Ordet «sjel» i Bibelen er en oversettelse av det hebraiske ordet nẹfesj og det greske ordet psykhẹ. Det hebraiske ordet betyr bokstavelig «en pustende skapning», og det greske ordet betyr «et levende vesen». a Sjelen er derfor hele skapningen, ikke noe inni oss som lever videre når kroppen dør. Bibelen viser tydelig at menneskesjelen er hele personen. Her er noen eksempler:

•   Bibelen sier i forbindelse med at Jehova Gud skapte det første mennesket, Adam, at «mennesket ble til en levende sjel». (1. Mosebok 2:7, Norsk Bibel 88/07) Adam fikk ikke en sjel – han ble en levende sjel, en person.

•   Bibelen sier at sjelen kan arbeide, lengte etter mat, spise, adlyde lover og røre ved en død kropp. (3. Mosebok 5:2; 7:20; 23:30; 5. Mosebok 12:20; Romerne 13:1) Alt dette er ting som involverer hele personen.

Er sjelen udødelig?

 Nei, sjelen kan dø. Det er mange vers i Bibelen som viser at sjelen kan dø. Her er noen eksempler:

•   «Den sjel som synder, den skal dø.» – Esekiel 18:4, 20, Bibelen – Guds Ord (2007).

•   I det gamle Israel var straffen for de mest alvorlige overtredelsene at ‘sjelen skulle utryddes’. (2. Mosebok 12:15, 19, Bibelen – Guds Ord [2007]; 3. Mosebok 7:20, 21, 27; 19:8) Personen skulle «sannelig dø». – 2. Mosebok 31:14, Bibelen – Guds Ord (2007).

•   I noen skriftsteder blir det bokstavelige uttrykket «død sjel» brukt om liket etter at en person er død. (3. Mosebok 21:11, fotnote; 4. Mosebok 6:6, fotnote) I andre bibeloversettelser blir dette riktignok gjengitt med «noen som er død» eller «noe lik», men den opprinnelige hebraiske teksten bruker ordet nẹfesj, eller «sjel».

«Sjel» kan bety «liv»

 I Bibelen blir «sjel» også brukt som et synonym for «liv». I Job 33:22, for eksempel, blir det hebraiske ordet for «sjel» (nẹfesj) brukt som en parallell til «liv». I tråd med dette viser Bibelen at en persons sjel, eller liv, kan settes i fare eller mistes. – 2. Mosebok 4:19; Dommerne 9:17; Filipperne 2:30.

 Det at ordet for «sjel» brukes på denne måten, hjelper oss til å forstå vers der det sies at sjelen «var i ferd med å gå ut» eller «dro bort» eller «forlot henne». (1. Mosebok 35:18; Norsk Bibel 88/07; Bibelen – Guds Ord [2007]) Denne billedlige uttrykksmåten sikter til at personens liv er i ferd med å ta slutt. I andre bibeloversettelser blir denne delen av 1. Mosebok 35:18 gjengitt slik: «Livet ebbet ut», og: «Hun utåndet.» – Det Norske Bibelselskaps oversettelser av 2011 og 1978/85.

Hvor troen på en udødelig sjel kommer fra

 Kristne kirkesamfunn som tror på en udødelig sjel, har ikke fått denne læren fra Bibelen, men fra gammel gresk filosofi. Encyclopædia Britannica sier: «Når Bibelen omtaler sjelen, knyttes den til pust, og det lages ikke noe skille mellom den overjordiske sjelen og den fysiske kroppen. Kristne forestillinger om en dikotomi [todeling] mellom kropp og sjel kommer fra oldtidens grekere.»

 Gud godkjenner ikke at man blander hans lære med menneskelige filosofier, for eksempel troen på en udødelig sjel. Bibelen kommer isteden med denne advarselen: «Pass på: Det vil kanskje være noen som vil føre dere bort som sitt bytte ved den filosofi og det tomme bedrag som er i samsvar med menneskers tradisjon.» – Kolosserne 2:8.