8. SEPTEMBER 2017
SØR-KOREA
Håp om at Sør-Korea vil anerkjenne retten til samvittighetsnekting
Etter den offentlige høringen ved forfatningsdomstolen i juli 2015 har det sørkoreanske samfunnet fått et stadig mer velvillig syn på dem som av samvittighetsgrunner nekter å utføre militærtjeneste. Dette har skjedd til tross for at denne domstolen ennå ikke har truffet en avgjørelse, og at det ikke er vedtatt et nytt lovverk. Uttalelser fra lavere domstoler, offentligheten, det juridiske miljøet og nasjonale og internasjonale menneskerettskomiteer støtter en løsning der man ikke blir straffet for å bruke samvittighetsfriheten.
Usedvanlig holdningsendring ved domstolene
I uken fra 7. august 2017 ble sju unge menn som var stilt for retten fordi de av samvittighetsgrunner hadde nektet å gjøre militærtjeneste, funnet ikke skyldige. Den utviklingen som har skjedd den siste tiden, er usedvanlig. I løpet av Sør-Koreas juridiske historie har mer enn 19 000 samvittighetsnektere blitt domfelt. I bare 42 tilfeller har den tiltalte i denne typen saker blitt funnet ikke skyldig, og 38 av disse avgjørelsene har kommet siden mai 2015 – 25 av dem i 2017.
Noen domstoler har utsatt rettssaker i påvente av forfatningsdomstolens avgjørelse. Dette har ført til at tallet på ventende rettssaker om samvittighetsnekting har økt. Advokaten Du-jin Oh, som har representert mange samvittighetsnektere, forteller at det nå er mer enn fem ganger så mange ventende rettssaker av denne typen enn det var for bare få år siden.
Det økende antallet «ikke-skyldig»-avgjørelser ved førsteinstansdomstoler (6 i 2015, 7 i 2016 og 25 i 2017) og det økende etterslepet av ventende rettssaker (et gjennomsnitt på 100 har vokst til over 500) vitner om en holdningsendring hos juristene ved Sør-Koreas domstoler.
Mange iakttakere ser en holdningsendring blant jurister ved Sør-Koreas domstoler. I forbindelse med «ikke skyldig»-avgjørelsene har mange domstoler bemerket at det å straffe samvittighetsnektere når det mangler et opplegg for siviltjeneste, er i strid med grunnloven, som garanterer samvittighetsfrihet. Andre har slått fast at militærnekting av samvittighetsgrunner er en «legitim grunn» til å nekte militærtjeneste, noe vernepliktsloven gir adgang til.
Folkemeningen
Selv om folkemeningen ikke er den avgjørende faktor når det gjelder å anerkjenne og beskytte menneskerettigheter, har forsvarsdepartementet brukt mangelen på bred støtte i befolkningen som grunn for ikke å ville ta noen beslutning i denne saken. Men folk er i ferd med å forandre mening. I en meningsmåling i 2005 var det bare 10 prosent av dem som ble spurt, som var enige i at man må anerkjenne retten til samvittighetsnekting. Men en meningsmåling i mai 2016 viste at 70 prosent av dem som ble spurt, stilte seg positive til det å innføre siviltjeneste som et alternativ til militærtjeneste. Og i juli 2016 viste en meningsmåling blant medlemmer av Seoul advokatforening at mer enn 80 prosent stilte seg positive til dette alternativet.
Uttalelser og avgjørelser fra menneskerettsorganisasjoner
Sør-Koreas nasjonale menneskerettskommisjon (NHRC) så at de endrede holdningene i Sør-Korea hadde fått noen lovgivere til å foreslå innføring av siviltjeneste – og det i tre forskjellige lovforslag som nasjonalforsamlingen skulle behandle i den perioden som startet i juni 2017. NHRC merket seg uttalelser og avgjørelser fra det internasjonale samfunn som anbefalte et slikt tiltak, og undersøkte så i hvilken grad lovforslagene var i samsvar med internasjonale normer for siviltjeneste. NHRCs konklusjoner om et opplegg for siviltjeneste som følger internasjonale normer, og som er akseptable for Jehovas vitner og andre, ble lagt fram for Sør-Koreas regjering.
Et løfte og en skriftlig anmodning
Da Jae-in Moon ble innsatt som president den 10. mai 2017, hadde han med seg sin erfaring som menneskerettsadvokat, og han ga dette løftet: «Samvittighetsfrihet er blant de grunnleggende rettighetene som rangerer høyest i grunnloven. Jeg lover derfor å innføre alternativ tjeneste og å få slutt på den nåværende praksis med å fengsle samvittighetsnektere.»
Den 11. august 2017 overleverte en delegasjon som representerte 904 samvittighetsnektere, en skriftlig anmodning til den nye presidenten der de ba regjeringen om å anerkjenne retten til samvittighetsnekting ved å løslate dem som sitter fengslet, og ved å innføre et opplegg for siviltjeneste. Anmodningen var fra de 360 samvittighetsnekterne som på det daværende tidspunktet sonet en fengselsstraff, og fra de 544 som var innkalt til rettssaker ved domstoler på ulike nivåer.
En mulighet til å skape en milepæl i menneskerettighetenes historie
Hyun-soo Kim, en av dem som stilte seg bak den skriftlige anmodningen, sa dette om hva den betyr for ham: «Jeg ser fram til at det blir innført en alternativ tjeneste som er i harmoni med internasjonale normer, en ren siviltjeneste, som ikke er underlagt militæret på noen måte. Jeg er villig til å utføre samfunnsnyttige tjenester, være med på å gi nødhjelp og gjøre hva som helst jeg blir bedt om. Det ville være en glede å gi noe tilbake til samfunnet.»
Jehovas vitner og andre er glade for å se den holdningsendringen som kanskje kan bidra til å forandre en policy som har medført at tusener av menn gjennom sju tiår har blitt straffet. Vitnene er takknemlige for at president Moon, medlemmer av nasjonalforsamlingen og jurister ved Sør-Koreas domstoler har stilt seg positive til å respektere og ta hensyn til dem som av samvittighetsgrunner nekter militærtjeneste.