Hopp til innhold

17. MARS 2014
TYRKIA

Tyrkia nekter å rette seg etter europeiske normer i forbindelse med militærnekting

Tyrkia nekter å rette seg etter europeiske normer i forbindelse med militærnekting

«Enhver tyrker er født soldat.» Dette ordtaket brukes i skoleundervisning og i politiske taler og innprentes i menn som er innkalt til militærtjeneste. Det er obligatorisk for alle tyrkiske menn å utføre militærtjeneste, og innkallelsen blir ofte feiret. Derfor er det kanskje ikke så overraskende at de tyrkiske myndighetene nekter å anerkjenne den grunnleggende retten til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner.

Tyrkia er et av de få landene i Europarådet som ikke anerkjenner retten til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner

Tyrkia er imidlertid medlem av Europarådet og har vedtatt at Den europeiske menneskerettighetskonvensjon skal være en del av landets lover. Tyrkia har dermed forpliktet seg til å følge europeiske normer. Etter at storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) traff sin avgjørelse i saken Bayatyan mot Armenia, har Tyrkia hatt en formell forpliktelse overfor Europarådet til å anerkjenne retten til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner. Men Tyrkia har nektet å gjøre dette, noe som går ut over landets militærnektere.

De siste 10 årene har 55 Jehovas vitner anmodet de tyrkiske myndighetene om å anerkjenne deres rett til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner. Fordi anmodningene har blitt avvist, har de en rekke ganger blitt tiltalt og ilagt store bøter, og noen av dem har sittet flere år i fengsel. For tiden er det 15 unge Jehovas vitner i Tyrkia som blir tiltalt gang på gang fordi de nekter militærtjeneste.

‘Jeg må følge min samvittighet’

«Jeg synes ikke at en mektig stat skal kunne tvinge meg til å handle i strid med min kristne samvittighet og de ordene inspirert av Gud som står i Jesaja 2:4, og som jeg mener at jeg må adlyde.» Dette velkjente verset, som er inngravert på en mur foran FNs hovedkvarter i New York, sier at folk som er imot krig, skal ‘smi sine sverd om til plogskjær og ikke mer lære å føre krig’. Med disse ordene forklarte Feti Demirtaş, en tyrkisk statsborger som da var 25 år, hvorfor han var villig til å gi avkall på sin frihet og gå i fengsel framfor å tjene i militæret. Som et av Jehovas vitner har Feti en sterk overbevisning om at det er riktig av ham å følge sin samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen. Av den grunn har Feti blitt tiltalt ti ganger og har sittet i fengsel i mer enn halvannet år.

Første gang han ble arrestert, beordret en sersjant ham til å ta på seg en militæruniform, men Feti nektet – han valgte å følge sin samvittighet. Deretter ble han stilt foran 400 menn og fikk på nytt ordre om å ta på seg militæruniformen. Igjen nektet han. Under dette første fengselsoppholdet ble han skjelt ut, sparket i hodet, skuldrene og bena og slått i ansiktet av fengselsvakter.

Da Feti ble arrestert og fengslet for femte gang i april 2006, ble han tvunget av vakter til å kle av seg til undertøyet, så han kunne ta på seg uniformen. Da han ikke ville ta på seg uniformen, låste vaktene ham inne i fire dager. For å få ham til å gi etter lenket de ham med håndjern til en sengestolpe om natten og til fengselsgitteret om dagen. Feti sa: «Jeg var redd om dagen og klarte ikke å sove om natten fordi jeg hadde en reell og konstant frykt for hva slags mishandling jeg ville bli utsatt for neste gang. Selv om jeg var følelsesmessig utmattet på grunn av behandlingen, var jeg fortsatt fast bestemt på å følge min samvittighet.»

Menneskerettighetsdomstolen forsvarer retten til å nekte militæret av samvittighetsgrunner

I 2007 brakte Feti Demirtaş saken sin inn for EMD med den begrunnelse at de tyrkiske myndighetene krenket hans rettigheter da de gav ham fengselsstraff for å nekte militæret. Den 17. januar 2012 avsa EMD en dom i hans favør og fastslo at Feti hadde blitt utsatt for umenneskelig og nedverdigende behandling, noe som påførte ham alvorlig smerte og lidelse. Domstolen fastslo også at retten til å nekte militærtjeneste på grunnlag av en sterk religiøs overbevisning blir beskyttet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. *

Etter domstolens klare dom i saken om militærnekting av samvittighetsgrunner ventet Feti at de tyrkiske myndighetene skulle avslutte den pågående straffeforfølgningen av ham. Og myndighetene betalte ham faktisk 20 000 euro i erstatning og til dekning av saksomkostninger, slik EMD hadde pålagt dem. Men bare fire måneder etter EMD-dommen i saken Feti Demirtaş mot Tyrkia ble han igjen stilt for Tyrkias militærdomstol og dømt til fengsel i to og en halv måned fordi han nektet militærtjeneste. Feti anket dommen, men anken er foreløpig ikke behandlet av militærdomstolen.

FNs menneskerettighetskomité støtter også retten til å nekte militæret av samvittighetsgrunner

Tyrkia har også ignorert direktiver fra FNs menneskerettighetskomité. To Jehovas vitner, Cenk Atasoy og Arda Sarkut, sendte i 2008 inn klager til dette FN-organet med den begrunnelse at de tyrkiske myndighetene krenket deres rettigheter ved å tiltale dem gjentatte ganger fordi de nektet å utføre militærtjeneste. I en erklæring som ble avgitt den 29. mars 2012, sa FNs menneskerettighetskomité at det at mennene «nekter å la seg innkalle til obligatorisk militærtjeneste, skyldes deres religiøse tro», og at «den påfølgende straffeforfølgningen og domfellelsen av dem utgjør en krenkelse av deres samvittighetsfrihet, i strid med artikkel 18, paragraf 1, i [FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter]».

Hvordan har de tyrkiske myndighetene reagert på disse klare direktivene? De forventer fortsatt at disse to militærnekterne skal møte opp når de innkalles til militærtjeneste hver fjerde måned. * Hvis de ikke gjør det, blir de tiltalt og ilagt store bøter.

Jehovas vitner i Tyrkia er fast bestemt på å leve etter Bibelens bud om at man skal elske sin neste. Når de tyrkiske myndighetene innkaller dem til militærtjeneste, må de selv avgjøre hvordan de vil reagere. Feti Demirtaş og andre Jehovas vitner har truffet en personlig avgjørelse om at det å bære våpen er en krenkelse av Bibelens bud og deres egen samvittighet.

Disse unge mennene håper at myndighetene vil innfri sine juridiske forpliktelser. EMD og FNs menneskerettighetskomité venter at de tyrkiske myndighetene vil rette seg etter dommene og retningslinjene til deres organer og anerkjenne retten til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner. Inntil det skjer, går Tyrkia imot Europarådet ved ikke å anerkjenne denne grunnleggende menneskerettigheten.

^ avsn. 10 Dette var ikke EMDs første dom mot Tyrkia når det gjelder militærnekting av samvittighetsgrunner. I november 2011 avsa domstolen en dom i favør av et annet tyrkisk Jehovas vitne, Yunus Erçep, som hadde blitt tiltalt 41 ganger over en periode på 14 år fordi han nektet å tjene i Tyrkias militære styrker.

^ avsn. 14 Myndighetene har nylig begynt å innkalle til militærtjeneste hver tredje måned.