store åndelige tempel, det samme templet som Paulus skrev om under inspirasjon i sitt brev til hebreerne. * Det virket logisk at mange av trekkene ved det templet Esekiel så, kunne tillegges symbolsk betydning. Ved å ta utgangspunkt i Paulus’ forklaring av tabernaklet snakket man derfor om forbilder og motbilder. Men etter ytterligere studium og ettertanke og mange bønner har vi trukket den konklusjonen at Esekiels syn må forklares på en enklere måte.

5, 6. (a) Hvordan viste Paulus ydmykhet da han drøftet tabernaklet? (b) Hva sa Paulus om noen av detaljene ved tabernaklet, og hvordan kan det samme prinsippet anvendes på Esekiels tempelsyn?

⁵ Det virker fornuftig at vi ikke skal lete etter en profetisk eller symbolsk betydning i hver eneste detalj i Esekiels tempelsyn. Hvorfor ikke? Vi kan belyse det med et interessant eksempel. Da Paulus drøftet tabernaklet og det åndelige templet, nevnte han forskjellige ting i tabernaklet, for eksempel røkelseskaret av gull, lokket på paktens ark og gullkrukken med mannaen. Sa han at hver av disse tingene hadde profetisk betydning? Nei, den hellige ånd fikk ham tydeligvis ikke til å gjøre det. Paulus skrev i stedet: «Dette er ikke tiden til å gå i detaljer om disse tingene.» (Hebr 9:4, 5) Paulus var villig til å la seg lede av den hellige ånd og til å vente ydmykt på Jehova. – Hebr 9:8.

⁶ Det samme prinsippet kan anvendes på Esekiels tempelsyn. Det inneholder også mange detaljer. Og det er nok best å vente på at Jehova kaster mer lys over saken, hvis det skulle være behov for det. (Les Mika 7:7.) Men betyr dette at Jehovas ånd ikke har hjulpet oss til å få større innsikt i dette synet? Langt ifra!

7, 8. (a) Hvilken forståelse er nå blitt justert? (b) Hvordan var templet i synet annerledes enn det åndelige templet som Paulus beskrev?

⁷ Som tidligere nevnt har publikasjonene våre i mange år sagt at Esekiel så Jehovas store åndelige tempel, det samme templet som Paulus skrev om under inspirasjon i sitt brev til  hebreerne. Men ytterligere studium av emnet får oss til å trekke den konklusjonen at det ikke kan ha vært det store åndelige templet Esekiel så. Hvorfor ikke?

⁸ For det første: Det templet som Esekiel så, passer ikke med Paulus’ forklaring. Paulus gjorde det klart at tabernaklet på Moses’ tid var en skygge av og et bilde på noe større. Tabernaklet hadde – i likhet med Salomos tempel og Serubabels tempel, som var bygd etter det samme grunnmønsteret – et rom som ble kalt «Det aller helligste». Paulus kalte dette rommet «et hellig sted som er laget med menneskehender», og han forklarte at det var «et bilde av virkeligheten», ikke selve virkeligheten. Hva var virkeligheten? Paulus forklarte at det var «selve himmelen». (Hebr 9:3, 24) Var det dette Esekiel så – himmelen? Nei. Til forskjell fra en del andre syner er det ingenting i Esekiels syn som antyder at det han så, befant seg i himmelen. – Jevnfør Daniel 7:9, 10, 13, 14.

9, 10. Hvordan var templet i Esekiels syn annerledes enn det store åndelige templet som Paulus beskrev, når det gjelder ofre?

⁹ En enda tydeligere forskjell mellom Esekiels syn og Paulus’ beskrivelse har med ofre å gjøre. Esekiel hørte at det ble gitt detaljerte anvisninger til folket, til høvdingene og til prestene om de ofrene som skulle bæres fram. De skulle bære fram ofre for sine egne synder. De skulle også bære fram fellesskapsofre, som de sannsynligvis kunne spise sammen med andre i spiserommene på tempelområdet. (Esek 43:18, 19; 44:11, 15, 27; 45:15–20, 22–25) Foregår det slike gjentatte ofringer i det store åndelige templet?

¹⁰ Svaret er enkelt og klart. Paulus forklarte: «Da Kristus kom som øversteprest for alt det gode som vi nå erfarer, gikk han gjennom det større og mer fullkomne telt, som ikke er laget med menneskehender, det vil si som ikke er jordisk. Han gikk inn til det hellige sted, ikke med blodet av geiter og unge okser, men med sitt eget blod, én gang for alle, og sørget for at vi kunne bli utfridd for evig.» (Hebr 9:11, 12) I det store åndelige templet vil det aldri bli båret fram mer enn ett offer. Det er gjenløsningsofferet, og den som bærer det fram, er den større Øversteprest selv, Jesus Kristus. Det er tydelig at det templet Esekiel så i synet, der det ble ofret mange geiter og okser, ikke var det store åndelige templet.

11. Hvorfor åpenbarte ikke Gud sannheter om det store åndelige templet på Esekiels tid?

¹¹ Det fører oss over på en annen grunn til at det ikke kan ha vært det store åndelige templet Esekiel så: Guds tid var ikke inne til å åpenbare slike sannheter. Husk at Esekiel i første omgang skulle fortelle om synet til de jødene som var i eksil i Babylon. De var underlagt Moseloven. Når eksilet var over, skulle de vende tilbake til Jerusalem og gjenoppbygge templet og  alteret, slik at de kunne følge det Loven sa om ren tilbedelse. Der skulle de fortsette å bære fram ofre, noe de gjorde i nesten 600 år. Tenk deg hvordan det ville ha påvirket jødene om Esekiels syn hadde vist dem det åndelige templet – et tempel der øverstepresten ga sitt eget liv som et offer, og der det etterpå var slutt på alle andre ofringer! Hvordan skulle de kunne forstå et slikt syn? Ville det ikke ha virket demotiverende, slik at det føltes mindre viktig å holde Moseloven? Som alltid åpenbarer Jehova sannheter på det riktige tidspunktet og når hans folk er klare til å lære noe nytt.

12–14. Hvilken forbindelse er det mellom det templet Esekiel så, og Paulus’ forklaring av det åndelige templet? (Se rammen «Forskjellige templer, forskjellige ting å lære».)

¹² Hvilken forbindelse er det da mellom Esekiels tempelsyn og Paulus’ forklaring av det åndelige templet? Husk at Paulus ikke tok utgangspunkt i Esekiels tempelsyn, men i tabernaklet på Moses’ tid. Paulus nevnte riktignok flere elementer som også fantes i Salomos tempel og i Serubabels tempel, og som dessuten var med i Esekiels tempelsyn. Men generelt sett kan man si at Esekiel og Paulus behandlet forskjellige emner. * De beskrev ikke det samme, men tekstene deres utfyller hverandre. Hvordan?

 ¹³ Man kan beskrive forbindelsen mellom disse to tekstene slik: Av det Paulus skriver, lærer vi noe om Jehovas ordning for tilbedelse, mens vi av Esekiel lærer noe om Jehovas normer for tilbedelse. Paulus lærer oss om Jehovas ordning for ren tilbedelse ved å forklare hva forskjellige elementer betyr i forbindelse med det åndelige templet, for eksempel øverstepresten, ofrene, alteret og Det aller helligste. Esekiels tempelsyn, derimot, framhever Jehovas høye normer for ren tilbedelse ved å gi oss en detaljert beskrivelse som lærer oss mye om hva Jehova forventer av oss, på en måte som fester seg i vårt sinn og hjerte.

¹⁴ Hva betyr så denne justerte forståelsen for oss? Den betyr på ingen måte at Esekiels syn er mindre viktig for oss i dag. For å forstå hvilken nytte vi har av synet, skal vi se nærmere på hvordan det må ha vært til nytte for de trofaste jødene på Esekiels tid og senere.

15. (a) Hva var hovedbudskapet i Esekiels profetiske syn? (b) Hvilken kontrast er det mellom Esekiel, kapittel 8, og Esekiel, kapitlene 40 til 48?

¹⁵ For å finne Bibelens svar på det spørsmålet skal vi se på noen beslektede spørsmål som vil hjelpe oss til å få et  fullstendig bilde. For det første: Hva var hovedbudskapet i det profetiske synet? Enkelt sagt at den rene tilbedelse skulle bli gjenopprettet. Dette må ha vært veldig tydelig for Esekiel. Han hadde tidligere skrevet det som nå er kapittel 8 i Esekiels bok, der Jehova ga et levende bilde av hvor elendig det sto til i templet i Jerusalem. Nå må Esekiel ha gledet seg over å skrive detaljert om noe som sto i sterk kontrast til dette, nemlig det vi kan lese om i kapitlene 40 til 48. Her beskrives ikke den rene tilbedelse som fordervet, men slik den skulle ha vært. Det vi får se, er et perfekt eksempel på ren tilbedelse av Jehova ifølge Moseloven.

16. Hvordan bekreftet Esekiels tempelsyn det som Jesaja hadde forutsagt over hundre år tidligere?

¹⁶ For at tilbedelsen av Jehova skulle bli gjenopprettet, måtte den få en opphøyd stilling. Over hundre år tidligere var profeten Jesaja blitt inspirert til å skrive: «I de siste dager skal fjellet der Jehovas hus står, bli grunnfestet over toppen av fjellene, og det skal bli løftet opp over høydene.» (Jes 2:2) Det er tydelig at Jesaja forutsa at den rene tilbedelsen av Jehova skulle bli gjenopprettet og få en opphøyd stilling, som om den foregikk på det høyeste av alle fjell. Og hvor befant Esekiel seg i tempelsynet? Han var «på et meget høyt fjell», der han så Jehovas hus. (Esek 40:2) Esekiels syn bekreftet på denne måten at den rene tilbedelse skulle bli gjenopprettet.

17. Gi en kort oversikt over Esekiel, kapitlene 40 til 48.

¹⁷ La oss få en kort oversikt over det Esekiel så og hørte, slik det er beskrevet i kapitlene 40 til 48. Han fulgte med mens engelen målte portbygningene, muren, forgårdene og selve tempelbygningen. (Esek 40 til 42) Så skjedde det noe helt spesielt: Jehova kom til templet! Jehova ga rettledning til sitt ulydige folk, til prestene og til høvdingene. (Esek 43:1–12; 44:10–31; 45:9–12) Esekiel så en elv som rant ut fra helligdommen. Den var livgivende og førte med seg velsignelser på sin vei mot Dødehavet, som den rant ut i. (Esek 47:1–12) Han så også at landet ble delt opp i nøyaktig oppmålte områder, og at senteret for den rene tilbedelse var midt i landet. (Esek 45:1–8; 47:13 til 48:35) Hvilket budskap var det som ble formidlet? Det er tydelig at Jehova forsikret sitt folk om at den rene tilbedelse skulle bli gjenopprettet og få en opphøyd stilling. Han skulle velsigne sitt tempel ved selv å være til stede der, og han skulle la det strømme ut velsignelser fra dette templet. Alt dette ville virke helbredende og livgivende og skape ro og orden i det gjenoppbygde landet.

18. Skulle tempelsynet oppfattes bokstavelig? Forklar.

¹⁸ For det andre: Skulle synet oppfattes bokstavelig? Nei. Esekiel og de andre bortførte jødene som han beskrev synet for, forsto sannsynligvis med en gang at det ikke skulle  oppfattes bokstavelig. Hvorfor? Husk at Esekiel så at dette templet lå «på et meget høyt fjell». Det stemte overens med Jesajas profeti, men det passet ikke med plasseringen av det bokstavelige templet. Salomos tempel hadde ligget på Moria-fjellet i Jerusalem, og det var der templet en dag skulle bli gjenoppbygd. Men er Moria-fjellet «et meget høyt fjell»? Nei. Det er faktisk omgitt av andre fjell som er like høye eller enda høyere. En annen faktor er at det tempelkomplekset Esekiel så, var enormt stort. Grunnarealet, som var omgitt av en mur, var for stort til at hele dette komplekset kunne ligge på Moria-fjellet. Det ville heller ikke ha vært plass til det innenfor bymurene rundt det Jerusalem som fantes på Salomos tid. Jødene i eksil ville selvfølgelig heller ikke forvente at en bokstavelig elv skulle flyte ut fra tempelhelligdommen, renne ut i Dødehavet og gjøre det livløse vannet friskt. Enda en faktor er at man i det fjellendte landskapet i det lovte land ikke ville kunne trekke rette, parallelle grenser mellom stammenes områder, slik det blir gjort i synet. Det er altså tydelig at synet ikke skulle oppfattes bokstavelig.

19–21. Hvilken virkning ønsket Jehova at Esekiels syn skulle ha på folket, og hvorfor reagerte de kanskje slik?

¹⁹ For det tredje: Hvilken virkning var det meningen at synet skulle ha på Esekiels landsmenn? Når folket tenkte over  Jehovas høye normer for ren tilbedelse, burde det få dem til å skamme seg over alt det de hadde gjort. Jehova sa til Esekiel at han skulle ‘beskrive templet for Israels hus’. Esekiel skulle beskrive templet så nøyaktig at israelittene så å si kunne «studere planen over byggverket». Hvorfor skulle folket grunne over dette templet? Som vi har vært inne på, var det ikke for at de skulle bygge det. Nei, som Jehova sa, var det for at de skulle «skamme seg over sine synder». – Les Esekiel 43:10–12.

²⁰ Hvorfor ville dette synet kanskje røre ved samvittigheten til oppriktige mennesker og få dem til å skamme seg? Legg merke til hva som ble sagt til Esekiel: «Menneskesønn, følg med, bruk øynene, og lytt nøye til alt det jeg forteller deg om forskriftene og lovene for Jehovas tempel.» (Esek 44:5) Gang på gang hørte Esekiel om forskrifter og lover og om hvordan ting skulle gjøres. (Esek 43:11, 12; 44:24; 46:14) Esekiel ble også mange ganger minnet om Jehovas normer – til og med normen for hvor lang en alen var, og normen for nøyaktige vekter. (Esek 40:5; 45:10–12; jevnfør Ordspråkene 16:11.) Esekiel bruker faktisk de hebraiske ordene for «mål» og «å måle» over 50 ganger i dette synet.

²¹ Mål, vekter, lover og forskrifter – hva var det Jehova ville fortelle sitt folk? På en kraftfull måte ville han tydeligvis minne dem om denne viktige sannheten: Ingen andre enn Jehova fastsetter normene for ren tilbedelse. De som hadde sluttet å følge disse normene, måtte skamme seg. Men hvilke trekk ved synet kunne lære jødene dette? I neste kapittel skal vi se på noen konkrete eksempler. Det vil hjelpe oss til å se tydeligere hva dette storslagne synet betyr for oss i dag.