WARSZAWA, Polen – Den 27. januar 2015 kommer tusener til å markere 70-årsdagen for frigjøringen av Auschwitz, en av de tyske nazistenes konsentrasjons- og dødsleirer. I denne beryktede leiren, som først og fremst ble brukt for å utrydde etniske grupper som nazistene hadde utpekt som uønskede, ble også Jehovas vitner av forskjellige nasjonaliteter, deriblant tyskere, utsatt for systematisk forfølgelse.

Det er det statlige museet Auschwitz-Birkenau og det internasjonale Auschwitz-rådet som organiserer arrangementet. Det er ventet at Polens president, Bronisław Komorowski, vil være til stede, og en rekke land verden over sender offisielle delegasjoner. Markeringen vil bli direktesendt på Internett.

Auschwitz ligger i utkanten av Oświęcim, en polsk by som nazistene annekterte under den andre verdenskrig. Til å begynne med var Auschwitz en tysk konsentrasjonsleir med omkring 700 polske fanger som kom dit i juni 1940. Dette ble raskt et enormt anlegg med over 40 leirer og underleirer. I de fire gasskamrene i Auschwitz-Birkenau var det hver dag så mange som 20 000 som mistet livet. Minst 1,1 millioner mennesker, deriblant over 400 Jehovas vitner, ble sendt til Auschwitz i løpet av de nesten fem årene leiren var i drift.

Auschwitz-Birkenau-museet opplyser: «I litteraturen om konsentrasjonsleiren Auschwitz’ historie blir de Jehovas vitner (i leirens arkiver kalt bibelforskere) som var fanger her på grunn av sin religiøse overbevisning, bare så vidt nevnt. Disse fangene fortjener større oppmerksomhet, på grunn av den måten de klarte å holde fast ved sine moralprinsipper på under de forholdene som rådde i leiren.» Dokumenter i museets arkiver viser at Jehovas vitner var noen av de første fangene som ble sendt til Auschwitz, og av de flere hundre Jehovas vitner som ble sendt dit, døde over 35 prosent der.

Nazistyret gikk inn for å sette en stopper for Jehovas vitners virksomhet så tidlig som i 1933 og forbød organisasjonen i hele Tyskland. Vitnenes moralprinsipper og levemåte var ikke forenelig med nazistisk ideologi. Vitnene ville for eksempel ikke bruke den obligatoriske hilsenen «Heil Hitler!», for i deres øyne var det å hylle Hitler det samme som å være illojal mot Gud. De nektet også å utføre noen som helst oppgaver som hadde tilknytning til militæret, et standpunkt som regimet betraktet som statsfiendtlig. «Det å nekte å utføre militærtjeneste var ensbetydende med å bli sendt til en konsentrasjonsleir», forteller Andrzej Szalbot, som ble arrestert i 1943 og sendt til Auschwitz bare 19 år gammel. Jehovas vitner ble lovt frihet med en gang hvis de underskrev et dokument der de meldte seg ut av organisasjonen og erklærte at den drev med vranglære. Szalbot nektet å skrive under.

I nazistenes offisielle dokumenter blir Jehovas vitner betegnet med forkortelsen IBV, som stod for Internationale Bibelforscher-Vereinigung (Den Internasjonale Bibelstudieforening), det offisielle tyske navnet på organisasjonen deres. Nazistene forlangte at vitnene bar en fiolett trekant på fangedrakten. Men dette symbolet hjalp faktisk vitnene til å kjenne igjen sine trosfeller i leiren. Hver kveld før navneoppropet møttes de for å støtte hverandre. Det ble også organisert hemmelige møter for å drøfte Bibelen med fanger som vitnenes vennlighet og tro hadde gjort inntrykk på. Det var ganske mange fanger som ble Jehovas vitner mens de var i Auschwitz-leirene.

Om morgenen lørdag 27. januar 1945 kom Sovjetunionens Røde armé fram til Oświęcim. Klokken tre om ettermiddagen hadde de sovjetiske styrkene befridd omkring 7000 fanger fra Auschwitz 1, Auschwitz 2 (Birkenau) og Auschwitz 3 (Monowitz).

Stanisław Zając, et av Jehovas vitner, var blant de titusener som nazistene tvang til å evakuere Auschwitz-leirene da de skjønte at Den røde armé nærmet seg. Han og rundt 3200 andre fanger ble sendt av gårde fra underleiren i Jaworzno og slet seg gjennom dyp snø under den beryktede dødsmarsjen. Det var anslagsvis færre enn 2000 som overlevde den tre dager lange marsjen til Blechhammer, en av Auschwitz’ underleirer som lå avsides til ute i skogen. I sine memoarer fortalte Zając om de kamphandlingene som pågikk mens han og andre fanger gjemte seg i leiren: «Vi kunne høre tanks kjøre forbi, men ingen turte å gå og se hvem de tilhørte. Om morgenen viste det seg at de var russiske. ... Den russiske hæren fylte den store rydningen [i skogen], og mitt mareritt i konsentrasjonsleirene endte der.»

Den 27. januar i år vil 70-årsdagen for frigjøringen av Auschwitz bli markert med konferanser og utstillinger i en rekke byer verden over.

Mediekontakter:

Internasjonalt: J.R. Brown, Office of Public Information, tlf. +1 718 560 5000

Polen: Ryszard Jabłoński, tlf. +48 608 555 097

Tyskland: Wolfram Slupina, tlf. +49 6483 41 3110