Den 25. mai 2023 er det 30 år siden Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) traff sin avgjørelse i saken Kokkinakis v. Greece, en avgjørelse som ifølge juridiske eksperter er en av de viktigste denne domstolen har truffet. Dette var første gang EMD dømte et land skyldig i å ha krenket religionsfriheten. Siden 1993 har denne avgjørelsen hatt stor betydning når det gjelder å beskytte religionsfriheten i de 46 medlemslandene i Europarådet. Ettersom mektige regjeringer, for eksempel i Russland, angriper vår rett til fritt å snakke med andre om vår tro, er den presedens som Kokkinakis-avgjørelsen har skapt, mer og mer relevant.

Den dag i dag viser Europarådets offisielle nettsted til Kokkinakis-saken når den beskriver hvordan Den europeiske menneskerettskonvensjon beskytter folks rettigheter. Jusstudenter lærer om saken, og det blir vist til den i klager som blir sendt inn til EMD.

Kokkinakis-avgjørelsen er kjent for å vise at «det å vitne i ord og gjerning henger nøye sammen med det å ha en religiøs overbevisning». Den slo fast at «friheten til å gi uttrykk for sin religiøse tro … i prinsippet innbefatter retten til å prøve å overbevise sin neste, for eksempel gjennom ‘undervisning’».

Dommer De Meyer, en av de ni dommerne i EMD som behandlet saken, forklarte i sin uttalelse: «Proselyttvirksomhet, definert som ‘iver etter å spre troen’, kan ikke som sådan være straffbart: det er en måte – helt lovlig i seg selv – å ‘gi uttrykk for sin religion på’.»

Denne historiske avgjørelsen markerte slutten på en juridisk kamp som bror Minos Kokkinakis hadde kjempet i et halvt århundre. Greske myndigheter arresterte Minos i 1938 for å ha brutt en lov som den greske diktatoren Ioannis Metaxas hadde innført, og som gikk ut på at det var ulovlig å forkynne for andre. Minos, som var 30 år den gangen, var den første av 19 147 Jehovas vitner som ble arrestert på grunnlag av den loven fra 1938 til 1992. I de tiårene ble Jehovas vitner også utsatt for trakassering, fysisk vold og annen dårlig behandling.

Minos lot seg ikke skremme, men fortsatte å forkynne. Det førte til at han ble arrestert over 60 ganger, ble stilt for greske domstoler 18 ganger, satt over seks år i fangenskap i fengsler og på straffeøyer og måtte betale bøter flere ganger.

Til slutt, i 1993, frikjente EMD Minos, som da var 84 år, og avgjorde at Hellas hadde krenket hans religionsfrihet. EMD dømte Hellas til å gi Minos erstatning for de mange årene han hadde vært offer for urettferdig behandling, og til å betale saksomkostningene hans. Minos bodde de siste årene av sitt liv på Kreta. Han døde i 1999, 90 år gammel.

Dommer De Meyer erklærte at Minos ikke var en kriminell, men «ble dømt skyldig bare for å ha vist en slik iver, uten å ha gjort noe som helst galt».

Philip Brumley, juridisk rådgiver for Jehovas vitner, sier om hvordan denne viktige avgjørelsen berører rettssaker i dag: «Kokkinakis-avgjørelsen stadfestet retten til å fredelig snakke med andre om det man tror på. Det er den EMD-avgjørelsen angående religionsfrihet som blir mest sitert og mest henvist til, til og med utenfor Europa.»

Vi gir Jehova æren for den store seieren i Kokkinakis-saken og for den presedens som den har skapt. Vi takker ham for hans visdom og veiledning i vårt arbeid med å «forsvare og juridisk sett grunnfeste det gode budskap». – Filipperne 1:7.