Hopp til innhold

9. FEBRUAR 2016
SØR-KOREA

FNs menneskerettighets­komité anmoder Sør-Korea om å anerkjenne retten til militærnekting av samvittighetsgrunner

FNs menneskerettighets­komité anmoder Sør-Korea om å anerkjenne retten til militærnekting av samvittighetsgrunner

Etter at FNs menneskerettighetskomité hadde gått grundig igjennom den måten Sør-Korea har behandlet slike saker på i årenes løp, la den fram sin sluttrapport den 3. november 2015. Komiteen bekreftet at myndighetene i Sør-Korea har tatt positive skritt når det gjelder menneskerettighetene, men påpekte at de ikke hadde gjennomført komiteens tidligere avgjørelser i forbindelse med militærnekting av samvittighetsgrunner.

Rett til samvittighetsfrihet og religionsfrihet

Selv om militærnekting av samvittighetsgrunner er internasjonalt anerkjent som en grunnleggende menneskerettighet, fortsetter Sør-Korea å straffe dem som nekter å utføre militærtjeneste av samvittighetsgrunner. Siden 1950 har myndighetene dømt over 18 000 Jehovas vitner til nesten 36 000 år i fengsel til sammen.

Rapporten fra FNs menneskerettighetskomité oppfordret myndighetene til –

  • straks å løslate alle som sitter fengslet fordi de nekter militærtjeneste av samvittighetsgrunner

  • å renvaske militærnekterne, gi dem passende erstatning og sørge for at sensitive personopplysninger om dem ikke blir offentliggjort

  • å juridisk anerkjenne militærnekting av samvittighetsgrunner og gi militærnekterne mulighet til å utføre alternativ siviltjeneste

Konvensjonsforpliktelser må oppfylles

Siden 2006 har FNs menneskerettighetskomité kommet med fem erklæringer vedrørende myndighetene i Sør-Korea fordi de har unnlatt å vedta en lov som beskytter retten til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner, og fordi de straffer dem som benytter seg av denne retten. * Menneskerettighetskomiteens siste rapport oppfordret igjen myndighetene til å innføre «passende prosedyrer for å gjennomføre komiteens erklæringer», innbefattet gjennomføring av de erklæringene komiteen allerede har kommet med.

Etter at rapporten ble offentliggjort, innrømmet Seong-ho Lee, leder for den nasjonale menneskerettighetskommisjon i Sør-Korea, at myndighetene hadde krenket de menneskerettighetene som var omtalt i rapporten. Seong-ho Lee kom med en offentlig kunngjøring, hvor han rådet myndighetene til å gjennomføre komiteens anbefalinger. Han konkluderte: «Myndighetene er ansvarlige for å gjennomføre ICCPR [FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter].»

Som en stat som er part i denne konvensjonen, har Sør-Korea forpliktet seg til å beskytte de rettighetene som ICCPR garanterer. FNs menneskerettighetskomité følger med på om ICCPR blir gjennomført, og om retten til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner blir overholdt. Sør-Korea vil derfor fortsette å ha status som en stat som bryter konvensjonen, helt til den gjennomfører komiteens erklæringer og anbefalinger.

Menneskerettighetskomiteens nylige rapport er enda en stemme i det internasjonale protestkoret mot Sør-Koreas behandling av militærnektere. Mange i Sør-Korea og andre land følger nøye med på om myndighetene oppfyller sine forpliktelser.

^ avsn. 10 FNs menneskerettighetskomité kommer med erklæringer når den vurderer om en medlemsstat har brutt de rettighetene som ICCPR garanterer. De fem erklæringene som påpeker at Sør-Korea har brutt artikkel 18, «retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet», er: No. 1321–1322/2004, Yeo-bum Yoon and Myung-jin Choi v. Republic of Korea, November 3, 2006; No. 1593–1603/2007, Eu-min Jung et al. v. Republic of Korea, March 23, 2010; No. 1642–1741/2007, Min-kyu Jeong et al. v. Republic of Korea, March 24, 2011; No. 1786/2008, Jong-nam Kim et al. v. Republic of Korea, October 25, 2012; No. 2179/2012, Young-kwan Kim et al. v. Republic of Korea, October 15, 2014.