Tidligere trodde forskere at kolibriens tunge hentet nektar ved hjelp av kapillæreffekten – naturkrefter som får væske til å flytte seg oppover tynne rør. Men nyere studier har vist at fuglen bruker en metode som er mye mer effektiv, en metode som kalles «væskefelle».

 Tenk over dette: Når kolibrien stikker tungen inn i nektaren, splittes tungen horisontalt, slik at det dannes to spisser. Langs begge spissene går det en rille. Rillene er i virkeligheten lukkede åpninger. Når tungen stikkes inn i nektaren, åpnes rillene, og tungespissene brer seg ut, slik at fuglen kan fange nektaren i rillene – den suger den ikke opp som gjennom et sugerør. Når tungen trekkes tilbake, skjer det motsatte: Tungespissene lukkes, med nektaren fanget inni.

 Hele prosessen tar «mindre enn et tiendedels sekund», sier forskerne Alejandro Rico-Guevara, Tai-Hsi Fan og Margaret Rubega. De sier også: «Tungen er en dynamisk væskefelle som forandrer … form dramatisk når den beveger seg inn i og ut av væsker.»

 Den lille fuglen bruker ikke noe av sin dyrebare energi for å få til dette. Tungespissene brer seg ut og lukker seg som en reaksjon på kompliserte krefter som påvirker dem når de går inn i og ut av væsken.

 Fordi kolibriens tunge er en så effektiv væskefelle, mener forskere at de kan bruke det de lærer av den, innen medisin og robotikk og på andre områder. Kanskje den også kan bidra til design av utstyr som kan brukes til å samle opp oljesøl og andre væsker.

 Hva mener du? Har kolibriens avanserte tunge blitt til ved evolusjon? Eller står det en Designer bak?