En ny dom fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har ytterligere styrket rettighetene til unge menn som av samvittighetsgrunner nekter militærtjeneste. I sin dom i saken Adyan and Others v. Armenia, som ble kunngjort den 12. oktober 2017, fastsetter EMD en presedens for hva slags alternativ tjeneste som skal tilbys denne gruppen.

I mange år anerkjente ikke EMD samvittighetsnekteres rettigheter, og mange ble derfor forfulgt og fengslet. Domstolen endret imidlertid standpunkt i 2011, med dommen i saken Bayatyan v. Armenia, hvor det ble slått fast at retten til samvittighetsnekting er en grunnleggende rettighet. I den nyere dommen i Adyan-saken blir det sagt at samvittighetsnektere har rett til å få tilbud om en alternativ tjeneste som virkelig er av sivil art, og som ikke er et straffetiltak.

Et tilbakeblikk på kampen for samvittighetsnekting i Armenia viser hvordan EMDs gunstige avgjørelser i Bayatyan-saken, Adyan-saken og andre saker har ført til en stor forandring i måten myndighetene behandler samvittighetsnektere på.

Ikke et alternativ, men en straff. Da Armenia sluttet seg til Europarådet i 2001, hadde landet forpliktet seg til å vedta en lov om siviltjeneste som er på linje med europeiske normer, det vil si en siviltjeneste som ikke er underlagt militær kontroll, og som ikke er så langvarig at den må anses for å være et straffetiltak. Landet samtykket også i å benåde alle samvittighetsnektere. * Men Armenia hadde ennå ikke innfridd dette løftet da Vahan Bajatjan, som er et av Jehovas vitner og er samvittighetsnekter, ble innkalt til militærtjeneste. I 2002 ble han dømt og satt i fengsel fordi han nektet å utføre militærtjeneste i et Armenia som ikke hadde noen ordning for siviltjeneste. I 2003 klaget Bajatjan Armenia inn for EMD. Han hevdet at landet krenket hans rett til samvittighetsfrihet og religionsfrihet da han ble straffet med fengsel.

Et mangelfullt alternativ – og deretter straff. I 2004 vedtok Armenia en lov om siviltjeneste, og mange unge Jehovas vitner godtok denne tjenesten som et alternativ til militærtjeneste. Men etter at de var blitt innrullert, ble de klar over at ordningen var underlagt militæret og ikke sivile myndigheter. Dermed leverte de oppsigelse og forlot de oppgavene de hadde fått. For dette ble de arrestert og tiltalt, og noen av dem ble idømt fengselsstraffer. I mai 2006 leverte Hajk Khatsjatrjan og 18 andre Jehovas vitner som var samvittighetsnektere, en klage til EMD hvor de hevdet at denne lovstridige rettsforfølgelsen krenket rettighetene deres. *

Flere år uten framskritt. Det gikk flere år uten at Armenia tok noe initiativ til å endre sin lovgivning om siviltjeneste. Jehovas vitner fortsatte å avvise den mangelfulle siviltjenesteordningen, og myndighetene fortsatte å sette dem i fengsel. Mellom 2004 (da loven om siviltjeneste ble vedtatt) og 2013 (da loven ble endret) ble 317 Jehovas vitner idømt fengselsstraffer på mellom 24 og 36 måneder.

I løpet av denne perioden var det liten framgang å spore på dette området hos EMD. I 2009 behandlet EMD Bajatjans klage, hvor det ble hevdet at hans rett til å nekte militærtjeneste var beskyttet av artikkel 9 i Den europeiske menneskerettskonvensjon, siden den garanterer retten til samvittighetsfrihet og religionsfrihet. EMD følte seg imidlertid forpliktet til å følge sin flere tiår gamle rettspraksis. Domstolen resonnerte fremdeles som så at hvert enkelt land først måtte velge om det skulle anerkjenne retten til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner, og at artikkel 9 bare garanterte frihet fra rettsforfølgelse av militærnektere hvis landet anerkjente denne retten. Fordi denne rettforståelsen så ut til å være i strid med de rådende internasjonale normene når det gjaldt samvittighetsnekting, anmodet Bajatjans advokater om at saken ble vurdert av EMDs storkammer.

Et gjennombrudd. Vendepunktet kom da EMDs storkammer gjorde en ny vurdering av Bajatjans klage. Den 7. juli 2011 gjorde EMD det for første gang klart at artikkel 9 i konvensjonen fastslår at man har rett til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner. Domstolen resonnerte som så at konvensjonen er «et dynamisk instrument», og at man i tolkningen av den må ta i betraktning den rettsforståelsen som gradvis utvikler seg, og som har frambrakt «en praktisk talt generell konsensus i dette spørsmålet både i Europa og utenfor Europas grenser». I tillegg til at storkammerets avgjørelse løftet opp retten til samvittighetsnekting i Europa, påla den Armenia å tilby samvittighetsnektere et reelt alternativ til militærtjeneste.

«Motstand mot militærtjeneste som er motivert av en alvorlig og uoverstigelig konflikt mellom plikten til å tjene i militæret og en persons samvittighet eller dype, ekte religiøse eller øvrige livssyn, utgjør en overbevisning eller et livssyn som er tilstrekkelig troverdig, alvorlig, konsistent og viktig til å utløse garantiene i artikkel 9.» – Bayatyan v. Armenia [GC], nr. 23459/03, § 110, EMD 2011

Mangelen på et reelt alternativ til militærtjeneste fremdeles et problem. Sommeren 2011 ble fire armenske Jehovas vitner, deriblant Artur Adjan, dømt og fengslet fordi de nektet å utføre siviltjeneste som var underlagt militæret. De klaget saken inn for EMD og hevdet at Armenia hadde krenket rettighetene deres, ettersom det alternativet som Armenia hadde tilbudt siden 2004, var i strid med europeiske normer og uforenelig med samvittigheten deres.

Problemet knyttet til militær kontroll over siviltjeneste vedvarer. Den 27. november 2012 offentliggjorde EMD sin dom i saken Khachatryan and Others v. Armenia, som gjaldt de 19 Jehovas vitner som hadde sluttet i siviltjenesten fordi den var underlagt militær og ikke sivil kontroll. EMD sa i dommen at det at vitnene ble tiltalt og fengslet, var lovstridig. Selv om dommen nevnte at klagerne hadde pekt på det problematiske i at siviltjenesteordningen var underlagt militæret, traff ikke retten noen avgjørelse på dette punktet i Khachatryan-saken.

Et reelt alternativ. Sommeren 2013 endret Armenia loven for å innføre en reell siviltjeneste, slik landet hadde gitt løfte om i 2001. Innen oktober 2013 var de fleste vitnene i armenske fengsler sluppet fri. Noen få som nesten hadde sonet ferdig fengselsstraffen sin, valgte imidlertid å sone ferdig. Siden da har de som av samvittighetsgrunner nekter å utføre militærtjeneste i Armenia, fått tilbud om å utføre siviltjeneste.

Disse to EMD-dommene – i Bayatyan-saken og i Khachatryan-saken – gjør det klart at retten til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner er en grunnleggende rettighet som armenske myndigheter må respektere. EMD unnlot imidlertid å fastslå at siviltjenesteordningen ikke skal være underlagt militærets kontroll og tilsyn.

Dette hullet ble tettet da EMD offentliggjorde sin dom i saken Adyan and Others vs. Armenia den 12. oktober 2017. I Adyan-dommen framførte EMD følgende resonnement: Fordi retten til å nekte militærtjeneste er beskyttet, er Armenia forpliktet til å tilby samvittighetsnektere et akseptabelt alternativ til militærtjeneste som følger europeiske standarder. Siviltjenesteordningen kunne ikke være underlagt militærets kontroll og tilsyn og kunne ikke bære preg av å være en straff. EMD tilkjente mennene erstatning for at de var blitt straffet for å ha avvist den mangelfulle siviltjenesteordningen.

«Domstolen mener at den retten til samvittighetsnekting som er garantert under artikkel 9 i Konvensjonen, ville være illusorisk hvis en stat skulle få organisere og implementere sin ordning for alternativ tjeneste på en måte som unnlot å tilby – i lovs form eller i praksis – et alternativ til militærtjeneste som virkelig var av sivil art, og som ikke virket avskrekkende eller bar preg av å være en straff». – Adyan and Others v. Armenia, nr. 75604/11, § 67, EMD 2017

Pr. januar 2018 har 161 menn i Armenia fullført sin siviltjeneste, og for tiden er det 105 menn som utfører siviltjeneste. Både Jehovas vitner og de myndighetsorganene som fører tilsyn med siviltjenesten, er godt fornøyd med hvordan ordningen fungerer. Den dekker reelle behov i samfunnet samtidig som den er akseptabel for de mennene som ønsker en alternativ plikttjeneste. Den fjerner dessuten det som har vært et menneskerettsproblem i Armenia.

André Carbonneau, en av de advokatene som representerte Jehovas vitner i Armenia, roser myndighetene for at de har funnet en løsning på saken. Han sier: «Når vi ser tilbake på EMD-dommene mot Armenia, ser vi hvordan det har vært framgang i dette spørsmålet siden Bayatyan-dommen i 2011. Khachatryan-dommen og Adyan-dommen baner vei for et sterkt vern av siviltjeneste fri for militær innblanding. Vi håper at andre land som mangler en ordning for siviltjeneste som virkelig er sivil, legger merke til hvordan Armenia har lyktes med å innføre en alternativ tjeneste som både er akseptabel for samvittighetsnektere og fungerer til samfunnets beste.»

1. 12. oktober 2017

   EMD offentliggjør sin dom i saken Adyan and Others v. Armenia

2. Januar 2014

   De første Jehovas vitner som er innrullert i den nye siviltjenesteordningen, begynner i sin tjeneste

3. 12. november 2013

   For første gang på over 20 år er det ingen Jehovas vitner som sitter i fengsel på grunn av samvittighetsnekting

4. 8. juni 2013

   Armenia vedtar endringer i loven om siviltjeneste; disse trer i kraft i oktober 2013

5. 27. november 2012

   EMD offentliggjør sin dom i saken Khachatryan and Others v. Armenia

6. 10. januar 2012

   EMD følger Bayatyan-dommen i sakene Bukharatyan v. Armenia og Tsaturyan v. Armenia og konkluderer med at Armenia har krenket artikkel 9 ved å fengsle Jehovas vitner

7. 7. juli 2011

   I saken Bayatyan v. Armenia avgjør EMDs storkammer med 16 stemmer mot 1 at retten til samvittighetsfrihet (artikkel 9 i Den europeiske menneskerettskonvensjon) er blitt krenket, og denne dommen beskytter dermed samvittighetsnekteres rettigheter

8. 27. oktober 2009

   EMD offentliggjør sin dom i saken Bayatyan v. Armenia, hvor det blir sagt at artikkel 9 i Den europeiske menneskerettskonvensjon ikke gjelder samvittighetsnekting. Saken blir klaget inn for EMDs storkammer

9. 2004

   Armenia vedtar en lov om en siviltjenesteordning som er underlagt militært tilsyn

10. 2001

    Armenia forplikter seg til å vedta en lov om siviltjeneste